Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
116 treff
Bokmålsordboka
66
oppslagsord
utnytte
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
bruke, dra fordel av, nytte ut
Eksempel
utnytte
naturressursene
;
utnytte
de muligheter som byr seg
misbruke til egen fordel
Eksempel
han
utnytter
de gamle foreldrene økonomisk
Artikkelside
sommertid
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tid på året da det er sommer
Eksempel
den rolige sommertiden
;
kafeen setter bord og stoler ut for servering i
sommertiden
det at tiden er skjøvet en time fram i sommerhalvåret for å utnytte sol- og dagslys bedre
;
motsatt
vintertid
(2)
Eksempel
stille klokka til sommertid
avtalefestet kortere arbeidstid om sommeren
Artikkelside
trekke
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
føre fra et sted til et annet
;
hale
(
2
II)
,
dra
(1)
Eksempel
trekke noen inntil seg
;
trekke for gardinene
;
hesten trakk en vogn etter seg
;
turistene trekker på store kofferter
;
han trakk dyna over seg
flytte seg fra et sted til et annet
Eksempel
trekke seg unna en ubehagelig situasjon
;
folkene trakk inn i huset
;
fotografen bad dem trekke seg litt nærmere hverandre
;
når kvelden kom, likte hun å trekke seg tilbake
ta, suge eller lokke til seg
;
tiltrekke
(1)
Eksempel
trekke pusten
;
naturen trekker turister
;
støvlene
trekker
vann
;
bandet trakk fulle hus overalt på turneen
;
gå ut for å trekke litt luft
ta opp eller fram
Eksempel
trekke kølapp
;
trekke kort fra bunken
;
trekke kniv
dra med seg
;
bringe inn i en situasjon
Eksempel
prøve å trekke med seg flere
;
bli trukket inn i en konflikt
komme fram til
Eksempel
trekke en rask konklusjon
;
trekke en grense mellom jobb og privatliv
;
trekke linjer mellom ulike hendelser
slutte å la gjelde
;
skrote
(2)
Eksempel
trekke tilbake en tillatelse
;
partiet trekker forslaget til ny skattereform
avgjøre ved slump
Eksempel
trekke om hvem som vinner
;
bli trukket ut til være med
nøle mens en snakker
;
dra på det
Eksempel
trekke lenge på noe
;
han trakk litt på det før han svarte
dra fordel av
;
utnytte
(1)
;
jamfør
trekke/dra veksler på
Eksempel
vi må trekke på kompetansen i bedriften
i matlaging: tilberede ved å la råvaren ligge i væske opp mot kokepunktet
Eksempel
trekke
en kopp kaffe
;
pølsene skal trekke noen minutter
redusere mengde eller størrelse
;
subtrahere
Eksempel
trekke
to fra fem
;
bli trukket for mye i skatt
dra i flokk
;
migrere
Eksempel
reinen
trekker
til nye beiteområder
;
fuglene
trekker
sørover om høsten
gi
trekk
(
1
I)
Eksempel
det
trekker
fra døra
;
ovnen
trekker
dårlig
Faste uttrykk
trekke av
trykke på avtrekkeren på skytevåpen
trekke fram
snakke om
;
nevne
(2)
,
påpeke
trekke fram flere positive sider av saken
trekke ned
utløse mekanismen som tømmer doskålen etter en har vært på do
;
trekke opp
(4)
ungene glemmer stadig vekk å trekke ned
trekke om
sette eller sy
trekk
(
2
II
, 8)
på
trekke om sofaen
trekke opp
stramme
fjæren
i en mekanisme
trekke opp klokka
endre seg til det verre
det trekker opp til uvær
åpne flaske med en
opptrekker
trekke opp en flaske italiensk vin
utløse mekanismen som tømmer doskålen etter en har vært på do
;
trekke opp
(4)
husk å trekke opp etter deg!
trekke seg
ikke være med lenger, slutte med noe
trekke seg som partileder
trekke seg sammen
gjøre seg mindre og mer kompakt
;
krype sammen,
krympe
(1)
kulda får blodårene til å trekke seg sammen
trekke ut
vare lenge
;
gå på overtid
arrangementet trakk ut
Artikkelside
spille
3
III
,
spelle
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
spelen, spillen
Betydning og bruk
blinke
(
2
II
, 1)
,
glitre
(1)
,
funkle
Eksempel
sola spilte i snøkrystallene
drive med eller delta i ball-
eller
kulespill
Eksempel
spille fotball
;
de spilte mot et utenlandsk lag
delta i spill med kort, terninger eller lignende
Eksempel
spille bridge
satse penger
;
vedde
Eksempel
spille på travbanen
;
ha noen kroner å spille for
frambringe musikk
Eksempel
spille
en sonate
;
spille plater
;
spille på fiolin
;
spille i korps
om fugl: frambringe paringslyd
Eksempel
århanen
spiller
oppe i åsen
utføre en teaterrolle, filmrolle eller lignende
;
oppføre
Eksempel
spille revy
;
spille en rolle godt
;
teateret
spiller
nå Peer Gynt
agere
(1)
Eksempel
spille
idiot
Faste uttrykk
spille ballen over til
overlate neste trekk til
staten spiller her ballen over til kommunene
spille en rolle
ha en betydning
;
påvirke
landet har spilt en viktig rolle i prosessen med å skape fred
;
det spilte ingen rolle om hun trodde på ham
spille et høyt spill
ta en stor sjanse
spille fallitt
mislykkes
prosjektet har spilt fallitt
spille for galleriet
appellere bevisst til massen
eller
publikum på en lettvint måte
spille inn
ta opp, lage (en film eller lignende)
spille inn en plate
gi inntekt ved framvisning (av film, teaterstykke eller lignende)
filmen har spilt inn store summer
ha noe å si
beløpets størrelse vil spille inn
;
andre hensyn kan spille inn
;
økonomiske forhold vil spille inn
spille med
være delaktig i
;
ha innvirkning på
spille med i et nettverk
;
politikerne må spille med
spille med åpne kort
ikke skjule noe
spille noen et puss
lure eller narre noen
spille noen ut over sidelinja
sette noen ut av spill
;
gjøre noen maktesløs
spille opp
begynne spillet
spille opp til dans
spille på lag
samarbeide
spille på mange strenger
være allsidig
spille på noe
utnytte noe
regissøren spiller bevisst på våre forventninger
spille sine kort godt
utnytte mulighetene på beste måte
spille ut
ha utspillet
spille ut mot
sette opp mot (hverandre)
Artikkelside
legge i rør
Betydning og bruk
utnytte vannet i foss eller elv til kraftproduksjon ved å bygge
vannkraftverk
;
Se:
rør
Artikkelside
nyttig idiot
Betydning og bruk
naiv person som lar seg utnytte av andre personer eller grupper
;
Se:
nyttig
Eksempel
lederen fremstår som en nyttig idiot for resten av partiet
Artikkelside
til siste dråpe
Betydning og bruk
til det er helt tomt
;
så mye eller lenge som mulig
;
Se:
dråpe
Eksempel
pumpe opp oljen til siste dråpe
;
utnytte historien til siste dråpe
Artikkelside
la seg bruke
Betydning og bruk
la seg utnytte
;
Se:
bruke
Eksempel
han ville ikke la seg bruke i en kampanje
Artikkelside
utnyttelse
substantiv
hankjønn
utnytting
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å nytte ut
eller
utnytte
Eksempel
utnyttelse av marine ressurser
;
effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser
det å bruke noen til egen vinning
;
det å
utnytte
(2)
;
utbytting
(
2
II)
Eksempel
kynisk utnyttelse av fattige mennesker
Artikkelside
anvende
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
an
‘til’ og
wenden
‘vende (til et visst formål)'
Betydning og bruk
bruke
,
utnytte
(1)
,
nytte
(
2
II
, 1)
Eksempel
anvende
tiden sin godt
;
apparatet kan
anvendes
til flere formål
brukt som adjektiv:
vel anvendte penger
Faste uttrykk
anvendt forskning
bruk av et teoretisk
fagområde
til
forskning
på et annet, ofte mer praktisk rettet område
;
til forskjell fra
grunnforskning
Artikkelside
Nynorskordboka
50
oppslagsord
utnytte
utnytta
verb
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Tyding og bruk
nytte ut, gjere (fullt ut) bruk av
Døme
utnytte vasskrafta, råstoffa, området
;
utnytte sjansane
;
utnytte dagslyset
nytte (nokon annan) til eiga vinning
;
misbruke
,
utbyte
(
2
II)
Døme
utnytte arbeidarane
Artikkelside
sommartid
,
sumartid
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tid på året da det er sommar
Døme
den lyse, gode sommartida
;
i
sommartida
skriv avisene ofte om uteliv og reiser
det at tida er skuva ein time fram om sommaren for å utnytte sol- og dagslys
;
motsett
vintertid
(2)
Døme
stille klokka til sommartid
avtalefesta kortare arbeidstid om sommaren
Artikkelside
solenergi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
energi som sola strålar ut som lys og varme, og som lèt seg utnytte som
energikjelde
Artikkelside
trekkje
,
trekke
trekkja, trekka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
føre frå ein stad til ein annan
;
hale
(
3
III)
,
dra
(1)
Døme
trekkje nokon inntil seg
;
trekkje
dyna over seg
;
trekkje garnet
;
han trekte føre gardina
;
hesten trekte ei vogn etter seg
flytte seg frå ein stad til ein annan
Døme
trekkje seg unna
;
gjestane trekte inn i huset
;
kan de trekkje litt nærare kvarandre?
trekkje seg attende etter festen
;
trekkje ned til stranda
ta, suge eller lokke til seg
;
tiltrekkje
(1)
Døme
støvlane
trekkjer
vatn
;
trekkje
frisk luft
;
store prisnedslag
trekkjer
kundar
;
popartisten trekte fulle hus
ta opp eller fram
Døme
trekkje lodd
;
trekkje eit kort frå bunken
;
trekkje fram ein pistol
dra med seg
;
bringe inn i ein situasjon
Døme
prøve å trekkje med seg fleire
;
bli trekt inn i ein krangel
kome fram til
Døme
trekkje ei slutning
;
trekkje ei grense mellom jobb og privatliv
;
trekkje linjer mellom store hendingar
slutte å late gjelde
;
skrote
(2)
Døme
trekkje forslaget til ny trasé
;
trekkje attende ei løyving
avgjere ved slump
Døme
trekkje om kven som er vinnaren
;
bli trekt ut til å vere med
nøle medan ein snakkar
Døme
ho trekte litt på det før ho sa noko
;
han sit og trekkjer på svaret
dra føremon av
;
utnytte
(2)
;
jamfør
trekkje/dra vekslar på
Døme
trekkje på kompetansen til arbeidarane
i matlaging: gjere i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
Døme
lat lutefisken
trekkje
i fem minutt
;
trekkje
kaffi
redusere mengd eller storleik
;
subtrahere
Døme
trekkje
to frå fem
;
bli trekt for mykje i skatt
fare i flokk
;
vere på ferd
Døme
reinen
trekkjer
til nye beiteområde
;
fuglane
trekkjer
sørover om hausten
gje
trekk
(
2
II
, 1)
, kjøle
Døme
det
trekkjer
frå døra
;
omnen
trekkjer
dårleg
Faste uttrykk
trekkje av
trykkje på avtrekkjaren på skytevåpen
trekkje fram
snakke om
;
nemne
(
2
II
, 2)
,
påpeike
trekkje fram eit interessant poeng
trekkje ned
løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do
;
trekkje opp
(4)
ungane gløymer å trekkje ned
trekkje om
setje eller sy
trekk
(
3
III
, 8)
på
trekkje
om den gamle sofaen
trekkje opp
stramme
fjøra
i ein mekanisme
trekkje opp klokka
endre seg til det verre
det trekkjer opp til storm
opne flaske med ein
opptrekkjar
kelneren trekte opp vinen ved bordet
løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do
;
trekkje ned
hugs å trekkje opp etter deg!
trekkje seg
ikkje vere med lenger
han trekte seg frå vervet i siste liten
trekkje seg saman
gjere seg mindre og meir kompakt
;
krype saman,
krympe
(1)
kulda får blodårene til å trekkje seg saman
trekkje ut
vare lenge
;
gå på overtid
samværet trekte ut
Artikkelside
talent
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
mellomalderlatin
;
av
talent
(
1
I)
etter Matt. 25,14–30
Tyding og bruk
medfødd
gjevnad
(2)
på eit visst område
;
evne
(
1
I
, 2)
,
anlegg
(5)
Døme
ha talent for noko
;
utnytte talentet sitt
person med
talent
(
2
II
, 1)
Døme
oppdage nye talent
;
vere blant dei største talenta
Artikkelside
nøyte
1
I
nøyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
neyta
‘bruke, nyte’, opphavleg kausativ til
nyte
Tyding og bruk
nytte
(
2
II)
,
bruke
Døme
nøyte tida
nyte
(3)
,
ete
(
2
II)
Faste uttrykk
nøyte på
slite på noko eller nokon
;
utnytte
Artikkelside
anvende
anvenda
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
bokmål
;
frå
tysk
an
‘til’ og
wenden
‘vende (til eit visst føremål)'
Tyding og bruk
bruke
(1)
,
utnytte
(1)
,
nytte
(
2
II
, 1)
Døme
anvende tida si godt
;
ein teknikk han sjeldan anvende
brukt som adjektiv
anvende og praktiske verkemiddel
;
vel anvende pengar
Faste uttrykk
anvend forsking
bruk av eit teoretisk
fagfelt
til
forsking
på eit anna, ofte meir praktisk retta område
;
til skilnad frå
grunnforsking
Artikkelside
ytst
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ýztr
;
jamfør
ytre
(
2
II)
Tyding og bruk
som er, ligg lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate
eller
utvendig side
og liknande
), som ligg lengst borte (frå sentrum
og liknande
)
;
som er nærmast havet
Døme
ytste
garden
;
det var
ytst
på kanten
;
ytste
øyane
;
ytste
odden
;
frå den
ytste
landsenden
;
det var
ytst
på tunga mi
–
eg hadde nær sagt det
;
ytste
laget, skalet
;
ytste
fingertuppen
–
del av fingertuppen lengst ute
i
religiøst mål
:
det
ytste
mørkeret
–
stad lengst frå Gud der fullstendig mørker rår
som
adverb
: lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate
eller
utvendig side o l)
ytst
på kanten, stupet
;
han sat
ytst
på benken
;
ytst
ute på neset
;
ytst
hadde han ein tjukk genser
etter nytestamentleg
gresk
eskhatos
‘sist’
Døme
den
ytste
tida
–
siste tida, tida før dommedag
om person:
sterkast, størst mogleg, overmåte intens, særs djuptgåande
;
òg: prekær, på livet laus
Døme
i den
ytste
einsemd
;
i den
ytste
naud
mest langtdriven
;
mest konsekvent, mest reindyrka
Døme
til dei
ytste
konsekvensar
;
i sine
ytste
former
Faste uttrykk
den ytste dagen
domedag
gjere sitt ytste
gjere det ein kan
;
yte sitt beste
liggje på sitt ytste
liggje for døden
til det ytste
til grensa av det moglege
;
i aller høgste grad
spenninga er driven til det
ytste
;
utnytte noko til det
ytste
;
han er harmfull til det
ytste
Artikkelside
spele
spela
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
spelen, spillen
Tyding og bruk
blenkje
,
funkle
,
glitre
(1)
Døme
sola spela i vassflata
vere med i eller drive med ball-
eller
kulespel
Døme
spele fotball
;
dei spela mot eit utanlandsk lag
vere med i spel med kort, terningar eller liknande
Døme
spele sjakk
satse pengar
;
vedde
Døme
spele lotto
;
spele på travbana
få fram, lage musikk
Døme
spele på trekkspel
;
spele plater
;
spele ein sonate
om fugl: lage paringslyd
Døme
orrhanen spelar oppi åsen
utføre ei teaterrolle, filmrolle eller liknande
Døme
spele ei rolle dårleg
;
spele revy
;
teateret spelar no ‘Nokon kjem til å komme’ av Jon Fosse
agere
(1)
Døme
spele idiot
Faste uttrykk
spele ballen over til
overlate neste trekk til
staten spelar ballen over til kommunane
spele ei rolle
ha noko å seie
;
påverke
det dårlege vêret kan ha spela ei rolle for dei dårlege avlingane
;
det spelar inga rolle
spele eit høgt spel
ta ein stor vågnad
spele fallitt
mislykkast
prosjektet har spela fallitt
spele for galleriet
appellere medvite og på ein lettvint måte til publikum eller massen
spele inn
lage opptak av (ein film, ei plate eller liknande)
filmen er spela inn i Noreg
gje inntekt ved framvisning (av film, teaterstykke eller liknande)
filmen har spela inn store summar
verke inn
;
ha noko å seie
fleire faktorar vil spele inn
;
vêret spelar inn på inntrykket av turen
spele korta sine godt
utnytte dei sjansane ein får
spele med
vere delaktig i
;
ha verknad på
eg prøver å spele med i staden for å stide imot
spele med opne kort
ikkje løyne noko
spele nokon eit puss
lure eller narre nokon
spele nokon ut over sidelinja
setje nokon ut av spel
;
gjere nokon makteslaus
spele opp
byrje spelet
spele opp til dans
spele på lag
samarbeide
spele på mange strenger
vere allsidig
spele på noko
utnytte noko
spele medvite på noko
spele ut
ha utspelet
spele ut mot
setje opp mot (kvarandre)
Artikkelside
situasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
mellomalderlatin
av
situare
;
sjå
situert
Tyding og bruk
stilling
,
stode
,
tilstand
;
høve
(
1
I)
Døme
vere inne i situasjonen
;
ein komisk situasjon
;
ein vanskeleg politisk situasjon
;
vere på høgd med, meistre situasjonen
;
redde situasjonen
;
utnytte situasjonen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100