Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
49 treff
Bokmålsordboka
14
oppslagsord
ustø
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
ikke stø, vaklende, usikker
Eksempel
bordet er, står
ustøtt
;
være
ustø
på foten, hånden
;
være
ustø
i rettskrivning
Artikkelside
usikker
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
utrygg
,
farlig
Eksempel
usikre politiske forhold
;
isen er
usikker
som en ikke kan vite noe om
Eksempel
gå en
usikker
framtid i møte
tvilsom, dårlig fundert
Eksempel
en
usikker
melding
rådvill
,
ubesluttsom
;
som mangler selvtillit
Eksempel
være, føle seg
usikker
ustø
Eksempel
gå
usikkert
Artikkelside
stå
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
standa
, infinitiv
stå
og presens
står
kanskje påvirkning fra øst
nordisk
og
lavtysk
Betydning og bruk
være i oppreist stilling
Eksempel
stå
på beina
;
folk måtte
stå
på bussen
;
stå
på kne
;
stå
på hodet
;
stå
og fundere på noe
;
boka
står
i bokhylla
;
det stod skap langs veggene
;
trærne stod tett i tett
;
stolpen
står
på skrå
;
stå
bunnen
–
nå bunnen med beina
;
hopperen var ustø i nedslaget, men stod
–
holdt seg på beina
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
et
stående
hopp
–
uten fall
være, opptre som
stå
brud, fadder
;
stå
vakt
;
stå
midt oppe i juleforberedelsene
–
holde på med
;
følge en hvor en
står
og går
–
overalt
;
stå
på ens side
–
støtte en
være stram, utspent
magen stod som et trommeskinn
peke
,
stikke
(
2
II)
stå
opp, ut i været
;
håret stod til alle kanter
befinne seg
Eksempel
stå
ved inngangen til en ny tid
;
fienden stod foran byportene
;
fisken stod i stimer
;
sola stod lavt på himmelen
være plassert
maten
står
på bordet
;
kirken stod ute på en odde
;
hesjestaurene stod i sikksakk
;
bøkene stod om hverandre
;
pengene stod i banken
;
stå
langt nede på lista
;
stå
på programmet
;
adressen
står
utenpå
;
spørsmålet
står
åpent
ha en viss stilling
viseren stod på åtte
;
barometeret stod på storm
være skrevet
det stod noe om det i avisen
;
hva
står
det i brevet?
være i ens tanker
det er ikke annet som har
stått
i hodet på meg
;
stå
klart for en
;
barneårene
står
for meg som en lykkelig tid
befinne seg, være
stå
i ens tjeneste
;
han stod om bord i fire år
;
ha
stått
sin læretid
;
stå
som medlem av en forening
;
stå
i spissen for noe
;
stå
bak noe
være undergitt
stå
under ens kommando
;
stå
i gjeld til en
;
stå
i ens makt
–
være mulig for en
;
stå
til ens tjeneste, rådighet
være i en viss tilstand
stå
godt rustet
;
årsveksten
står
bra i år
;
huset
står
tomt
;
stå
ferdig
;
stå
i lys lue, i blomst, i stampe
;
dermed stod det 1–1
–
var stillingen 1–1
;
subjektet
står
i flertall
;
det
står
bra til
;
stå
for fall
;
stå
for tur
;
livet stod ikke til å redde
;
stå
i fare for å miste noe
;
nå
står
det til deg
–
nå er det opp til deg
befinne seg i et visst forhold
stå
i forbindelse med
;
opplysningene
står
i strid med hverandre
;
partene stod temmelig likt
;
påstand
står
mot påstand
befinne seg på et visst nivå
stå
høyt over en
;
stå
tilbake for en
;
besvarelsen stod til laud
;
vannet
står
5 cm over bunnen
;
pundet
står
i vel 10 kroner
passe
(
5
V)
møblene
står
ikke til hverandre
ikke bevege seg, stanse
Eksempel
stå
stille!
stå
fast
i
presens partisipp
:
bli
stående
;
trikkene stod
;
hjulene
står
;
hvis det skulle skje, da
står
vi der
;
døra stod ikke et øyeblikk
;
munnen
står
ikke på ham
–
han snakker i ett kjør
i
presens partisipp
:
jeg prøvde flere, men ble stående ved den siste
–
valgte
være på samme sted
eller
i samme tilstand
la deigen
stå
natta over
;
la de gamle møblene
stå
;
det stod litt igjen på en flaske
–
var igjen
ikke la seg flytte
eller
bringe ut av stilling
Eksempel
banke ned en stolpe så den
står
;
stå
støtt
eksistere
så lenge verden har
stått
;
huset har
stått
i flere hundre år
;
avtalen
står
fast
–
gjelder uforandret
i kortspill:
knekten
står
–
kan ikke stikkes
;
en hundrelapp
står
ikke lenge
–
varer ikke lenge
;
det skal ikke
stå
på oss
–
ikke være avhengig av oss
;
det er pengene det
står
på
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
vanlig
,
fast
et
stående
samtaleemne, uttrykk
holde stand
smiger kan han ikke
stå
for
;
ha noe å
stå
imot med
;
jeg
står
det ikke ut
–
holder det ikke ut
;
han
står
ikke hele distansen ennå
–
holder ikke ut i samme høye tempo
;
melka
står
seg ikke til i morgen
–
holder seg ikke søt
;
ha mye å
stå
i
–
mye å gjøre
finne sted
Eksempel
bryllupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
;
det stod strid om hvor veien skulle gå
;
hva er det som
står
på her?
–
går for seg
;
det stod ikke lenge på
–
varte ikke lenge
sprute
,
strømme
(
1
I)
Eksempel
spruten stod høyt i været
;
sjøen stod inn som en foss
;
støvføyka stod
;
der ute
står
havet rett på
;
en frisk nordvest stod inn sundet
;
det stod en god varme fra ovnen
;
det
står
respekt av sjefen
stevne
(
2
II)
skøytene stod ut fjorden
være rettet, vendt
hans hug stod til boka
strebe
,
trakte
(
1
I)
stå
en etter livet
;
la det
stå
til
–
la det gå som best det kan
Eksempel
stå
opp
–
reise seg, stige opp
;
stå
opp av senga
;
når sola
står
opp
Faste uttrykk
som en står og går
i hverdagsklær
;
i det en har på seg
stå nær
være nær knyttet til
;
ha en nær relasjon til
stå det over
klare seg
;
overleve
de klager mye, men står det nok over
stå for
ha ansvaret for
elevene på tredje trinn står for underholdningen
vedkjenne seg
;
stå ved
du må våge å stå for det du har sagt
stå for
mene representere
stå fram som
presentere seg på en viss måte
;
framstå
(1)
partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
gi inntrykk av å være
;
virke
(
2
II
, 5)
dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
stå helt alene
være uten støtte
stå høyt i kurs
bli satt stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med
ha et
forhold
(3)
til
de har stått i med hverandre lenge nå
;
anklage kjæresten for å stå i med eksen
stå imot
ta avstand fra
eller
være uenig med
;
holde stand mot
det var vanskelig å stå imot fristelsen
stå og falle med
være helt avhengig av
stå på
hende, foregå
hva er det som står på her?
bråket sto ikke lenge på før politiet kom
henge i
;
jobbe hardt
de jobber og står på for å rekke fristen
stå på sitt
holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt
eller lignende
stå seg godt
greie seg godt
selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
stå seg godt med
ha en god relasjon til
;
være på god fot med
de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
stå seg på
ha fordel av
forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
stå ved
vedkjenne seg
har du lovt det, må du stå ved det
;
jeg står ved valget mitt
stående ordre
ordre som gjelder hele tiden
stående styrker
tropp
(2)
som er i beredskap og klare til kamp
Artikkelside
sikker
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
latin
securus
‘bekymringsløs’
Betydning og bruk
som ikke medfører fare eller risiko
;
ufarlig, trygg
Eksempel
isen er
sikker
;
bygge bedre og sikrere veier
;
her er det
sikkert
for flom
;
ha en
sikker
stilling
som etterledd i ord som
brannsikker
frostsikker
skuddsikker
trafikksikker
til å stole på
;
pålitelig
Eksempel
det er viktig å få rask og sikker hjelp
;
et
sikkert
middel mot forkjølelse
;
sikre tegn og varsler
;
trekke sikre slutninger
;
det skal være
sikkert
og visst
brukt som
adverb
:
trolig
,
sannsynligvis
Eksempel
hun er
sikkert
kommet
som ikke er i tvil
;
urokkelig
, overbevist
Eksempel
ha en
sikker
tro på noe
;
de er sikre på at brannen startet på kjøkkenet
;
vær du
sikker
!
som ikke er ustø eller vaklende
;
stø
Eksempel
være
sikker
på hånden
brukt som
adverb
:
skyte
sikkert
;
arbeide jevnt og
sikkert
Faste uttrykk
sikker som banken
helt sikker
sikkert som amen i kirka
helt sikkert, helt sant
det blir dårlig vær, det er like sikkert som amen i kirka
sikre papirer
verdipapirer med liten risiko
være på den sikre siden
ha gardert seg
være sikker i sin sak
være trygg på at en har rett
Artikkelside
vinglete
,
vinglet
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
vingle
Betydning og bruk
som
vingler
;
ustø
(1)
Eksempel
vinglete kjøring
brukt som
adverb
:
gå ustøtt og
vinglete
som ikke kan bestemme seg
;
holdningsløs
Eksempel
vinglete
oppførsel
Artikkelside
svingstang
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
turnapparat som består av en horisontal tverrstang på to loddrette stenger
brukt som
adjektiv
: ustø av svimmelhet, alkohol
eller lignende
;
beruset
Eksempel
han har drukket og er helt svingstang
Artikkelside
sjangling
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
sjangle
Betydning og bruk
det å gå ustøtt eller slingre hit og dit
Eksempel
sjangling og ustø gange
Artikkelside
vaklevoren
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
ustø
Eksempel
en gammel,
vaklevoren
stol
ubesluttsom
;
rådløs
Eksempel
partiet er
vaklevorent
som vanlig
Artikkelside
ruglete
2
II
,
ruglet
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
rugle
(
2
II)
Betydning og bruk
ustø, vaklende
Eksempel
en
ruglete
stol
ustabil, omskiftelig
Eksempel
et ruglete aksjemarked
Artikkelside
rullator
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
innretning med hjul til å støtte seg på når en går, hvis en er ustø eller dårlig til beins
Artikkelside
Nynorskordboka
35
oppslagsord
ustø
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje stø
;
ustødig
, vaklande, skjelvande,
vinglete
;
ustabil
,
omskifteleg
,
laus
;
usikker
Døme
bordet er, står ustøtt
;
gå på ustøe føter, med ustøe steg
;
vere ustø på foten, på handa
;
ustø grunn
;
ustø kurs
;
vere ustø i rettskrivinga
;
vere ustø på seg sjølv
Artikkelside
usikker
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som kan vere
eller
bli farleg
;
utrygg
Døme
usikker is
;
stoda er usikker
;
usikkert vêr
som ein ikkje kan vite noko om
;
uviss
(2)
Døme
bransjen har ei usikker framtid
;
det er usikkert korleis det går
dårleg fundert
;
upåliteleg
Døme
det er eit usikkert grunnlag å byggje på
som er i tvil
;
lite overtydd
;
uviss
(1)
;
med dårleg (sjølv)tillit
Døme
eg er usikker på kva som er rett
;
vere usikker på seg sjølv
;
svare usikkert
ustø
, vaklande,
famlande
Døme
usikre steg, rørsler
;
gå usikkert
Artikkelside
stå
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
standa
;
infinitiv
stå
og presens
står
kanskje
innverknad
frå austnordisk og
lågtysk
Tyding og bruk
vere i oppreist stode
;
kvile på føtene
;
vere sett med eine enden
eller
kanten ned mot eit underlag
Døme
stå
på føtene
;
folk måtte
stå
på bussen
;
stå
på kne
;
stå
og grunde på noko
;
boka stod i bokhylla
;
det stod skap langs veggene
;
trea stod tett i tett
;
stå
botn(en)
–
nå botnen med føtene
;
hopparen var ustø i nedslaget, men stod
–
heldt seg på føtene
i
presens partisipp
:
eit ståande hopp
–
utan fall
vere, gjere teneste i eigenskap av
stå
brud, fadder
;
stå
vakt
;
hunden følgde han kvar han gjekk og stod
–
overalt
;
stå
på sitt, på retten sin
;
ho stod på mi side
–
ho stødde meg
vere stram, utspent
magen stod som eit trommeskinn
peike
,
stikke
(
2
II)
stå
opp, ut i vêret
;
håret stod til alle kantar
ha plass
;
vere på ein viss stad
;
opphalde seg
Døme
maten står på bordet
;
hytta stod ute på ein odde
;
hesjestaurane stod i sikksakk
;
bøkene stod om kvarandre
;
fisken stod i stimar
;
fienden stod oppmarsjert ved grensa
vere i ei viss stode
sola stod lågt på himmelen
;
visaren stod på åtte
;
barometeret stod på regn
;
stå
ved inngangen til ei ny tid
vere plassert
stå
langt nede på lista
;
stå
på programmet
;
adressa
står
utanpå
ha pengar
ståande
i banken
;
spørsmålet
står
ope
–
er ikkje avklart, avgjort
vere skrive
det stod noko om det i avisa
;
kva
står
det i brevet?
vere i tankane
det er ikkje noko anna som
står
i hovudet på han
vere
(
3
III)
stå
i teneste hos nokon
;
han stod om bord i fire år
;
stå
læretida si ut
;
stå
som medlem i eit lag
;
stå
i brodden, spissen for
el.
føre (noko)
vere i ein viss posisjon, tilstand
stå
i gjeld til ein
;
stå
bi
;
det
står
ikkje i mi makt
–
det er ikkje mogleg for meg
;
stå
til rådvelde, teneste for
;
stå
godt budd, rusta
;
årsveksten
står
bra i år
;
huset
står
tomt
;
stå
ferdig
;
stå
i blom, i lys loge, i stampe
;
det stod 1–1 ved pause
i
språkvitskap
:
subjektet
står
i nominativ
;
det
står
bra til
;
stå
for fall
;
stå
for tur
;
stå
i fare for å miste noko
;
livet stod ikkje til å redde
;
no
står
det til deg
–
no er det du sjølv som avgjer
vere i eit visst tilhøve til
stå
i samband med
;
stå
attende, tilbake for
;
opplysningane
står
i strid med kvarandre
;
partane stod heller likt
;
påstand stod mot påstand
;
vatnet stod 5 cm over botnen
;
pundet
står
i vel 10 kr
ikkje flytte, røre seg
;
stoppe
(
3
III)
Døme
bussane stod
;
hjula stod
;
stå
still
;
når vi ikkje ferja,
står
vi der
–
kjem vi ingen veg
;
døra stod ikkje eit sekund
;
munnen
står
ikkje på han
–
han snakkar heile tida
vere på same staden
eller
i same tilstanden
la dei gamle møblane
stå
;
la deigen
stå
natta over
bli
ståande
;
bli
ståande
ved den siste modellen
–
velje
ikkje la seg flytte
eller
kome ut av stilling
Døme
slå ned ein påle så han
står
;
stå
støtt
eksistere
så lenge verda har
stått
;
huset har
stått
i mange hundre år
i kortspel:
knekten
står
–
knekten kan ikkje stikkast
;
resultatet
står
og fell med
–
resultatet er avhengig av
;
det skal ikkje
stå
på oss
;
det er pengane det
står
på
i
presens partisipp
:
fast
,
vanleg
eit
ståande
samtaleemne, uttrykk
halde stand mot
vellæte kan han ikkje
stå
for
;
ha noko å
stå
imot med
;
ho
står
ikkje heile distansen enno
–
ho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno
;
mjølka
står
seg ikkje til i morgon
–
held seg ikkje søt
;
stå
til eksamen
–
greie eksamen
;
ha mykje å
stå
i
–
ha mykje å gjere
gå føre seg
;
hende
(
3
III)
,
skje
Døme
bryllaupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
;
stå
strid om noko
;
kva er det som står på her?
det stod ikkje lenge på
–
varte ikkje lenge
drive
(
3
III)
,
sprute
,
strøyme
(
1
I)
Døme
spruten stod høgt i vêret
;
sjøen stod inn som ein foss
;
støvskya stod
;
der ute
står
havet rett på
ha ei viss lei
ein frisk nordvest stod inn sundet
;
det stod ein god varme frå omnen
;
det stod respekt av formannen
stemne
(
3
III
, 1)
båtane stod ut fjorden
vere retta, vend
hugen hans stod til boka
streve
,
trakte
stå
ein etter livet
;
la det
stå
til
–
la det gå som best det kan, køyre på
reise seg, rise
Døme
stå
opp
;
stå
opp av, or senga
;
sola
står
opp i aust
;
stå
fram og seie nokre ord
–
stige fram
Faste uttrykk
som ein står og går
i kvardagsklede
;
i det ein har
stå att
vere igjen
;
vere levna
det stod litt att på ei flaske
;
barnet sto att medan foreldra hasta ut i bilen
stå det over
klare seg
;
overleve
dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
stå fast
avtala
står
fast
–
gjeld utan endring
stå for
ha ansvaret for
festkomiteen står for mat og underhaldning
vedkjenne seg
;
stå ved
du må våge å stå for det du sa
stå heilt aleine
vere utan støtte
stå høgt i kurs
bli sett stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med
ha eit
forhold
(3)
til
dei har stått i med kvarandre lenge
;
skulde kjærasten for å stå i med naboen
stå i noko
halde på med noko
;
ha mykje å gjere
stå
midt i førebuingane
handsame ei utfordrande sak
;
halde noko ut
dette er mykje å stå i for éin person åleine
;
det er tøft, men ein må berre stå i det
stå imot
ta avstand frå
eller
vere ueinig med
;
halde stand mot
det var vanskeleg å stå imot freistnaden
stå nær
vere nær knytt til
;
ha ein nær relasjon til
stå på
gå føre seg
;
hende
kva er det som står på her?
krangelen stod ikkje lenge på
henge i
;
jobbe hardt
elevane har verkeleg stått på i dag
stå på hovudet
balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
stå seg godt
greie seg godt
teaterstykket står seg godt den dag i dag
stå seg godt med
vere på god fot med
;
ha ein god relasjon til
jobbe for å stå seg godt med sjefen
stå seg på
ha fordel av
filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
stå til
utvikle seg i ei viss retning
korleis står det til med deg?
alt står bra til heime
;
det har stått dårleg til med helsa
høve attåt
;
passe
(
5
V
, 1)
fargane
står
ikkje til kvarandre
;
resultatet står til innsatsen
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det
;
eg står ved valet mitt
ståande hær
tropp
(2)
som er vernebudd og klar til kamp
Artikkelside
sikker
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
securus
‘sutlaus’
Tyding og bruk
som ikkje fører med seg fare eller risiko
;
ufarleg, trygg
Døme
isen er sikker
;
byggje betre og sikrare vegar
;
her er det sikkert for flaum
;
ha ei sikker stilling
som etterledd i ord som
brannsikker
frostsikker
skotsikker
trafikksikker
til å stole på
;
påliteleg
Døme
det er viktig å få rask og sikker hjelp
;
eit sikkert middel mot forkjøling
;
sikre teikn og varsel
;
dra sikre slutningar
;
sikkert og visst
brukt som
adverb
: etter alt å døme
;
truleg
Døme
ho er sikkert komen
som ikkje er i tvil
;
urikkeleg
, overtydd
Døme
ha sikker tru på noko
;
han er sikker på at alle kjem
;
dei var sikre på at barna var heime
som ikkje er ustø eller vaklande
;
stø
Døme
vere sikker på handa
brukt som
adverb
:
skyte sikkert
Faste uttrykk
sikker som banken
helt sikker
sikkert som amen i kyrkja
heilt sikkert, heilt sant
dei kjem for seint, det er like sikkert som amen i kyrkja
sikre papir
verdipapir med liten risiko
vere på den sikre sida
halde seg trygg
;
ha teke åtgjerder
vere sikker i si sak
vere trygg på at ein har rett
Artikkelside
botn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
botn
Tyding og bruk
underside, underdel i eit kar
eller
ein annan innhol ting
Døme
botnen i ei tønne
;
ein kjel med tjukk botn
inste ende av ein innhol ting
eller
eit holrom
;
inste ende av ein dal, fjord, eit vatn
Døme
sjå botnen i brønnen
som etterledd i ord som
dalbotn
fjordbotn
vassbotn
grunn under vatn (i sjø
og liknande
)
;
fast grunn
til dømes
under eit gjørmelag
Døme
det er leire i botnen under matjorda
som etterledd i ord som
bergbotn
sjøbotn
skogbotn
i
overført tyding
:
lågmål
no må vi ha nådd botnen
i
overført tyding
: det djupaste, inste av noko
på botnen av sjela
;
på botnen av trassen låg ein tvil
grunn(voll)
;
underlag
Døme
byggje på ustø botn
;
ein kjole med raude roser på kvit botn
fjerde og bakarste av mageavdelingane hos jortarar
;
botning
(2)
Faste uttrykk
dobbel botn
overført tyding
: dobbel meining
frå botnen av
frå sjølve byrjinga og heilt gjennom
lage mat frå botnen av
i botn og grunn
heilt opp, fullt ut; i grunnen
ikkje vere botn i nokon
aldri bli mett
det er ikkje botn i henne
til botnar/botns
til full klarleik, heilt inn
;
fullt ut
det er viktig å kome til botnar i saka
;
vi må til botns i kva som har skjedd
Artikkelside
vinglete
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
vingle
Tyding og bruk
som
vinglar
;
ustø
(1)
Døme
vinglete køyring
brukt som
adverb
:
gå ustøtt og
vinglete
som lett endrar meining
;
lite sjølvstendig
Døme
vinglete
framferd
Artikkelside
vingling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
vingle
Tyding og bruk
det å vere ustø og fare hit og dit
det å ha vanskar med å ta standpunkt
Artikkelside
vingle
vingla
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
svinge
Tyding og bruk
gå ustøtt
;
vere ustø
;
fare hit og dit
;
jamfør
vinglete
(1)
Døme
vingle att og fram
;
flyet vingla kraftig
;
vingle i fylla
i
overført tyding
: ha vanskar med å ta standpunkt
;
vakle
(2)
Døme
vingle i ei sak
;
dei vinglar mellom ulike standpunkt
brukt som
adjektiv
:
eit vinglande parti
Artikkelside
svimrig
,
svimrug
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
svimren
Døme
ho var så svimren og ustø
Artikkelside
svimle
svimla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
svime
(
1
I)
Tyding og bruk
kjenne at det går rundt for ein
;
bli fortulla, bli øren
;
svimre
;
jamfør
svimlande
(1)
Døme
ho blir ustø og svimlar
gå rundt
Døme
det svimla for meg
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100