Avansert søk

235 treff

Bokmålsordboka 120 oppslagsord

undervisning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å undervise eller bli undervist
Eksempel
  • gi undervisning i fransk;
  • få undervisning på samisk

tekstbok

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. bok med (utdrag av) tekster, oftest til undervisning;
  2. liturgisk bok med tekster for kirkeåret

søndagsskole

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

undervisning i kristendomskunnskap for barn om søndagen, organisert av en menighet eller lignende
Eksempel
  • på søndagsskolen fikk de høre alle de gamle fortellingene fra Bibelen

Faste uttrykk

  • ingen søndagsskole
    ikke noen idyll eller uskyld;
    med store problemer og utfordringer
    • politikken er ingen søndagsskole;
    • konkurransen har ikke vært noen søndagsskole til nå;
    • livet hans var langt fra noen søndagsskole

seksualundervisning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

undervisning, informasjon og rådgivning knyttet til prevensjon, graviditet, seksuelt overførbare sykdommer og seksualitet (1)

sløyd

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk; samme opprinnelse som norrønt slǿgð ‘list, sluhet’

Betydning og bruk

  1. det å lage gjenstander av tre (eller metall)
    Eksempel
    • drive med sløyd og treskjæring
  2. tidligere betegnelse for skolefag der en lærer å lage gjenstander av for eksempel tre, metall eller papp
    Eksempel
    • mange likte sløyd bedre enn matematikk
  3. i bestemt form entall: rom som brukes til undervisning i sløyd (2);
    Eksempel
    • en krakk laget på sløyden

primavistaspill, primavistaspell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å spille a prima vista
Eksempel
  • gi undervisning i primavistaspill

klinisk

adjektiv

Opphav

fra tysk; jamfør klinikk

Betydning og bruk

som hører til, foregår på klinikk;
som gjelder praktisk legekunst med direkte pasientkontakt
Eksempel
  • klinisk behandling;
  • klinisk undervisning

Faste uttrykk

  • klinisk død
    uten tegn til livsfunksjoner som kan observeres
    • bli erklært klinisk død

holde skole

Betydning og bruk

gi undervisning;
Se: skole

semester

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (cursus) semestris ‘(periode på) seks måneder’

Betydning og bruk

periode på et halvt år, særlig brukt om undervisning på universiteter og skoler
Eksempel
  • undervisningen går over fire semestre

synge

verb

Opphav

norrønt syngja

Betydning og bruk

  1. frambringe toner med stemmen
    Eksempel
    • synge en sang;
    • juble og synge;
    • synge i et kor;
    • han har gått og sunget i flere årtatt undervisning i sang;
    • synge på en tilstelning;
    • synge julen innbegynne julefeiringen med sang;
    • alle sang med;
    • gå og synge på en slager
  2. Eksempel
    • fuglene sang
    • frambringe lyder som minner om sang
      • gresshoppene sang langs veikanten
  3. skifte mellom høye og lave toner når en snakker
    Eksempel
    • nordlendingene synger så når de snakker
  4. Eksempel
    • det sang i stålet når hammeren traff
    • smelle (3
      • han slo i bordet så det sang
    • suse
      • bekken synger i sommerkvelden;
      • det suste og sang for ørene
  5. Eksempel
    • som dikteren synger om

Faste uttrykk

  • synge fore
    lede sangen
  • synge ut
    si det en virkelig mener

Nynorskordboka 115 oppslagsord

undervisning, undervising

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å undervise eller bli undervist
Døme
  • få undervisning i engelsk;
  • gje undervisning som er tilpassa kvar einskild elev

tekstbok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. bok med (utdrag av) tekstar, oftast til undervisning;
  2. liturgisk bok med tekstar for kyrkjeåret

søndagsskule, sundagsskole, sundagsskule, søndagsskole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

undervisning i kristendomskunnskap for barn om søndagen, organisert av ein kyrkjelyd eller liknande
Døme
  • på søndagsskulen fekk dei høyre alle dei gamle forteljingane frå Bibelen

Faste uttrykk

  • ingen søndagsskule
    ikkje nokon idyll eller uskuld;
    med store problem og utfordringar
    • livet hans var ingen søndagsskule;
    • politikken er ikkje nokon søndagsskule

seksualundervisning, seksualundervising

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

undervisning, informasjon og rådgjeving knytt til prevensjon, graviditet, seksuelt overførbare sjukdomar og seksualitet (1)

sekretærskule, sekretærskole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: kurs eller skule der ein frå undervisning i framandspråk og kontorfag

segregere

segregera

verb

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

halde grupper frå kvarandre, basert på rase, religion, kjønn eller liknande;
jamfør segregasjon;
til skilnad frå integrere (1)
Døme
  • i Sør-Afrika segregerte dei samfunnet;
  • dei segregerer elevane i ei jenteklasse og ei guteklasse
  • brukt som adjektiv:
    • segregert undervisning

sløyd

substantiv hankjønn

Opphav

frå svensk; same opphav som sløgd

Tyding og bruk

  1. det å lage ting av tre (eller metall)
    Døme
    • drive med sløyd og handarbeid
  2. tidlegare nemning for skulefag der ein lærer å lage ting av til dømes tre, metall eller papp
    Døme
    • ha to veker sløyd
  3. i bunden form eintal: rom som blir nytta til undervisning i sløyd (2);
    Døme
    • elevane laga dørskilt på sløyden

semester

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (cursus) semestris ‘(periode på) seks månader’

Tyding og bruk

periode på eit halvt år, særleg brukt om undervisning på universitet og skular
Døme
  • studentane hadde eksamen kvart semester

lese

lesa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lesa ‘plukke, samle, lese’, i tydinga ‘forsøkje å lære’ med innverknad frå latin legere ‘samle, lese’; jamfør lekse (1

Tyding og bruk

  1. følgje (språk)teikn med auga og gje dei att som språk;
    forstå skriftteikn
    Døme
    • lære å lese og skrive;
    • han las høgt for ungane før dei la seg;
    • ho sit og les i avisa;
    • eg har lese om han på nettet;
    • kan du lese av målaren?
    • eg er dårleg til å lese kart
  2. Døme
    • eg les dette teiknet som R;
    • han vart fristilt (les: sagt opp);
    • lagkameraten greidde ikkje å lese pasninga
  3. seie fram etter skrift;
    Døme
    • elevane las opp dikt for foreldra;
    • lese kveldsbøn;
    • lese for maten
  4. prøve å lære;
    studere
    Døme
    • lese på leksene;
    • studentane les til eksamen;
    • ho las matematikk på universitetet
  5. gje (privat)undervisning
    Døme
    • han les med dei før norskprøva

Faste uttrykk

  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • lese nokon teksten
    irettesetje nokon
    • læraren las elevane teksten da halve klassa ikkje leverte i tide
  • lese seg til
    lære noko ved å lese
    • eg har lese meg til korleis eg skal sy i ein ny glidelås
  • lese tankane til nokon
    skjøne kva nokon tenkjer
  • lese ut
    gjere seg ferdig med (til dømes ei bok eller eit kapittel)

inngå

verb

Opphav

av inn (2 og (1

Tyding og bruk

  1. vere ein del av;
    Døme
    • spørsmål som ikkje inngår i vanleg undervisning
  2. gå inn i eit gjensidig forpliktande forhold
    Døme
    • inngå ekteskap;
    • inngå ei avtale