Bokmålsordboka
klinisk
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| klinisk | klinisk | kliniske | kliniske |
Походження
fra tysk; jamfør klinikkЗначення та вживання
som hører til, foregår på klinikk;
som gjelder praktisk legekunst med direkte pasientkontakt
Приклад
- klinisk behandling;
- klinisk undervisning
Фіксовані вирази
- klinisk død
- i medisin: som er stadfestet død gjennom klinisk påvisning av hjernedød (1
- bli erklært klinisk død
- som framstår død på grunn av manglende puls og bevissthet, kraftig nedkjøling eller annen livstruende tilstand;
skinndød- idrettsutøveren var klinisk død i fire minutter før hun ble gjenopplivet