Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
53 treff
Bokmålsordboka
22
oppslagsord
tyde
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þýða
;
samme opprinnelse som
tyde
(
2
II)
Betydning og bruk
bety
Artikkelside
tyde
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þýða
, av
þjóð
‘folk’,
egentlig
‘gjøre forståelig for folket’
Betydning og bruk
tolke
,
forstå
,
forklare
Eksempel
tyde
ukjente skrifttegn
;
tyde
drømmer, gåter
;
et smil som var vanskelig å
tyde
gi inntrykk av, se ut som
Eksempel
alt
tyder
på at brannen var påsatt
Artikkelside
parallelltekst
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
to eller flere versjoner av samme tekst på ulike språk
Eksempel
boka har parallelltekst på norsk og samisk
;
parallelltekstene på Rosettasteinen gjorde at en endelig kunne tyde hieroglyfene
i Bibelen: tekstavsnitt som svarer til
eller
omhandler samme begivenhet
eller
tanke et annet sted
Artikkelside
kråketå
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tå på
kråke
(1)
i flertall: stygg, uleselig skrift
Eksempel
det var vanskelig å tyde kråketærne hans
Artikkelside
mistyde
verb
Vis bøyning
Opphav
av
mis-
Betydning og bruk
tyde eller forstå galt
;
mistolke
;
misforstå
Artikkelside
tydning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tyde
(
2
II)
Betydning og bruk
betydning, utarbeidet tolkning
Eksempel
han gjorde rede for ulike
tydninger
av bibelstedet
Artikkelside
klar
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klárr
,
gjennom
lavtysk
,
fra
latin
clarus
;
i betydningen ‘om lyd’ fra
engelsk
Betydning og bruk
om lys, luft: strålende,
blank
(4)
,
ren
(1)
Eksempel
klart
solskinn
;
klare
stjerner
;
klar
, kjølig høstluft
brukt som adverb
lyset brant
klart
skyfri
Eksempel
himmelen var
klar
i overført betydning
: strålende, lysende (av glede)
Eksempel
klar i blikket
;
klare
, blå øyne
om væske, glass, farge:
blank
(3)
,
ren
(4)
,
ublandet
(1)
Eksempel
klart
og kaldt kildevann
;
friske,
klare
farger
som etterledd i ord som
glassklar
krystallklar
om lyd:
tydelig
(1)
,
skarp
(
2
II
, 4)
,
ren
(4)
Eksempel
en
klar
og fin sangstemme
;
si noe med høy,
klar
stemme
om bilde og skrift: lett å tyde
;
skarp
(
2
II)
,
tydelig
Eksempel
klare
bilder
;
en
klar
og lettlest skrift
om forestilling, sammenheng, framstilling:
tydelig
(1)
,
innlysende
;
lett å skjønne,
entydig
Eksempel
gjøre noe klinkende
klart
for en
;
ha noe
klart
for seg
;
se en
klar
sammenheng i noe
;
saken er
klar
;
en kort og
klar
definisjon
;
uttrykke seg
klart
;
vinne en
klar
seier
om person:
skarpsindig
(1)
,
intelligent
(1)
Eksempel
ha en
klar
hjerne
Faste uttrykk
klar i toppen
ikke omtåket
;
edru
med sitt fulle vett i behold
bestefaren er 95 år og klar i toppen
klar tale
tale som ikke er til å misforstå
klart språk
språk, tale som ikke er til å misforstå
i klart språk betyr det ytterligere innstramning
være klar over
innse, forstå
Artikkelside
uttyde
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
tolke
,
tyde
(
2
II
, 1)
Artikkelside
dechiffrere
verb
Vis bøyning
Uttale
desjifreˊre
Opphav
av
fransk
dechiffrer
, av
de-
og
chiffre
‘siffer’
;
jamfør
de-
og
chiffrere
Betydning og bruk
overføre
chiffertekst
til klartekst
;
avkode
;
til forskjell fra
chiffrere
Eksempel
dechiffrere
et telegram
i overført betydning: forsøke å tyde eller tolke
Eksempel
dechiffrere
en beskjed
;
dechiffrere håndskriften til noen
;
jeg klarte ikke helt å dechiffrere mumlinga di
Artikkelside
innskrift
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
inscriptio
;
jamfør
skrift
(
1
I)
Betydning og bruk
noe som er skrevet inn i eller på noe
;
inskripsjon
Eksempel
et sølvfat med
innskrift
;
tyde gamle
innskrifter
Artikkelside
Nynorskordboka
31
oppslagsord
tyde
2
II
tyda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þýða
;
av
tjod
eigenleg
‘gjere skjønleg for folket’
Tyding og bruk
finne meininga
eller
innhaldet i
;
forklare
,
tolke
Døme
tyde runer, skriftteikn
;
tyde draumar, gåter
ha som meining
eller
innhald
;
vilje seie
;
stå for, vere det same som
Døme
Messias tyder ‘den som er salva’
;
kva tyder dette teiknet, skiltet?
ein hestesko tyder lykke
;
klokka er ti – det tyder at toget har gått
gje som hovudinntrykk, sjå ut til, peike mot
Døme
alt tyder på at brannen er påsett
Faste uttrykk
tyde ut
forklare, tolke
Artikkelside
tyde
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þýða
;
av
tyd
Tyding og bruk
blidskap
;
godtokke
Døme
det er slik tyde ved han
velvilje
,
trøyst
Døme
finne tyde
Artikkelside
tyd
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þýðr
Tyding og bruk
blid
,
venleg
,
godsleg
,
omgjengeleg
Døme
ho er støtt så tyd og blid
om dyr:
spak
(
2
II)
,
tam
;
selskapeleg
,
folkekjær
lett å handsame
;
føyeleg
,
mjuk
Døme
tydt skinn
Artikkelside
liggje i
Tyding og bruk
tyde, implisere
;
Sjå:
liggje
Døme
kva ligg det i den utsegna?
Artikkelside
tyde ut
Tyding og bruk
forklare, tolke
;
Sjå:
tyde
Artikkelside
kråketå
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tå på
kråke
(1)
i
fleirtal
: stygg, uleseleg skrift
Døme
det var vanskeleg å tyde kråketærne hans
Artikkelside
mistyde
mistyda
verb
Vis bøying
Opphav
av
mis-
Tyding og bruk
tyde
eller
skjøne gale
;
mistolke
;
misforstå
Døme
skriv tydeleg så ingen mistyder meldinga
;
eg mistydde kva han meinte
Artikkelside
antyde
antyda
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
bokmål
,
frå
tysk
;
jamfør
an-
(
1
I)
og
tyde
(
2
II)
Tyding og bruk
ytre noko i vage ordelag
;
hinte
,
ymte
om
Døme
eg skal antyde nokre løysingar
;
han antyda at dette kan bli dyrt
tyde
(
2
II
, 2)
på
Døme
resultata antydar ein viss oppgang
Artikkelside
fortolke
fortolka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
for-
(
2
II)
Tyding og bruk
forklare
(1)
,
tyde
(
2
II
, 1)
,
tolke
(2)
;
eksegere
Døme
fortolke ei lov til sin fordel
;
fortolke Bibelen
;
dette kan fortolkast på ulike måtar
Artikkelside
tilseie
tilseia
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere naudsynt, krevje
;
tyde på
Døme
alt tilseier at eg blir heime
;
karakterane tilseier at du ikkje kjem inn på høgskulen
gje melding til, varsle
Døme
tilseie nokon på, per telefon
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100