Nynorskordboka
tolke
tolka
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å tolkaå tolke | tolkar | tolka | har tolka | tolk!tolka!tolke! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
tolka + substantiv | tolka + substantiv | den/det tolka + substantiv | tolka + substantiv | tolkande |
Opphav
norrønt tulka; lågtysk tolkenTyding og bruk
- omsetje munnleg
Døme
- tolke til samisk
- forklare, greie ut, gjere forståeleg meininga, innhaldet av
Døme
- mistolke;
- tolke dikt
- oppfatte
- talen vart tolka som støtte til framlegget
- målbere, gje uttrykk for;
framføre (2- tolke kjenslene sine;
- ho tolka Grieg vakkert;
- tolke ei teaterrolle