Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
23 treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
ture
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
og
lavtysk
turen, duren
‘vedvare’
,
av
tur
(
1
I)
;
sammenblanding
av
dansk
‘reise om’
Betydning og bruk
feste
(
3
III)
,
rangle
(
3
III
, 2)
Eksempel
drikke og
ture
feire
Eksempel
ture
jul
buse
(
2
II
, 1)
,
braute
,
i forbindelsen
Faste uttrykk
ture fram
drive hensynsløst på
Artikkelside
ture
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
uvisst
opphav
Betydning og bruk
trerør i tønne til å sette tønnetappen i
dobbelt tapp til tønne
Artikkelside
rangle
3
III
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gå og slenge
;
rusle omkring
;
reke
(
3
III)
,
streife
(1)
Eksempel
kyr som rangler over jordene
feste og
drikke
(
3
III
, 2)
;
gå på fylla
;
ture
(
2
II)
,
svire
Eksempel
de ranglet hele natta
Artikkelside
høste som en sår
Betydning og bruk
få de resultatene en fortjener
;
Se:
høste
Eksempel
han vil høste som han sår hvis han fortsetter å ture fram på denne måten
;
man høster som man sår, så det er viktig å velge sine ord med omhu
Artikkelside
ture fram
Betydning og bruk
drive hensynsløst på
;
Se:
ture
Artikkelside
hensyn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av eldre
hense
Betydning og bruk
det å ta noe med i beregningen
Eksempel
det er mange
hensyn
å ta
;
veie kryssende
hensyn
mot hverandre
;
ture fram uten
hensyn
til følgene
omsorg, omtanke
Eksempel
vise
hensyn
Faste uttrykk
av hensyn til
for noens skyld
;
på grunn av
holde seg hjemme av hensyn til familien
med hensyn til
når det gjelder
;
forkortet
mht.
beskrive beliggenheten med hensyn til vær, vind og sol
ta hensyn til
ta med i beregningen
;
la seg påvirke av
ta hensyn til kundenes krav
behandle hensynsfullt
ta hensyn til de minste barna
Artikkelside
høste
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hausta
, opprinnelig ‘bli høst’
Betydning og bruk
samle inn og få årets
avling
(2)
under tak
Eksempel
de kommer til å høste tidlig i år
;
eplene må høstes snart
;
har de høstet hveten ennå?
vi høstet honningen fra bikubene
i overført betydning
:
få
(
2
II
, 1)
eller
oppnå
(2)
noe som belønning eller resultat av en innsats
Eksempel
hun høstet anerkjennelse for arbeidet
;
han høstet stor applaus fra tilhørerne
Faste uttrykk
det høstes
det går mot høst
det høstes og løvet faller
høste fruktene av noe
nyte fordelene av et (godt) utført og kanskje vanskelig arbeid
nå kan hun endelig høste fruktene av den tunge jobben
;
han høstet fruktene av å aldri gi opp
høste juletreet
ta pynten av juletreet
høste som en sår
få de resultatene en fortjener
han vil høste som han sår hvis han fortsetter å ture fram på denne måten
;
man høster som man sår, så det er viktig å velge sine ord med omhu
høste storm
få sterk kritikk for noe
;
jamfør
så vind og høste storm
forslaget høstet storm fra alle høringsinstansene
så vind og høste storm
si eller gjøre noe tilsynelatende ubetydelig som får uventede negative konsekvenser
utvalget har sådd vind og høstet storm med forslaget sitt
Artikkelside
svire
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
delta i ville drikkelag, ture
Artikkelside
fram
,
frem
adverb
Opphav
norrønt
fram(m)
av adjektivet
framr
‘god, gjev’
;
jamfør
fremre
og
fremst
Betydning og bruk
i den retningen en ser
eller
farer
;
framover mot et visst mål, ofte
i overført betydning
Eksempel
fare
fram
;
ture
fram
;
spørre seg
fram
;
komme seg opp og
fram
i verden
;
ha noe å se
fram
til
utover i tiden
;
videre, lenger
Eksempel
fram
gjennom tidene
til ende, til målet
Eksempel
komme
fram
;
finne
fram
;
det er langt
fram
;
vinne
fram
;
bære
fram
et foster
;
avle
fram
paprika
til stede, til syne, ut i dagen, ut
Eksempel
bryte
fram
;
vise seg fram
;
piple
fram
;
si
fram
en hilsen
;
legge
fram
en sak
;
sannheten skal
fram
;
det går
fram
av sammenhengen
;
det kommer ikke klart
fram
;
lokke
fram
smilet
Faste uttrykk
beint fram
nøyaktig slik noe er framstilt
teksten er lett og beint fram
uten å vike av
;
uten omsvøp
;
beintfram
en kunstner som går beint fram
;
snakke beint fram
rett og slett
;
rent, helt
beint fram umulig
;
de beint fram kjeder seg
fram og tilbake
i bevegelse mellom to punkter
han gikk fram og tilbake
for og imot
etter mye fram og tilbake fikk vi lov til å dra
få/ha fram
uttrykke, si
streve med å få fram ordene
;
få fram et viktig budskap
;
hun vil ha fram et poeng
se fram til
glede seg til
de så fram til turen med barna
stå fram
vise seg, tre fram
hun ønsker ikke å stå fram med navn
Artikkelside
feste
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
av
fest
Betydning og bruk
holde eller være med på
fest
(2)
;
ture
(
2
II)
Eksempel
de fester svært sjelden
;
feste hele natta
Artikkelside
Nynorskordboka
13
oppslagsord
ture
2
II
tura
verb
Vis bøying
Opphav
dels av
I tur
og dels av
lågtysk
turen, duren
‘vare ved’
Tyding og bruk
feire
Døme
ture bryllaup
;
ture jul
rangle
(
3
III)
,
svire
,
feste
(
3
III)
Døme
ture og drikke
;
ture bort pengane
ha moro, leike, ståke
buse
(
2
II)
,
braute
Døme
ikkje la dei ture fram slik
Artikkelside
ture
3
III
tura
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
dure
(
1
I)
Tyding og bruk
buldre
(
1
I)
,
dure
(
1
I)
,
ramle
Døme
det turar i omnen
Artikkelside
ture
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
Tyding og bruk
trerøyr til å setje tappen i på ei tønne
dobbel tapp på ei tønne
Artikkelside
rangle
3
III
rangla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gå og slenge
;
rusle ikring
;
reke
(
3
III
, 2)
,
streife
(1)
Døme
han rangla gardimellom
feste og
drikke
(
3
III
, 2)
;
gå på fylla
;
ture
(
2
II)
,
svire
Døme
eg var oppe og rangla i heile natt
Artikkelside
fram
adverb
Opphav
norrønt
fram
(
m
) av adjektivet
framr
‘god, gjæv’
;
jamfør
fremre
og
fremst
Tyding og bruk
i den leia ein ser
eller
fer
;
framover, mot eit visst mål, ofte med overført tyding
Døme
fare fram
;
ture fram
;
kome seg fram i verda
;
sjå noko fram for seg
;
prøve seg fram
;
gå fram til husa
utover i tida
;
vidare, lenger
Døme
fram gjennom tidene
;
lenger fram på våren
;
fram mot jul
;
når det lid fram i veka
til endes, til målet
Døme
det er langt fram enno
;
nå fram
;
kome fram
;
kjempe fram ei sak
;
hjelpe nokon fram i livet
;
bere fram eit foster
;
avle fram paprika
til syne, ut i dagen, ut, til stades
Døme
bryte fram
;
gro fram
;
piple fram
;
finne fram noko frå skapet
;
by fram mat
;
stige fram
;
vise seg fram
;
lokke fram noko eller nokon
;
leggje fram ei sak
;
seie fram ei helsing
;
stotre fram eit ord
;
tydinga går fram av samanhengen
;
sanninga skal fram
framme
Døme
lenger fram i kupeen
Faste uttrykk
att og fram
i rørsle mellom to punkt
;
fram og tilbake
(1)
gå att og fram på vegen
om og men
det var mykje att og fram før dei bestemte seg
beint fram
nett som det er framstilt
stave eit ord beint fram
;
ei keisam historie om ein les ho beint fram
ikkje vanskeleg
;
problemfri
;
lett
(2)
;
beintfram
(2)
vegen ut av dette uføret er ikkje enkel og beint fram
utan atterhald
;
med reine ord
;
beintfram
(3)
seie si meining beint fram
rett og slett
;
verkeleg
(3)
,
sanneleg
dette er beint fram trist
;
ho er beint fram ikkje til å stogge
;
eg tykkjer beint fram at …
fram og tilbake
i rørsle mellom to punkt
;
att og fram
(1)
fram og tilbake i tid
;
bilane køyrer fram og tilbake
for og imot
eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
få/ha fram
gjere kjent
;
understreke
få fram kva ein meiner
;
ho vil ha fram alle sider ved saka
halde fram
gå vidare, føre vidare, ikkje slutte
hevde
(
1
I
, 2)
han heldt fram at han hadde vunne saka
sjå fram til
gle seg til, vente på noko
ho ser fram til å samarbeide med dei
stå fram
vise seg, tre fram
han stod fram som ein angrande syndar
Artikkelside
turing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å ture
;
særleg
:
festing
,
svir
Artikkelside
turar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som er hard til å
ture
(
2
II
, 2)
;
festar
(
2
II)
Artikkelside
tur
4
IV
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
ture
(
3
III)
Tyding og bruk
bulder
,
dur
(
1
I)
Døme
turen frå flyet, omnen
Artikkelside
tur
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
ture
(
2
II
, 3)
Tyding og bruk
leik, leven, lystig liv,
ståk
(2)
Artikkelside
sodde
sodda
verb
Vis bøying
Opphav
av
syde
Tyding og bruk
somle
;
søle
(
2
II)
fylle seg med drikk
;
ture
(
2
II
, 2)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100