Розширений пошук

24 результатів

Словник букмола 9 oppslagsord

trassig

прикметник

Походження

av trass (1

Значення та вживання

som viser trass;
Приклад
  • et trassig barn;
  • han er både trassig og sur

trasse

дієслово

Походження

av trass (1

Значення та вживання

  1. sette seg opp mot;
    Приклад
    • trasse foreldrene sine
  2. være trassig
    Приклад
    • trasse og gjøre seg vanskelig

Фіксовані вирази

  • trasse seg til
    oppnå ved trass
    • trasse seg til å få godteri

tenåring

іменник чоловічий

Походження

jamfør svensk tonåring og engelsk teenager

Значення та вживання

person i tenårene
Приклад
  • to forelskede tenåringer;
  • oppføre seg som en trassig tenåring

slå seg vrang

Значення та вживання

Se: vrang
  1. gjøre seg vanskelig;
    bli trassig og sta
    Приклад
    • hesten slo seg vrang;
    • minstegutten slår seg vrang når han skal sove
  2. slutte å virke som normalt
    Приклад
    • motoren slo seg vrang;
    • magen hadde slått seg vrang

vrang

прикметник

Походження

norrønt (v)rangr

Значення та вживання

  1. med innsiden ut;
    vrengt
    Приклад
    • strømpebuksa var vrang
    • brukt som adverb:
      • ta genseren vrangt
  2. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra baksiden;
    til forskjell fra rett (3, 4)
    Приклад
    • et mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke en rett og en vrang
  3. som ikke er riktig (i en bestemt situasjon);
    uriktig, falsk;
    feil
    Приклад
    • felle vrange dommer;
    • vite hva som er rett og vrangt i livet
    • brukt som adverb:
      • svelge vrangt
  4. som volder bry;
    Приклад
    • det var et vrangt arbeid
    • brukt som adverb:
      • stedet ligger vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Приклад
    • ikke vær så vrang, da!
    • være vrien og vrang;
    • være vrang i ord

Фіксовані вирази

  • slå seg vrang
    • gjøre seg vanskelig;
      bli trassig og sta
      • hesten slo seg vrang;
      • minstegutten slår seg vrang når han skal sove
    • slutte å virke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • magen hadde slått seg vrang

stridig

прикметник

Значення та вживання

  1. Приклад
    • være hard og stridig
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: i strid med

Фіксовані вирази

  • gjøre noen rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med noen;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjøre henne rangen stridig

stridighet

іменник жіночий або чоловічий

Значення та вживання

  1. det å være trassig og gjenstridig
  2. konflikt, uenighet
    Приклад
    • få slutt på stridighetene i området

gjenstridig

прикметник

Вимова

jenstriˊdi

Походження

av dansk genstride ‘stri imot’

Значення та вживання

som stritter imot;
Приклад
  • et gjenstridig folk;
  • en gjenstridig materie

trossig

прикметник

Походження

av tross (1; samme opprinnelse som trassig

Значення та вживання

Приклад
  • en trossig natur;
  • et trossig blikk

Словник нюношка 15 oppslagsord

trassig, trassug

прикметник

Походження

av trass (1

Значення та вживання

Приклад
  • eit trassig barn;
  • kjenne seg trassig og tverr

vrang, rang 2

прикметник

Походження

norrønt (v)rangr

Значення та вживання

  1. med innsida ut;
    vrengd
    Приклад
    • eine sokken er vrang
    • brukt som adverb:
      • ta jakka vrangt på seg
  2. om maske (2: som ein lagar ved å trekkje tråden gjennom ei lykkje frå baksida;
    til skilnad frå rett (3, 4)
    Приклад
    • eit mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke to rette og to vrange
  3. som ikkje er rett (3, 2) (i ein viss situasjon);
    feil, galen;
    urettvis, falsk
    Приклад
    • ta vrang frakk i garderoben;
    • felle vrange dommar;
    • ei vrang underskrift;
    • sjå skilnaden på rett og vrangt
    • brukt som adverb:
      • svelgje vrangt
  4. Приклад
    • kvistete og vrang ved;
    • dette er vrangt å lære;
    • det var vrange og vonde tider
    • brukt som adverb:
      • han stod så vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Приклад
    • ein vrang hotellgjest;
    • guten var vrang og vanskeleg;
    • hestane vart vrange og nekta å gå

Фіксовані вирази

  • slå seg vrang
    • gjere seg vanskeleg;
      bli trassig og sta
      • ein gjest på utestaden slo seg vrang
    • slutte å verke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • ryggen har slått seg vrang

stridig

прикметник

Походження

av stri (2

Значення та вживання

  1. Приклад
    • vere hard og stridig
  2. brukt som etterledd i samansetningar: i strid med

Фіксовані вирази

  • gjere nokon rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med nokon;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjere han rangen stridig

trasse

trassa

дієслово

Походження

av trass (1

Значення та вживання

  1. gjere motstand, syne trass (1;
    vere trassig
    Приклад
    • trasse fram viljen sin
  2. setje seg opp mot
    Приклад
    • trasse foreldra sine;
    • trasse loven

Фіксовані вирази

  • trasse seg til
    oppnå med trass
    • trasse seg til å få snop

slå seg vrang

Значення та вживання

Sjå: vrang
  1. gjere seg vanskeleg;
    bli trassig og sta
    Приклад
    • ein gjest på utestaden slo seg vrang
  2. slutte å verke som normalt
    Приклад
    • motoren slo seg vrang;
    • ryggen har slått seg vrang

vranten

прикметник

Походження

dansk ‘gretten’

Значення та вживання

sta, trassig, tverr;
vanskeleg, vrang;
vrien
Приклад
  • ein vranten kar;
  • ein vranten gamp;
  • ein vranten kubbe;
  • steinen er vranten å velte

svartøygd

прикметник

Походження

norrønt svarteyg(ð)r

Значення та вживання

  1. med mørke auge
  2. i overført tyding: sinna, opphissa
    Приклад
    • han er trassig og svartøygd

strilynt, stridlynt, strilyndt, stridlyndt

прикметник

Походження

norrønt stríðlyndr

Значення та вживання

som ikkje vil gje seg;
som har eit stritt lynne (1;

gjenstridig

прикметник

Походження

av dansk genstride ‘stri imot’

Значення та вживання

som stretar imot;
Приклад
  • eit gjenstridig folk;
  • ein gjenstridig glidelås

gjednigen, gjenegen

прикметник

Походження

frå dansk, av nederlandsk genegen ‘tilhuga (til)'; av gjed og neie (1

Значення та вживання