Bokmålsordboka
trasse
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å trasse | trasser | trassa | har trassa | trass! |
trasset | har trasset | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
trassa + substantiv | trassa + substantiv | den/det trassa + substantiv | trassa + substantiv | trassende |
trasset + substantiv | trasset + substantiv | den/det trassede + substantiv | trassede + substantiv | |
den/det trassete + substantiv | trassete + substantiv |
Opphav
av trass (1Betydning og bruk
være trassig
- mest refleksivt:
Faste uttrykk
- trasse seg tiloppnå ved trass
- trasse seg til å få godteri