Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

tafatt

adjektiv

Opphav

av gammelsvensk tag ‘tak’ og far ‘få(tallig)'

Betydning og bruk

preget av liten vilje eller evne til å handle (3);
som mangler tiltak (4)
Eksempel
  • et tafatt forsøk;
  • en tafatt holdning;
  • tafatte kommunepolitikere

tam

adjektiv

Opphav

norrønt tamr

Betydning og bruk

  1. som holdes som husdyr;
    til forskjell fra vill (1)
    Eksempel
    • tamme kaniner
  2. som tør nærme seg folk;
    til forskjell fra sky (2, 1)
    Eksempel
    • en tam rev
  3. som er fargeløs (2) eller lite spennende
    Eksempel
    • en tam smak;
    • debatten var tam
  4. om person: tiltaksløs eller tafatt
    Eksempel
    • tamme motspillere

tafatthet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være tafatt

ubehjelpelig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke greier seg selv;
Eksempel
  • være gammel og ubehjelpelig
  • brukt som adverb:
    • uttrykke seg ubehjelpelig

omkommen 1

adjektiv

Opphav

av omkomme

Betydning og bruk

Eksempel
  • føle seg helt omkommen

bortkommen 1

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av komme (2 og bort

Betydning og bruk

om personer: tafatt, hjelpeløs
Eksempel
  • kjenne seg bortkommen i storbyen

fatt 1

adjektiv

Opphav

jamfør tafatt

Betydning og bruk

som det står til;
stelt
Eksempel
  • være galt fatt;
  • er det slik fatt?

Nynorskordboka 5 oppslagsord

tafatt

adjektiv

Opphav

av gammalsvensk tag ‘tak’ og far ‘få(talig)'

Tyding og bruk

prega av liten vilje eller dårleg evne til å handle (3);
som manglar tiltak (4);
Døme
  • den tafatte haldninga til leiinga;
  • han er tafatt og tilbakehalden

tam

adjektiv

Opphav

norrønt tamr

Tyding og bruk

  1. som er varig tamd;
    til skilnad frå vill (1)
    Døme
    • tamme duer
  2. som torer nærme seg folk;
    til skilnad frå sky (2, 1)
    Døme
    • ein tam elg
  3. fargelaus (2), lite spennande
    Døme
    • litt tam stemning;
    • eit tamt opplegg
  4. om person: tiltakslaus eller tafatt
    Døme
    • ein tam minister

tafattheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere tafatt

uhjelpeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan hjelpe seg eller bli hjelpt;
    Døme
    • små, uhjelpelege kryp
    • brukt som adverb:
      • vere uhjelpeleg forelska
  2. Døme
    • ein uhjelpeleg freistnad

fatt 1

adjektiv

Opphav

jamfør tafatt

Tyding og bruk

som det står til;
stelt
Døme
  • det er slik fatt med han