Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
22 treff
Bokmålsordboka
11
oppslagsord
tørst
1
I
,
tørste
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
tørr
Betydning og bruk
trang til å drikke, behov for væske
Eksempel
være plaget av
tørst
;
slokke tørsten
;
ta seg en tår over tørsten
–
drikke seg full ; se
tår
i overført betydning
:
Eksempel
hevn
tørst
, kunnskaps
tørst
Artikkelside
tørst
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þyrstr
Betydning og bruk
som føler
tørst
(
1
I)
Eksempel
de var både sultne og
tørste
etter turen
;
kaffe
tørst
Artikkelside
tørste
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þyrsta
Betydning og bruk
føle
tørst
(
1
I)
;
i overført betydning
:
Eksempel
tørste
etter hevn
Artikkelside
brenne
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brenna
Betydning og bruk
være i brann
;
stå i flammer
;
flamme
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brennende
(1)
Eksempel
låven brenner
;
det
brenner
hos naboen
;
adventslysene brant i staken
;
det vil ikke
brenne
i ovnen
lyse som ild
;
skinne kraftig
Eksempel
sola brant på himmelen
være
eller
kjennes het
Eksempel
huden brant av feber
;
blodet
brenner
i årene
;
føle jorda brenne under føttene
svi
(
1
I
, 1)
,
verke
(1)
Eksempel
såret
brenner
;
halsen brant av tørst
ha sterke følelser for noe
;
være intenst opptatt av noe
;
kjenne sterk trang eller lyst
;
jamfør
brennende
(2)
Eksempel
brenne for en sak
;
brenne av lyst til å hjelpe
;
hun brant for faget sitt
;
hun brant etter å komme i gang
Faste uttrykk
brenne inne med
ikke få solgt
brenne inne med alle varene
ikke få uttrykt noe en vil ha fram
hun brant inne med ideen
brenne inne
miste livet i husbrann
hele familien brant inne
brenne ned
brenne til det er oppbrukt
lysene brant ned
bli tilintetgjort av brann
hele kvartalet brant ned
brenne opp
brenne til det ikke er noe igjen
bilen eksploderte og brant opp
brenne ut
brenne til det ikke er noe igjen
bålet har brent ut
;
bilen brant ut
om sykdom: slutte å være aktiv
leddgikta hennes har brent ut
Artikkelside
vansmekte
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
tæres av lengsel
;
lide sterkt (av mangel på noe)
Eksempel
vansmekte
av tørst
;
sitte hjemme og
vansmekte
Artikkelside
utørst
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke er tørst lenger
Eksempel
drikke seg
utørst
Artikkelside
utholde
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
holde ut, klare, tåle, gjennomgå
Eksempel
utholde
langvarig tørst
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
Eksempel
utholdt tort og svie
Artikkelside
snøre
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
snor
Betydning og bruk
trekke sammen, lukke (ved hjelp av snor)
Eksempel
halsen, brystet snørte seg sammen
–
av
for eksempel
angst, tørst
;
nettet
snører
seg sammen om de skyldige
;
snøre
sekken og gå
;
snøre
støvlene sine
Faste uttrykk
snøre igjen
lukke
snøre opp
åpne
snøre seg inn
om
eldre
forhold
: bruke snøreliv
Artikkelside
forgå
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
for-
(
2
II)
Betydning og bruk
gå til grunne
;
bli til intet
;
ta slutt, dø
Eksempel
himmel og jord skal
forgå
;
vi holdt på å
forgå
av tørst
;
jeg
forgår
av nysgjerrighet
få makten over
;
plage hardt
Eksempel
sorgen forgår meg
Faste uttrykk
forgå seg
gjøre noe som er moralsk eller juridisk galt
;
misfare seg
;
synde
en forbryter som forgår seg igjen og igjen
Artikkelside
bybud
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
Stadtbote
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: offentlig godkjent
bud
(4)
som drev ombringing av forskjellig slag
;
i senere tid ofte brukt i sammenligning
Eksempel
trøtt som et
bybud
;
tørst som et bybud
Artikkelside
Nynorskordboka
11
oppslagsord
tyrst
,
tørst
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þyrstr
;
samanheng
med
tørr
Tyding og bruk
som kjenner trong til å drikke
;
som har behov for væske
Døme
kaffi
tyrst
;
bli
tyrst
etter å ha ete sild
;
plantene er
tyrste
–
treng vatn
lysten
,
fus
(
2
II)
Døme
hemn
tyrst
Artikkelside
torast
verb
Vis bøying
Opphav
refleksiv av
tore
(
3
III)
Tyding og bruk
tore
(
3
III
, 1)
,
våge
(
2
II)
Døme
dei tordest ikkje gå frampå stupet
Artikkelside
tyrste
,
tørste
2
II
tyrsta, tørsta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þy
(
r
)
sta
Tyding og bruk
vere tyrst, kjenne torste, trenge væske
Døme
eg
tyrster
så i varmen
;
tyrste
etter all saltmaten
;
jorda, plantene
tyrster
lengte sterkt
Døme
tyrste
etter fred, fridom, ære, makt
Faste uttrykk
tyrste i hel
døy av væskemangel
Artikkelside
tantal
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
namnet
til den greske segnfiguren
Tantalos
, som aldri fekk stetta svolt eller tørst, av di stoffet var vanskeleg å vinne ut
;
jamfør
tantaluskval
Tyding og bruk
hardt, metallisk
grunnstoff
(1)
;
kjemisk
symbol
Ta
(
1
I)
Artikkelside
kjene
kjena
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
forgå av tørste (og svolt)
;
tærast bort
Døme
eg er så tørst at eg kjenar
Artikkelside
drope
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dropi
;
samanheng
med
drype
(
1
I)
Tyding og bruk
lita, rund eller pæreforma samling av væske
Døme
dropane plaska mot ruta
;
ytst på greina hang det ein stor drope
som etterledd i ord som
blodsdrope
regndrope
vassdrope
medisin i væskeform som ein måler opp eller bruker som
dropar
Døme
ta dropane fire gonger til dagen i ei veke
som etterledd i ord som
augedrope
lita mengd
;
skvett
,
tår
(
2
II)
Døme
få seg ein
drope
kaffi
Faste uttrykk
dropen som får begeret til å renne/flyte over
handling eller utsegn som får tolmodet eller uthaldet til å breste
;
utløysande kraft
berre nokre få timar med overtidsarbeid kan bli dropen som får begeret til å flyte over
edle dropar
alkoholhaldig drikke av høg kvalitet
servere edle dropar til maten
;
sikre seg edle dropar før høgtida
ein drope i havet
så lite at det ikkje gjer nokon skilnad
ikkje ein drope
inga væske
;
ingenting
eg var tørst, men han delte ikkje ein drope
;
det kom ikkje ein dråpe regn den dagen
til siste drope
til det er heilt tomt
;
så mykje eller lenge som råd
utnytte oljeressursane til siste drope
;
arealet blir skvisa til siste drope
vere like som to dropar vatn
vere så like at ein ikkje kan skilje den eine frå den andre
;
vere
identiske
tvillingane er like som to dropar vatn
Artikkelside
ikkje ein drope
Tyding og bruk
inga væske
;
ingenting
;
Sjå:
drope
Døme
eg var tørst, men han delte ikkje ein drope
;
det kom ikkje ein dråpe regn den dagen
Artikkelside
utyrst
,
utørst
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje tørst lenger
Døme
drikke seg
utyrst
Artikkelside
usløkkeleg
,
usløkkjeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje kan sløkkjast
usløkkeleg
eld
mest i
overført tyding
:
usløkkeleg
tørste, trong, hat
som
adverb
:
vere
usløkkeleg
tørst
Artikkelside
torste
,
tørste
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þorsti
;
jamfør
tyrst
Tyding og bruk
det å vere tørst
Døme
blod
torste
;
kunnskaps
torste
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100