Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
131 treff

Bokmålsordboka 63 oppslagsord

suge

verb

Opphav

norrønt súga

Betydning og bruk

  1. dra inn gjennom munn eller nese
    Eksempel
    • suge på pipa;
    • suge inn lukten av vår;
    • mange rovdyr suger blodet av byttet sitt
  2. smatte, slikke
    Eksempel
    • suge på drops
  3. trekke til seg
    Eksempel
    • pumpa suger ikke som den skal;
    • støvsugeren suger godt;
    • mattene suger opp all fuktighet;
    • Oslo-gryta har sugd til seg folk fra hele landet;
    • suge i seg hvert ord;
    • suge til seg kunnskap
  4. Eksempel
    • sulten sugde i brystet
  5. være lite tilfredsstillende;
    vekke ubehag
    Eksempel
    • kjærlighetssorg suger

Faste uttrykk

  • ikke suge av eget bryst
    ikke finne på (noe) selv
  • suge på karamellen
    nyte suksessen
    • de skal suge på karamellen etter denne seieren
  • suge på labben
    ha dårlig økonomi;
    måtte spare
  • suge ut
    arme ut;
    utsuge
Artikkelside

trekke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. dra, føre i en annen retning, hale (2, slite framover
    Eksempel
    • trekke dyna over seg;
    • trekke tenner;
    • trekke (opp) klokka;
    • trekke lodd
    • refleksivt:
      • det trekker opp til uvær;
      • saueflokken trakk sammen i et hjørne;
      • de trekker ikke godt sammen – i overført betydning: de går ikke godt sammen;
      • NN trakk forslaget – trakk det tilbake
  2. suge opp;
    ta til seg
    Eksempel
    • støvlene trekker vann;
    • gode tilbud trekker kunder;
    • bandet trakk fulle hus overalt på turneen;
    • prostituerte trekker i strøket – skaffer seg kunder;
    • trekke kaffe, te – lage kaffe, te ved å la uttrekket sive ut i vann på kokepunktet
  3. Eksempel
    • trekke to fra fem;
    • bli trukket for mye i skatt;
    • trekke veksler på – se veksel;
    • vi må trekke på egne krefter;
    • vi har en ekspertgruppe vi kan trekke på i ulike sammenhenger
  4. sette eller sy trekk (2, 8) på
    Eksempel
    • trekke om den gamle sofaen
  5. dra i flokk, være på vei
    Eksempel
    • reinen trekker til nye beiteområder;
    • fuglene trekker sørover om høsten
  6. Eksempel
    • det trekker fra døra;
    • ovnen trekker dårlig

Faste uttrykk

  • trekke av
    trykke på avtrekkeren på skytevåpen
  • trekke på
    utnytte, dra fordel av
  • trekke seg
    ikke være med lenger, slutte med noe
    • trekke seg som partileder
  • trekke seg inn i seg selv
    isolere seg
  • trekke ut
    vare lenge;
    gå på overtid
    • arrangementet trakk ut
Artikkelside

sugerør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rør til å suge væske gjennom
Eksempel
  • drikke brus med sugerør

Faste uttrykk

  • sugerør i statskassa
    god og sikker tilgjengelighet på offentlig pengestøtte
    • organisasjonen har et sugerør i statskassa
Artikkelside

pumpe 2

verb

Betydning og bruk

  1. suge eller presse væske eller gass gjennom (rør)ledning eller kanal ved hjelp av en pumpe (1
    Eksempel
    • pumpe vann;
    • pumpe opp en fotball
  2. bevege seg rytmisk eller støtvis
    Eksempel
    • blodet pumpet ut av såret

Faste uttrykk

  • pumpe inn
    tilføre (i stor mengde)
    • staten har pumpet penger inn i næringen
  • pumpe jern
    trene med vekter
  • pumpe noen for noe
    få noe ut av noen
    • de pumpet ham for informasjon
  • være pumpa
    være tom eller utslitt
    • hun var helt pumpa etter kampen
Artikkelside

marg 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mergr

Betydning og bruk

  1. myk, fettrik masse som fyller hulrommene i de fleste bein
    Eksempel
    • suge margen ut av suppebeinet
  2. indre del av et organ;
    til forskjell fra bark (1, 2)
  3. i botanikk: indre, løst bygd vev i røtter og stengler
  4. viktig del av noe;
    Eksempel
    • det er marg i gutten

Faste uttrykk

  • den forlengede margen
    overgangspartiet mellom hjernen og ryggmargen
  • gjennom marg og bein
    inn til det innerste (så det gjør vondt)
    • skriket gikk gjennom marg og bein
Artikkelside

labb 2

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med love (1

Betydning og bruk

  1. fot på klodyr
    Eksempel
    • hunden hvilte med hodet på labbene;
    • en svart katt med hvite labber
  2. hånd, neve
    Eksempel
    • komme med labben;
    • være stø på labben
  3. tjukk sokk (1) (til å ha utenpå tynnere sokk eller strømpe)
  4. noe som ligner en labb (2, 1), for eksempel den nederste enden på en harvtind eller såmaskin

Faste uttrykk

  • gi labb
    særlig om hund: holde fram framlabben
    • hunden gav labb;
    • Fido, gi labb!
  • kontant på labben
    med pengesedler fra hånd til hånd
  • suge på labben
    ha dårlig økonomi;
    måtte spare
  • være rask på labben
    reagere hurtig
  • være tung på labben
    gjøre noe på en tungvinn eller klønete måte
Artikkelside

karamell

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk caramel og spansk caramelo, fra portugisisk; av latin calamellus, diminutiv av calamus ‘rør’

Betydning og bruk

  1. brun, seig masse av smeltet sukker (1)
  2. godteri av karamell (1)
    Eksempel
    • søte karameller og annet snop
  3. kraftig slag (1, 1)
    Eksempel
    • han fikk seg en skikkelig karamell
  4. Eksempel
    • seieren blir en deilig karamell å suge på

Faste uttrykk

  • suge på karamellen
    nyte suksessen
    • de skal suge på karamellen etter denne seieren
Artikkelside

igle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt ígull; opprinnelig ‘noe som stikker’

Betydning og bruk

  1. leddorm med sugeskåler av klassen Hirudinea, tidligere brukt i medisinen til å suge blod
    Eksempel
    • sette igler på noen
  2. i overført betydning: svært innpåsliten person;
    person som biter seg fast og ikke er til å riste av

Faste uttrykk

  • henge på som en igle
    være svært påtrengende
Artikkelside

drops

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av engelsk flertall av drop ‘dråpe’

Betydning og bruk

lite, hardt stykke av sukker og druesukker tilsatt smak av frukt, peppermynte, lakris eller lignende til å suge på;
Eksempel
  • fylte drops;
  • drops med bringebærsmak

Faste uttrykk

  • blandet drops
    • litt av hvert
      • publikum var blandet drops og bestod av alt fra skolebarn til pensjonister
    • både positivt og negativt;
      varierende
      • været på lørdag blir litt blandet drops
Artikkelside

drikke 3

verb

Opphav

norrønt drekka

Betydning og bruk

  1. tilføre kroppen væske gjennom munnen
    Eksempel
    • drikke en kopp te;
    • jeg drikker aldri brus;
    • husk å drikke nok vann!
  2. nyte alkohol;
    misbruke alkohol
    Eksempel
    • verken røyke eller drikke;
    • de var ute og drakk i går;
    • drikke seg full;
    • drikke seg til mot;
    • drikke med måte;
    • jeg skal aldri begynne å drikke igjen!
  3. om eldre forhold: feire høytid eller merkedag med drikkelag
    Eksempel
    • drikke jul;
    • drikke gravøl
  4. suge til seg
    Eksempel
    • drikke av visdommens brønn;
    • bilen drikker mye bensin

Faste uttrykk

  • drikke en skål
    skåle (2
    • drikke en skål for brudeparet
  • drikke noen under bordet
    skjenke noen så fulle at de ikke greier å stå på beina
  • drikke opp
    • drikke til det er tomt;
      tømme (2, 1)
      • de rakk akkurat å drikke opp kaffen før de måtte gå
    • bruke alle pengene sine på alkoholholdig drikke
      • hun drakk opp alle pengene sine
Artikkelside

Nynorskordboka 68 oppslagsord

suge 2

suga

verb

Opphav

norrønt súga; samanheng med supe (2

Tyding og bruk

  1. dra inn gjennom munnen eller nasen
    Døme
    • suge på pipa;
    • suge inn lukta av vår;
    • mange rovdyr syg blodet av byttet sitt
  2. slikke, smatte
    Døme
    • suge på eit drops
  3. dra til seg
    Døme
    • pumpa syg ikkje som ho skal;
    • sagflis syg opp fukt;
    • støvsugaren saug godt;
    • suge til seg kunnskap
  4. Døme
    • kjenne svolten suge i seg
  5. vere lite tilfredsstillande;
    vekkje ubehag
    Døme
    • å gå på skule syg

Faste uttrykk

  • ikkje suge av eige bryst
    ikkje finne på av seg sjølv
  • suge på karamellen
    nyte suksessen
    • etter ein slik siger er det lov å suge på karamellen
  • suge på labben
    ha trong økonomi;
    måtte spare
  • suge ut
    gjere fattig;
    arme ut
    • suge ut folket
Artikkelside

suge 1

substantiv hokjønn

Opphav

av suge (2

Tyding og bruk

Døme
  • gje suge
Artikkelside

sugen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere sugen i magen
  2. Døme
    • vere sugen på noko
Artikkelside

trekkje, trekke

trekkja, trekka

verb

Opphav

lågtysk trecken

Tyding og bruk

  1. dra (1), føre i ei eller anna retning;
    hale, slite framover
    Døme
    • trekkje dyna over seg;
    • trekkje garnet;
    • trekkje føre gardina;
    • trekkje tenner;
    • trekkje klokka;
    • trekkje lodd;
    • trekkje det kortaste, lengste strået – sjå strå (1
  2. ta til seg;
    suge opp;
    Døme
    • støvlane trekkjer vatn;
    • trekkje frisk luft;
    • formuen trekkjer renter;
    • store prisnedslag trekkjer kundar;
    • popartisten trekte fulle hus;
    • prostituerte trekkjer i strøket – skaffar seg kundar
  3. i matlaging: gjera i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
    Døme
    • lat lutefisken trekkje i fem minutt;
    • trekkje kaffi
  4. Døme
    • trekkje to frå fem
    • ta frå, rekne frå
      • bli trekt for mykje i skatt
  5. setje, sy trekk (3, 8) på
    Døme
    • trekkje om den gamle sofaen
  6. fare i flokk;
    vere på ferd
    Døme
    • reinen trekkjer til nye beiteområde;
    • fuglane trekkjer sørover om hausten
  7. gje trekk (2, kjøle
    Døme
    • det trekkjer frå døra;
    • omnen trekkjer dårleg – har dårleg lufttilførsel
  8. i faste uttrykk med partikkel

Faste uttrykk

  • trekkje frå
    subtrahere
    • trekkje frå for faste utgifter
  • trekkje inn
    i overført tyding: hente fram, snakke om
    • trekkje inn eit nytt emne i samtala
  • trekkje opp
    • stramme fjøra i ein mekanisme
      • trekkje opp klokka
    • endre seg til det verre
      • det trekkjer opp til storm
    • opne flaske med ein opptrekkjar
      • kelneren trekte opp vinen ved bordet
    • løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
      trekkje ned
      • hugs å trekkje opp etter deg!
  • trekkje saman
    samle (1)
    • saueflokken trekte saman i eit hjørne
  • trekkje seg
    ikkje vere med lenger
    • han trekte seg frå vervet i siste liten
  • trekkje ut
    vare lenge;
    gå på overtid
    • samværet trekte ut
Artikkelside

sugerøyr

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

røyr til å suge væske gjennom
Døme
  • drikke brus med sugerøyr

Faste uttrykk

  • sugerøyr i statskassa
    godt og sikkert tilgjenge på offentleg pengestøtte
    • interessegrupper med sugerøyr i statskassa
Artikkelside

pumpe 2

pumpa

verb

Tyding og bruk

  1. suge eller presse væske eller gass gjennom (røyr)leidning eller kanal ved hjelp av ei pumpe (1
    Døme
    • pumpe vatn;
    • pumpe opp ballen
  2. røre seg rytmisk eller støytvis
    Døme
    • blodet pumpa ut av såret

Faste uttrykk

  • pumpe inn
    tilføre (i stor mengd)
    • det er pumpa mykje pengar inn i prosjektet
  • pumpe jern
    trene med vekter
  • pumpe nokon for noko
    få noko ut av nokon
    • dei pumpa henne for siste nytt
  • vere pumpa
    vere tom eller utsliten
    • han var heilt pumpa på slutten av dagen
Artikkelside

merg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mergr

Tyding og bruk

  1. mjuk, feittrik masse som fyller holromma i dei fleste beina
    Døme
    • suge mergen ut av suppebeinet
  2. indre del av eit organ;
    til skilnad frå bork (1, 2)
  3. i botanikk: indre, laust bygd vev i røter og stenglar
  4. viktig del av noko;
    Døme
    • det er merg i guten

Faste uttrykk

  • den forlengde mergen
    overgangspartiet mellom hjernen og ryggmergen
  • gjennom merg og bein
    inn til det inste (så det gjer vondt)
    • skriket gjekk gjennom merg og bein
Artikkelside

labb 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med lóve (1

Tyding og bruk

  1. fot på klodyr
    Døme
    • ulven låg med hovudet på labbane;
    • hunden kjem med labben
  2. fot eller hand på menneske
  3. tjukk sokk (1) (til å ha utanpå tynnare sokk eller strømpe)
  4. noko som liknar ein labb (2, 1), til dømes nedste enden på ein harvtind eller såmaskin

Faste uttrykk

  • gje labb
    særleg om hund: halde fram eine framlabben
    • hunden gav labb;
    • Passopp, gje labb!
  • kontant på labben
    med pengesetlar frå hand til hand
  • suge på labben
    ha trong økonomi;
    måtte spare
  • vere rask på labben
    reagere hurtig
  • vere tung på labben
    gjere noko på ein tungvinn eller klønete måte
Artikkelside

karamell

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk caramel og spansk caramelo, frå portugisisk; av latin calamellus, diminutiv av calamus ‘røyr’

Tyding og bruk

  1. brun, seig masse av smelta sukker (1)
  2. godteri av karamell (1)
    Døme
    • ein pose med karamellar
  3. kraftig slag (1, 1)
    Døme
    • han fekk seg ein skikkeleg karamell midt på nasen
  4. Døme
    • ho vonar jubileet kan vere ein ekstra karamell

Faste uttrykk

  • suge på karamellen
    nyte suksessen
    • etter ein slik siger er det lov å suge på karamellen
Artikkelside

igle 1

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt ígull; opphavleg ‘noko som stikk’

Tyding og bruk

  1. leddmakk med sugeskåler av klassa Hirudinea, før brukt i medisinen til å suge blod
    Døme
    • setje igler på nokon
  2. i overført tyding: svært innpåsliten person;
    person som bit seg fast og ikkje er til å riste av

Faste uttrykk

  • henge på som ei igle
    vere svært innpåsliten
Artikkelside
Side 1 av 7