Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 64 oppslagsord

suge

verb

Opphav

norrønt súga

Betydning og bruk

dra inn gjennom munn eller nese
Eksempel
- suge på pipa;
- suge inn lukten av vår;
- mange rovdyr suger blodet av byttet sitt
smatte, slikke
Eksempel
- suge på drops
trekke til seg
Eksempel
- pumpa suger ikke som den skal;
- støvsugeren suger godt;
- mattene suger opp all fuktighet;
- Oslo-gryta har sugd til seg folk fra hele landet;
- suge i seg hvert ord;
- suge til seg kunnskap
verke (1), rive (2, 4)
Eksempel
- sulten sugde i brystet
være lite tilfredsstillende;
vekke ubehag
Eksempel
- kjærlighetssorg suger

Faste uttrykk

ikke suge av eget bryst
ikke finne på (noe) selv
suge på karamellen
nyte suksessen
de skal suge på karamellen etter denne seieren
suge på labben
ha dårlig økonomi;
måtte spare
suge ut
arme ut;
utsuge

Artikkelside

trekkpapir

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

papir med stor evne til å suge opp blekk

Artikkelside

trekke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

føre fra et sted til et annet;
hale (2, dra (1)
Eksempel
- trekke noen inntil seg;
- trekke for gardinene;
- hesten trakk en vogn etter seg;
- turistene trekker på store kofferter;
- han trakk dyna over seg
flytte seg fra et sted til et annet
Eksempel
- trekke seg unna en ubehagelig situasjon;
- folkene trakk inn i huset;
- fotografen bad dem trekke seg litt nærmere hverandre;
- når kvelden kom, likte hun å trekke seg tilbake
ta, suge eller lokke til seg;
tiltrekke (1)
Eksempel
- trekke pusten;
- naturen trekker turister;
- støvlene trekker vann;
- bandet trakk fulle hus overalt på turneen;
- gå ut for å trekke litt luft
ta opp eller fram
Eksempel
- trekke kølapp;
- trekke kort fra bunken;
- trekke kniv
dra med seg;
bringe inn i en situasjon
Eksempel
- prøve å trekke med seg flere;
- bli trukket inn i en konflikt
komme fram til
Eksempel
- trekke en rask konklusjon;
- trekke en grense mellom jobb og privatliv;
- trekke linjer mellom ulike hendelser
slutte å la gjelde;
skrote (2)
Eksempel
- trekke tilbake en tillatelse;
- partiet trekker forslaget til ny skattereform
avgjøre ved slump
Eksempel
- trekke om hvem som vinner;
- bli trukket ut til være med
nøle mens en snakker;
dra på det
Eksempel
- trekke lenge på noe;
- han trakk litt på det før han svarte
dra fordel av;
utnytte (1);
jamfør trekke/dra veksler på
Eksempel
- vi må trekke på kompetansen i bedriften
i matlaging: tilberede ved å la råvaren ligge i væske opp mot kokepunktet
Eksempel
- trekke en kopp kaffe;
- pølsene skal trekke noen minutter
redusere mengde eller størrelse;
subtrahere
Eksempel
- trekke to fra fem;
- bli trukket for mye i skatt
dra i flokk;
migrere
Eksempel
- reinen trekker til nye beiteområder;
- fuglene trekker sørover om høsten
gi trekk (1
Eksempel
- det trekker fra døra;
- ovnen trekker dårlig

Faste uttrykk

trekke av
trykke på avtrekkeren på skytevåpen
trekke fram
snakke om;
nevne (2), påpeke
trekke fram flere positive sider av saken
trekke ned
utløse mekanismen som tømmer doskålen etter en har vært på do;
trekke opp (4)
ungene glemmer stadig vekk å trekke ned
trekke om
sette eller sy trekk (2, 8) på
trekke om sofaen
trekke opp
- stramme fjæren i en mekanisme
  trekke opp klokka
- endre seg til det verre
  det trekker opp til uvær
- åpne flaske med en opptrekker
  trekke opp en flaske italiensk vin
- utløse mekanismen som tømmer doskålen etter en har vært på do;
  trekke opp (4)
  husk å trekke opp etter deg!
trekke seg
ikke være med lenger, slutte med noe
trekke seg som partileder
trekke seg sammen
gjøre seg mindre og mer kompakt;
krype sammen, krympe (1)
kulda får blodårene til å trekke seg sammen
trekke ut
vare lenge;
gå på overtid
arrangementet trakk ut

Artikkelside

tampong

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk tampon, av taper ‘stoppe til’, opprinnelig germansk; jamfør norsk tapp

Betydning og bruk

propp av gas eller vatt til å suge opp blod eller annen væske eller stanse blødninger eller lignende med

Artikkelside

suge ut

Betydning og bruk

arme ut;

utsuge;

Se: suge

Artikkelside

sugerør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rør til å suge væske gjennom

Eksempel

drikke brus med sugerør

Faste uttrykk

sugerør i statskassa
god og sikker tilgjengelighet på offentlig pengestøtte
organisasjonen har et sugerør i statskassa

Artikkelside

pumpe 2

verb

Betydning og bruk

suge eller presse væske eller gass gjennom (rør)ledning eller kanal ved hjelp av en pumpe (1
Eksempel
- pumpe vann;
- pumpe opp en fotball
bevege seg rytmisk eller støtvis
Eksempel
- blodet pumpet ut av såret

Faste uttrykk

pumpe inn
tilføre (i stor mengde)
staten har pumpet penger inn i næringen
pumpe jern
trene med vekter
pumpe noen for noe
få noe ut av noen
de pumpet ham for informasjon
være pumpa
være tom eller utslitt
hun var helt pumpa etter kampen

Artikkelside

marg 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mergr

Betydning og bruk

myk, fettrik masse som fyller hulrommene i de fleste bein
Eksempel
- suge margen ut av suppebeinet
- - beinmarg
  - ryggmarg
indre del av et organ;
til forskjell fra bark (1, 2)
i botanikk: indre, løst bygd vev i røtter og stengler
viktig del av noe;
kjerne (1, 2);
kraft (1, 4), styrke (1, 1)
Eksempel
- det er marg i gutten

Faste uttrykk

den forlengede margen
overgangspartiet mellom hjernen og ryggmargen
gjennom marg og bein
inn til det innerste (så det gjør vondt)
skriket gikk gjennom marg og bein

Artikkelside

labb 2

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med love (

Betydning og bruk

fot på klodyr
Eksempel
- hunden hvilte med hodet på labbene;
- en svart katt med hvite labber
- - framlabb
  - harelabb
hånd, neve
Eksempel
- komme med labben;
- være stø på labben
tjukk sokk (1) (til å ha utenpå tynnere sokk eller strømpe)
noe som ligner en labb (2, 1), for eksempel den nederste enden på en harvtind eller såmaskin

Faste uttrykk

gi labb
særlig om hund: holde fram framlabben
hunden gav labb;
Fido, gi labb!
kontant på labben
med pengesedler fra hånd til hånd
suge på labben
ha dårlig økonomi;
måtte spare
være rask på labben
reagere hurtig
være tung på labben
gjøre noe på en tungvinn eller klønete måte

Artikkelside

karamell

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk caramel og spansk caramelo, fra portugisisk; av latin calamellus, diminutiv av calamus ‘rør’

Betydning og bruk

brun, seig masse av smeltet sukker (1)
godteri av karamell (1)
Eksempel
- søte karameller og annet snop
kraftig slag (1, 1)
Eksempel
- han fikk seg en skikkelig karamell
belønning, påskjønnelse
Eksempel
- seieren blir en deilig karamell å suge på

Faste uttrykk

suge på karamellen
nyte suksessen
de skal suge på karamellen etter denne seieren

Artikkelside

Nynorskordboka 69 oppslagsord

suge 2

suga

verb

Opphav

norrønt súga; samanheng med supe (

Tyding og bruk

dra inn gjennom munnen eller nasen
Døme
- suge på pipa;
- suge inn lukta av vår;
- mange rovdyr syg blodet av byttet sitt
slikke, smatte
Døme
- suge på eit drops
dra til seg
Døme
- pumpa syg ikkje som ho skal;
- sagflis syg opp fukt;
- støvsugaren saug godt;
- suge til seg kunnskap
verkje (1), rive (3, 4)
Døme
- kjenne svolten suge i seg
vere lite tilfredsstillande;
vekkje ubehag
Døme
- å gå på skule syg

Faste uttrykk

ikkje suge av eige bryst
ikkje finne på av seg sjølv
suge på karamellen
nyte suksessen
etter ein slik siger er det lov å suge på karamellen
suge på labben
ha trong økonomi;
måtte spare
suge ut
gjere fattig;
arme ut
suge ut folket

Artikkelside

suge 1

substantiv hokjønn

Opphav

av suge (

Tyding og bruk

brystmjølk

Døme

gje suge

Artikkelside

sugen

adjektiv

Tyding og bruk

svolten (1)
Døme
- vere sugen i magen
lysten (1)
Døme
- vere sugen på noko

Artikkelside

dra, drage

draga

verb

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
rykkje (til seg)
Døme
- dra vogna;
- dra nokon i erma;
- dra nokon i håret;
- dra gardina for;
- dra gardina frå;
- dra garn;
- dra sei;
- dra skit inn i stova;
- dra ut ei tann;
- dra opp til uvêr;
- hale og dra;
- dra attende eit framlegg;
- dra tilbake ein hær;
- gardinene var dregne for;
- dra lodd;
- dra lut
hale, slepe (noko tungt);
dragse
Døme
- dra på bagasje
fare lausleg over med handa;
stryke
Døme
- dra handa over andletet
ta våpen ut av slira (og truge med)
Døme
- dra kniven;
- dra sverdet
risse, markere
Døme
- dra ein strek;
- dra ei grense;
- dra opp retningslinjer;
- dra samanlikningar
gjere lenger;
strekkje (2, tøye
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
- dra på akslene;
- dra på smilebandet
verke tillokkande (på);
samle
Døme
- byen dreg;
- dra fulle hus
gjere haltande rørsle
Døme
- dra føtene etter seg
drive (3, 6)
Døme
- motoren dreg saga;
- dra slipesteinen
i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
Døme
- Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere, trekkje (12)
Døme
- dra 3 frå 5
suge, trekkje (til seg)
Døme
- dra anden;
- dra pusten;
- magneten dreg jernet til seg;
- omnen dreg godt;
- skoa dreg vatn;
- skoa dreg fukt
vinne, samle
Døme
- dra lærdom;
- dra nytte av;
- dra renter;
- dra smør av kyrne
utleie, rekne (ut)
Døme
- dra kjensel på;
- dra konklusjonar;
- dra slutningar;
- dra ut kvadratrota;
- dra i tvil
mone, forslå
Døme
- mengda dreg;
- jamnen dreg
reise (3, fare (2
Døme
- dra bort;
- dra ut;
- dra på tur;
- dra sin veg;
- dra i krigen

Faste uttrykk

dra etter seg
- føre (noko) med seg
- ha som verknad
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
gjere avstand større
dra frå konkurrentane
dra i hop
- i overført tyding: semjast, samarbeide
  dei dreg godt i hop
- samle; skye over
dra i langdrag
vare lenge
saka drog i langdrag
dra inn
- blande inn (moment til dømes)
- oppheve, avskipe, beslagleggje
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra innpå
gjere avstand mindre
dra innpå hovudfeltet
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
skunde seg
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
dra på åra
eldast
dra seg
- dovne seg
  han låg og drog seg
- auke, vekse
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg bort
flytte seg;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
- gå mot eit høgdepunkt;
  bli alvor
  kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
- kome seg, friskne
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats eller liknande;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen;
dra seg ut av selskapslivet
dra sin siste sukk
døy (1)
dra til
- slå (nokon), gje eit slag
  han drog til henne
- stramme
  ho drog til tauet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
- vare lenge
- hale ut
  dra ut tida
dra veksel på
ha fordel av;
tene på
ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie;
kome dragande med kritikk
liggje og dra seg
late seg
dei låg og drog seg til lunsj

Artikkelside

trekkpapir

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

papir med stor evne til å suge opp blekk

Artikkelside

trekkje, trekke

trekkja, trekka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

føre frå ein stad til ein annan;
hale (3, dra (1)
Døme
- trekkje nokon inntil seg;
- trekkje dyna over seg;
- trekkje garnet;
- han trekte føre gardina;
- hesten trekte ei vogn etter seg
flytte seg frå ein stad til ein annan
Døme
- trekkje seg unna;
- gjestane trekte inn i huset;
- kan de trekkje litt nærare kvarandre?
- trekkje seg attende etter festen;
- trekkje ned til stranda
ta, suge eller lokke til seg;
tiltrekkje (1)
Døme
- støvlane trekkjer vatn;
- trekkje frisk luft;
- store prisnedslag trekkjer kundar;
- popartisten trekte fulle hus
ta opp eller fram
Døme
- trekkje lodd;
- trekkje eit kort frå bunken;
- trekkje fram ein pistol
dra med seg;
bringe inn i ein situasjon
Døme
- prøve å trekkje med seg fleire;
- bli trekt inn i ein krangel
kome fram til
Døme
- trekkje ei slutning;
- trekkje ei grense mellom jobb og privatliv;
- trekkje linjer mellom store hendingar
slutte å late gjelde;
skrote (2)
Døme
- trekkje forslaget til ny trasé;
- trekkje attende ei løyving
avgjere ved slump
Døme
- trekkje om kven som er vinnaren;
- bli trekt ut til å vere med
nøle medan ein snakkar
Døme
- ho trekte litt på det før ho sa noko;
- han sit og trekkjer på svaret
dra føremon av;
utnytte (2);
jamfør trekkje/dra vekslar på
Døme
- trekkje på kompetansen til arbeidarane
i matlaging: gjere i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
Døme
- lat lutefisken trekkje i fem minutt;
- trekkje kaffi
redusere mengd eller storleik;
subtrahere
Døme
- trekkje to frå fem;
- bli trekt for mykje i skatt
fare i flokk;
vere på ferd
Døme
- reinen trekkjer til nye beiteområde;
- fuglane trekkjer sørover om hausten
gje trekk (2, 1), kjøle
Døme
- det trekkjer frå døra;
- omnen trekkjer dårleg

Faste uttrykk

trekkje av
trykkje på avtrekkjaren på skytevåpen
trekkje fram
snakke om;
nemne (2, 2), påpeike
trekkje fram eit interessant poeng
trekkje ned
løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
trekkje opp (4)
ungane gløymer å trekkje ned
trekkje om
setje eller sy trekk (3, 8) på
trekkje om den gamle sofaen
trekkje opp
- stramme fjøra i ein mekanisme
  trekkje opp klokka
- endre seg til det verre
  det trekkjer opp til storm
- opne flaske med ein opptrekkjar
  kelneren trekte opp vinen ved bordet
- løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
  trekkje ned
  hugs å trekkje opp etter deg!
trekkje seg
ikkje vere med lenger
han trekte seg frå vervet i siste liten
trekkje seg saman
gjere seg mindre og meir kompakt;
krype saman, krympe (1)
kulda får blodårene til å trekkje seg saman
trekkje ut
vare lenge;
gå på overtid
samværet trekte ut

Artikkelside

supe 2

supa

verb

Opphav

norrønt súpa

Tyding og bruk

dra (væske) inn i munnen;
drikke, svelgje;
jamfør supe (3
Døme
- han saup i seg suppa
puste eller suge inn
Døme
- supe inn den kalde, reine lufta

Artikkelside

tampong

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk tampon, av taper ‘stoppe til’, opphavleg germansk; jamfør norsk tapp

Tyding og bruk

propp av gas eller vatt til å suge opp blod eller anna væske eller stanse bløding eller liknande med

Artikkelside

sugerøyr

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

røyr til å suge væske gjennom

Døme

drikke brus med sugerøyr

Faste uttrykk

sugerøyr i statskassa
godt og sikkert tilgjenge på offentleg pengestøtte
interessegrupper med sugerøyr i statskassa

Artikkelside

pumpe 2

pumpa

verb

Tyding og bruk

suge eller presse væske eller gass gjennom (røyr)leidning eller kanal ved hjelp av ei pumpe (1
Døme
- pumpe vatn;
- pumpe opp ballen
røre seg rytmisk eller støytvis
Døme
- blodet pumpa ut av såret

Faste uttrykk

pumpe inn
tilføre (i stor mengd)
det er pumpa mykje pengar inn i prosjektet
pumpe jern
trene med vekter
pumpe nokon for noko
få noko ut av nokon
dei pumpa henne for siste nytt
vere pumpa
vere tom eller utsliten
han var heilt pumpa på slutten av dagen

Artikkelside

Side 1 av 7

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 64 oppslagsord

suge

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

trekkpapir

Betydning og bruk

trekke

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tampong

Opphav

Betydning og bruk

suge ut

Betydning og bruk

sugerør

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

pumpe 2II

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

marg 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

labb 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

karamell

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 69 oppslagsord

suge 2II

suga

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

suge 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

sugen

pumpe 2

marg 1

labb 2

suge 2

suge 1

supe 2

pumpe 2