Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
562 treff
Bokmålsordboka
241
oppslagsord
stykke
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
dele i stykker
Eksempel
stykke
opp, ut noe
Artikkelside
stykke
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stykki
;
beslektet
med
stokk
(
1
I)
Betydning og bruk
stump, bit, avskåret del
Eksempel
bryte av et
stykke
sjokolade
;
gå i
stykker
–
i knas, i filler
;
rive i stumper og
stykker
;
skjære et
stykke
av kaka
;
et
stykke
smørbrød
del
,
parti
lese et
stykke
av en bok
;
et
stykke
av åkeren
eksemplar,
forkorting
stk.
;
ting
(
1
I
, 3)
,
gjenstand
Eksempel
arve
stykke
;
eplene koster 2 kr
stykket
;
kjøpe fire
stykker
av hvert slag
;
det kommer fem
stykker
til middag
strekning
(2)
Eksempel
følge en et
stykke
(på vei)
;
hytta lå et
stykke
fra sjøen
artikkel
,
fortelling
Eksempel
skrive et
stykke
i avisen
dokument
,
skrivelse
akt
stykke
, skrift
stykke
kunstnerisk arbeid
Eksempel
et
stykke
av Ibsen
;
kino
stykke
;
spille
stykker
av Grieg
ytelse
, arbeidsoppgave
Eksempel
et godt
stykke
arbeid
;
et glimrende
stykke
teaterkunst
;
et stivt
stykke
–
frekk, drøy opptreden
;
prøve
stykke
, svenne
stykke
, mester
stykke
, regne
stykke
bedrift
kars
stykke
, kunst
stykke
;
i det
stykket
er de like
–
på det punktet
Faste uttrykk
når det kommer til stykket
når det virkelig gjelder
stykke for stykke
bit for bit
to alen av samme stykke
to av samme (dårlige) slag
Artikkelside
stein
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
steinn
;
jamfør
stein
(
2
II)
Betydning og bruk
fast og hardt mineralsk materiale som fins i store og små stykker i jordskorpa
;
berg
(1)
,
fjell
(3)
;
til forskjell fra
jord
(3)
,
sand
(1)
og
grus
Eksempel
grave seg ned til stein
;
bryte stein
som etterledd i ord som
gråstein
kalkstein
kleberstein
blokk eller klump av
stein
(
1
I
, 1)
Eksempel
kaste
stein
;
få stein i skoen
;
hoppe fra
stein
til
stein
over elva
;
steinene raste ned fjellsiden
som etterledd i ord som
kampestein
småstein
stykke som er tilhogd av
stein
(
1
I
, 1)
eller
laget av betong, tegl
eller lignende
og brukt til et bestemt formål
Eksempel
reise en stein på graven
;
legge ny stein på taket
som etterledd i ord som
bautastein
brustein
kvernstein
slipestein
stabbestein
teglstein
Faste uttrykk
bygge/legge stein på stein
arbeide tålmodig for å nå et mål
jentene bygger stein på stein for å nå målet
;
derfra har vi lagt stein for stein
en skal ikke kaste stein når en sitter i glasshus
en bør ikke kritisere andre for noe en selv kan kritiseres for
erte på seg en stein
terge
så selv den roligste mister tålmodigheten
falle en stein fra noens hjerte
bli fri fra en tung
byrde
(2)
med den forklaringen falt en stein fra hjertet mitt
få en stein til å gråte
få selv den mest ufølsomme til å føle medynk
ha et hjerte av stein
være svært hardhjertet
hard som stein
svært hard
hogd/skrevet i stein
umulig å endre
planen er ikke hogd i stein
;
boken gir ingen svar skrevet i stein
ikke være stein tilbake på stein
være fullstendig ødelagt
kaste den første steinen
være den første til å fordømme eller kritisere
kaste stein i glasshus
kritisere noen for noe en selv har gjort feil
det er altfor lett å kaste stein i glasshus
legge stein til byrden
øke vanskene for andre
hun vil ikke legge stein til byrden for dem som har det tøft
snu hver stein
undersøke nøye
;
belyse hver detalj
sove som en stein
sove tungt
steiner for brød
noe verdiløst i stedet for noe nyttig
Artikkelside
unna
preposisjon
Opphav
norrønt
undan
;
beslektet
med
under
(
2
II)
Betydning og bruk
i retning bort fra
;
utenom
Eksempel
komme seg
unna
fiendene sine
;
slippe
unna
politiet
;
trekke seg
unna
folkemengden
;
styre
unna
motgående trafikk
bort fra plikt, fare
eller lignende
som en vil unngå
Eksempel
sluntre
unna
arbeidet
;
holde seg
unna
alkohol
i en viss avstand fra
;
borte fra
Eksempel
bo et stykke
unna
byen
i samme retning som
Eksempel
ro båten
unna
vinden
brukt som
adverb
: bort (fra person, sted eller situasjon)
;
i en annen retning enn før
Eksempel
trekke seg
unna
;
slippe
unna
;
han kom seg
unna
;
han snudde seg unna og gikk
;
bøye unna for kritikk
brukt som
adverb
: bort (ved å få til å forsvinne eller plassere på et annet sted)
;
til side
Eksempel
de jaget ulven unna
;
gjemme litt penger unna til senere
;
bakeren holdt
unna
et brød til meg
brukt som
adverb
: borte (fra et sted, et tidspunkt eller en tilstand)
;
avsides
Eksempel
holde seg unna
;
ligg
unna
kakefatet!
de bor langt
unna
;
sommerferien var ikke langt unna
brukt som
adverb
: ferdig, fullført
Eksempel
få arbeidet
unna
i en fart
brukt som
adverb
i uttrykk for å unnslippe plikter, arbeid eller problemer
Eksempel
lure seg
unna
;
sluntre
unna
Faste uttrykk
unna for unna
uten stans
;
i ett
;
raskt
det går unna for unna
unna vei!
gi plass!
Artikkelside
tresko
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sko skåret ut av ett stykke
tre
(
1
I
, 2)
sko med tresåle og lær, plast, tøy
eller lignende
over foten
;
jamfør
trebånner
Faste uttrykk
tripp trapp tresko
brukt for å illustrere forskjell i størrelse mellom tre personer
eller
ting
Artikkelside
tre
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tré
Betydning og bruk
flerårig plante som er høyere enn busk, med stamme, kvister, blad, blomster og frukter
Eksempel
bar
tre
, løv
tre
, frukt
tre
, jule
tre
;
ikke se skogen for bare trær
–
se
skog
;
plante, felle, hogge et
tre
i overført betydning
i
sammensetninger
som
slekts
tre
, stam
tre
stammer og grener av
tre
(
1
I
, 1)
som materiale,
trevirke
Eksempel
skjære ut i
tre
;
en gjenstand av
tre
stykke av
tre
(
1
I
, 2)
;
redskap av
tre
(
1
I
, 2)
, mest i
sammensetninger
som
Eksempel
ball
tre
, mangle
tre
, ved
tre
i overført betydning
: vrien og umedgjørlig person (særlig kvinne), i sammensetningen
Eksempel
hespe
tre
Faste uttrykk
ikke vokse på trær
være sjelden
slike talenter vokser ikke på trær
midt på treet
midt mellom ytterlighetene; noe middels
resultatet var midt på treet
Artikkelside
torv
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
torf
Betydning og bruk
gresslag med røtter og mold i jordoverflaten
Eksempel
huset har
torv
på taket
;
gress
torv
torve
(
1
I)
kollektivt
: rester av omdannede myrvekster
Eksempel
myr
torv
skåret
eller
presset
stykke
(
1
I
, 1)
av
torv
(2)
til brensel
Eksempel
fyre med
torv
Faste uttrykk
komme under torva
dø og bli gravlagt
det er ti år siden hun kom under torva nå
;
bestemora var knapt kommet under torva før arvingene begynte å krangle
Artikkelside
stykk
substantiv
intetkjønn
Opphav
samme opprinnelse som
stykke
(
1
I)
Betydning og bruk
i faste
forbindelser
som
Eksempel
per
stykk
–
for stykket, fork.
stk.
;
bestille 3
stykk
skjøteledninger
Artikkelside
stump
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stumpr
,
fra
lavtysk
;
jamfør
stomp
Betydning og bruk
stykke av noe
;
bit, stubb
Eksempel
en kort stump av veien
som etterledd i ord som
hyssingstump
sigarettstump
veistump
undre
mersseil
rumpe
(1)
Eksempel
få ris på
stumpen
brukt som kjælenavn, særlig i tiltale til barn
Eksempel
kom hit da,
stumpen
Faste uttrykk
gå på stumpene
røyne hardt på
i stumper og stykker
i veldig små biter
;
i fillebiter
rive i stumper og
stykker
;
berget ble sprengt i stumper og stykker
redde stumpene
redde siste rest
Artikkelside
stubb
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stubbr
, av
stuv
Betydning og bruk
rest som står igjen av noe
;
stump
som etterledd i ord som
halmstubb
hårstubb
skjeggstubb
kort stykke
;
bit
Eksempel
det er bare en liten
stubb
å gå
;
lese en
stubb
kort historie
eller
vise
Eksempel
fortelle et par morsomme
stubber
;
synge en
stubb
Faste uttrykk
rubb og stubb
absolutt alt
;
hver smitt og smule
laget vant rubb og stubb
Artikkelside
Nynorskordboka
321
oppslagsord
stykke
2
II
,
stykkje
stykka, stykkja
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
dele i
stykke
(
1
I
, 1)
;
byte
(
3
III)
,
skifte
(
2
II)
Døme
stykke
opp, ut noko
Artikkelside
stykke
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stykki
;
samanheng
med
stokk
(
1
I)
Tyding og bruk
del som er skild frå
eller
teken av noko
;
bete
(
2
II
, 3)
,
del
,
lott
,
stump
(
1
I)
Døme
bryte av eit stykke sjokolade
;
skjere eit stykke av kaka
;
eit stykke smørbrød
;
eit stykke av åkeren
del
,
parti
lese eit stykke av ei bok
;
falle, gå i stykke
–
gå sund
;
rive i stumpar og stykke
gjenstand
,
ting
(
1
I)
;
eksemplar
;
forkorta
stk.
Døme
arvestykke
;
epla kostar to kroner stykket
;
kjøpe fire stykke av kvart slag
;
det kjem fem stykke til middag
(veg)strekning
Døme
følgje ein eit stykke (på veg)
;
hytta låg eit stykke frå sjøen
artikkel
,
forteljing
,
innlegg
Døme
skrive eit stykke i avisa
kunstnarleg arbeid
Døme
kinostykke
;
teaterstykke
;
eit stykke av Ibsen
;
spele eit stykke av Grieg
arbeidsoppgåve
,
yting
;
verk (II,1 og 2)
Døme
karsstykke
;
kunststykke
;
meisterstykke
;
reknestykke
;
sveinestykke
;
eit godt stykke arbeid
;
i det stykket er dei like
–
på det punktet
Faste uttrykk
når det kjem til stykket
når det verkeleg gjeld
stykke for stykke
bit for bit
to alner av same stykket
to av same (dårlege) slaget
Artikkelside
ryft
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ript
(
i
) ‘duk, klede’,
samanheng
med
rive
(
3
III)
Tyding og bruk
vevbreidd
;
stykke som eit klesplagg er samansett av
lite stykke av veg, skog, jord
Døme
pløye eit
ryft
av åkeren
stutt tid, stund
Artikkelside
lut
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlutr
;
jamfør
lodd
(
1
I)
,
lodd
(
2
II)
og
lott
Tyding og bruk
stykke
(
1
I
, 1)
,
del
Døme
skjere noko i
luter
;
søre
luten
av fylket
som etterledd i ord som
eignelut
landslut
arvelott
(1)
part av forteneste
eller
avkasting, særleg i fiske, etter arbeidsinnsats
eller
innskot
;
lott
Døme
fiskarane fekk 8000 kr i
lut
;
fiske på
lut
;
få halv
lut
;
ha
lut
i noko
som etterledd i ord som
mannslut
minstelut
pengeinnskot eller part i eit
lutlag
(1)
Døme
eige ein
lut
i samvirkelaget
lutbrev
(1)
aksje
(1)
aksjebrev
lodd
(
2
II)
Døme
trekkje
lut
Faste uttrykk
med lut og lunnar
med alt som høyrer til eigedomen
;
med lut og lunnende
garden er seld med lut og lunnar
med lut og lunnende
alt som høyrer til ein eigedom
;
med lut og lunnar
ho fekk heile garden med lut og lunnende
Artikkelside
ledd
substantiv
inkjekjønn
led
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
liðr
Tyding og bruk
samband mellom to
eller
fleire knoklar i kroppen på menneske og andre ryggradsdyr
Døme
det ytste leddet på langfingeren
som etterledd i ord som
kneledd
rørleg kroppsdel som grensar opp til eit
ledd
(1)
Døme
klemme ytste leddet på litlefingeren
i
zoologi
: samband mellom segment i kroppen hos visse lågareståande dyr
i
zoologi
: segment som grensar opp til eit
ledd
(3)
i
botanikk
:
kne
(4)
i
botanikk
: stykke av stengel mellom
kne
(4)
rørleg del av ein maskin
eller liknande
som etterledd i ord som
kuleledd
einskild del i ein heilskap
;
lekk
(
1
I)
Døme
ledd i ei kjede
;
praksisperioden er eit viktig ledd i utdanninga
som sisteledd i ord som
bindeledd
mellomledd
omsetnadsledd
i jus: avsnitt i ein lovtekst
Døme
paragraf 17, 2. leddet
generasjon
(1)
Døme
gå i arv gjennom fleire ledd
;
tremenningar er skylde i tredje leddet
som sisteledd i ord som
ættledd
Faste uttrykk
ut av ledd
om kroppsdel: i galen stode
Artikkelside
veg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vegr
Tyding og bruk
ferdselsåre, trafikkåre (særleg utanfor byar);
jamfør
gate
(
1
I)
;
forkorta
v.
Døme
stikke ut, byggje veg
;
offentleg veg
;
privat veg
;
vegen mellom Bergen og Voss
;
byggjefelt med veg, vatn og kloakk
som etterledd i
bygdeveg
gangveg
køyreveg
landsveg
riksveg
køyrebane
gå ut i vegen
spor
(
1
I)
,
far
(
2
II
, 1)
sjå vegane etter kyrne i åkeren
ofte i
overført tyding
: rørsle, gang (mot eit mål)
Døme
gå sin veg
–
gå bort
;
leggje hindringar i vegen
–
lage hindringar
;
kva er i vegen?
–
kva står på?
om reise
eller liknande
:
det bar(st) i veg(en)
;
kome seg i veg(en)
;
vere på veg heim
;
følgje eit stykke på veg
;
vere langt på veg samde
–
mykje godt, stort sett samde
;
noko på vegen
–
nokolunde
;
vere tre månader på veg
–
gravid i tredje månad
retning
,
kurs
(
1
I)
,
lei
(
1
I)
Døme
det er trafikk berre ein veg i denne gata
;
ta same vegen
;
finne rette vegen
;
leggje vegen om postkontoret
i
overført tyding
:
gå vegen om departementet med ei sak
;
nye vegar i politikken
;
gå hin vegen med
–
gå til atters med
lengd
,
strekning
;
avstand
Døme
ha lang veg heim
;
det er berre tida og vegen
–
sjå
tid
(
1
I
, 2)
;
sjå nokon på lang veg
opning
,
passasje
bane seg veg gjennom mengda
;
or vegen!
framgang
måte
(
1
I
, 1)
Døme
kledeveg
;
matveg
;
i den vegen er han grei
–
i så måte, i det stykket
Faste uttrykk
gjere/lage veg i vellinga
gjere noko raskt og effektivt
;
få fart i ting
gå i veg med
starte på
;
begynne med
gå i veg med store og kostesame prosjekt
gå sine eigne vegar
vere sjølvstendig
i vegen
på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon
;
til hinder
barna var i vegen uansett kvar han snudde seg
;
fattigdomen står i vegen for utvikling
;
slepet på kjolen er i vegen
brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar
eller liknande
sjukdomen kom i vegen for draumane hans
;
alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
brukt for å uttrykke at noko er galt eller eit problem
det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte
;
kva er i vegen med deg?
det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
ikkje gå av vegen for
ikkje ha motforestillingar mot noe
han går ikkje av vegen for å tuske til seg noko ekstra
ikkje kome nokon veg
stå fast
;
mislukkast
ikkje vere av vegen
ha noko for seg
;
vere bra
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
på god veg
i ferd med å bli
ho er på god vei til å bli ein av våre beste diktarar
rydde av vegen
fjerne, ta livet av
skaffe til vegar
få tak i
skaffe til vegar kapital
ta på veg
bli sint
;
fare opp
ikkje ta slik på veg for småting
Artikkelside
unna
preposisjon
Opphav
norrønt
undan
;
samanheng
med
under
(
2
II)
Tyding og bruk
i retning bort frå
;
utanom
Døme
sleppe unna forfølgjarane
;
kome seg unna politiet
;
styre unna trafikken
bort frå plikt, fare
eller liknande
som ein vil unngå
Døme
lure seg unna arbeidet
;
halde seg unna alkohol
;
trekkje seg unna slåstinga
i ein viss avstand frå
;
borte frå
Døme
ei mil unna land
;
han fann seg ein plass eit stykke unna dei andre
i same lei som
Døme
ro unna vinden
ned frå, nedover
Døme
det dryp unna taket
;
gå unna bakken
fram frå,
til dømes
om noko som har vore under eller bak
Døme
ta stolen unna bordet
;
sola kjem unna fjellet
brukt som
adverb
: bort (frå person, stad eller stode)
;
i ei anna retning enn før
Døme
trekkje seg unna
;
kome seg unna
;
sleppe unna
;
ho snudde seg unna
;
ho måtte bøye unna for presset
brukt som
adverb
: bort (ved å få til å forsvinne eller plassere på ein annan stad)
;
til sides
Døme
dei skremde hunden unna
;
flytte noko unna
;
gøyme noko unna
;
dei har halde unna ein million
brukt som
adverb
: borte (frå ein stad, eit tidspunkt eller ein tilstand)
Døme
halde seg unna
;
ligg unna sakene mine!
dei bur eit stykke unna
;
jula er ikkje langt unna
;
freden tyktes lenger unna enn nokon gong
brukt som
adverb
: ferdig, fullført
Døme
ho fekk oppvasken unna i ein fei
;
du må gjere unna arbeidet
brukt som
adverb
i uttrykk for å unnslippe plikter, arbeid eller vanskar
Døme
lure seg unna
;
sluntre unna
Faste uttrykk
unna for unna
utan opphald
;
i eitt
;
raskt
det går unna for unna
unna veg!
gje plass!
Artikkelside
tresko
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sko som er skoren til av eitt stykke
tre
(
1
I
, 2)
sko med tresole og lêr, plast, tøy
eller liknande
over foten
;
trebotn
(2)
Faste uttrykk
tripp trapp tresko
brukt til å få fram skilnaden i storleik mellom tre personar eller ting
Artikkelside
tre
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tré
Tyding og bruk
fleirårig
vokster
(3)
med forveda, borkkledd og meir
eller
mindre høg og kraftig stamme og med greiner, kvister med blad, blomstrar og frukter
Døme
plante, felle, hogge eit tre
;
ein ser ofte ikkje skogen for berre tre
–
sjå
skog
(1)
òg i
samansetningar
som
bartre
frukttre
juletre
lauvtre
ved
(
1
I
, 1)
i stamme, greiner
eller
røter av eit
tre
(
1
I
, 1)
brukt til materiale
Døme
kjøkeninnreiing i tre
stykke av
tre
(
1
I
, 2)
;
reiskap av
tre
(
1
I
, 2)
mest i
samansetningar
som
balltre
mangletre
vedtre
i
eldre
tid:
fat
,
kjerald
,
tønne
Døme
kjøpe sild med treet
–
i tønner
som etterledd i
samansetningar
: nedsetjande nemning på person
til dømes
hespetre
tulltre
noko som er forma som eit
tre
(
1
I
, 1)
til dømes
slektstre
stamtre
Faste uttrykk
ikkje vekse på tre
vere sjeldan
gode kokkar veks ikkje på tre
midt på treet
middels
resultatet var midt på treet
Artikkelside
torv
1
I
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
torf
n
Tyding og bruk
graslag med røter og mold
;
grassvor
Døme
grastorv
;
hus med torv på taket
lag av omlaga planterestar i myr som kan tørkast og brukast til brennfang
;
brenntorv
skore, tørka (og pressa) stykke av brenntorv
Døme
fyre med torv
torve
(
1
I)
Faste uttrykk
kome under torva
døy og bli gravlagd
det er over tjue år sida han kom under torva no
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 33
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100