Avansert søk

465 treff

Bokmålsordboka 197 oppslagsord

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn

Betydning og bruk

  1. blokk, klump av fast, ikke-metallisk mineral
    Eksempel
    • hoppe fra stein til stein over elva;
    • kaste stein;
    • det falt en stein fra mitt hjertejeg ble lettet
  2. blokk, stykke som er tilhogd av stein (1, 1) eller laget av betong, tegl eller lignende

Faste uttrykk

  • få en stein til å gråte
    få selv den mest ufølsomme til å føle medynk
  • ha et hjerte av stein
    være svært hardhjertet
  • ikke stein tilbake på stein
    (fra Matt 24,2) fullstendig ødelagt
  • kaste den første stein
    (fra Joh 8,7) være den første til å fordømme, kritisere
  • legge stein til byrden
    øke vanskene for andre
    • hun vil ikke legge stein til byrden for dem som har det tøft
  • snu hver stein
    undersøke nøye;
    belyse hver detalj
  • sove som en stein
    sove svært godt

stein 2, sten

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn; dansk sten

Betydning og bruk

  1. edelt (fargerikt) mineral (brukt i smykker);
    Eksempel
    • edle steiner
  2. i steinfrukt: hardt lag med frø (1, 1) inni
  3. hardt frø (1, 1) i bær
    Eksempel
    • rosiner, druer uten steiner
  4. med. lite, fast legeme som blir skilt ut, særlig i kjertler

stein 3

adjektiv

Betydning og bruk

slang: påvirket av narkotika

stein 4

adverb

Betydning og bruk

  1. brukt forsterkende: helt, rav (3
    Eksempel
    • stein daud, gal

steine

verb

Betydning og bruk

kaste stein (2 på, særlig for å jage eller drepe

fuge 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med føye (2

Betydning og bruk

mellomrom eller skøyt mellom to elementer av en konstruksjon, for eksempel stykker av stein eller tre
Eksempel
  • fugene mellom flisene;
  • de oppdaget en sprekk i en fuge i taket

rause

verb

Opphav

beslektet med ruse (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • det rauser ut stein i veien;
  • skåringene rauset inn i mål

pukkstein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stein som er knust i små stykker
Eksempel
  • de la pukkstein rundt utløpet av røret

pukke

verb

Opphav

fra lavtysk ‘slå’

Betydning og bruk

  1. slå sund stein
  2. dekke med pukkstein
    Eksempel
    • pukke og gruse veien
  3. være steil og kranglevoren

Faste uttrykk

  • pukke på noe
    stå steilt og hardnakket på noe
    • de pukker på rettighetene sine

prydstein, prydsten

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stein som blir brukt til utsmykning

Nynorskordboka 268 oppslagsord

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn

Tyding og bruk

  1. (kollektivt:) fast materiale (masse, lag) av ikkje-metallisk, enkelt eller samansett mineral;
    Døme
    • bryte stein;
    • i Noreg er det mykje stein
  2. blokk, klump av stein (1, 1)
    Døme
    • kaste stein;
    • hoppe frå stein til stein over elva;
    • hard som stein;
    • sove som ein steinsove svært godt
    • etter Joh 8,7:
    • etter Matt 24,2:
  3. (reiskap av) blokk, stykke som er tilhogge av stein (1, 1) eller laga av betong, tegl eller liknande
  4. smykke av edelt, fargerikt mineral
    Døme
    • edle steinar
  5. frø av steinfrukt som har hardt skal med frøemne inni
    Døme
    • spytte ut steinen
    • hardt frø i bær
      • druer, rosiner utan stein
  6. i medisin: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar
  7. i faste ordsamband

Faste uttrykk

  • erte på seg stein
    om person: erte, terge til den aller rolegaste blir oppøst
  • få ein stein til å gråte
    få den mest kjenslelause til å ynkast (over nokon)
  • ha eit hjarte av stein
    vere hard og hjartelaus
  • ikkje liggje att stein på stein
    vere heilt øydelagd
  • kaste den første steinen
    vere den første til å dømme, kritisere;
    etter Joh 8,8
  • leggje stein til børa
    auke vanskane

stein 2

adjektiv

Tyding og bruk

narkotikapåverka

stein 3

adverb

Tyding og bruk

steine

steina

verb

Tyding og bruk

kaste stein (1, 2) på, særleg for å jage eller drepe

rause

rausa

verb

Opphav

samanheng med ruse (3

Tyding og bruk

  1. ruse fram, setje av garde;
    rase, ramle, gli, falle ned
    Døme
    • rause utfor stupet;
    • det rausa stein i sjøen;
    • steinmengder rausa ut
  2. få til å falle;
    velte
    Døme
    • rause ut veden

prydstein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stein som blir brukt til utsmykking

pukkverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

anlegg til knusing av stein og malm

pukkstein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stein som er knust til små stykke
Døme
  • dei la pukkstein og grus på vegen

pukke

pukka

verb

Opphav

frå lågtysk ‘slå’

Tyding og bruk

  1. slå sund stein
  2. dekkje med pukkstein
    Døme
    • pukke og gruse vegen
  3. vere steil og kranglevoren

Faste uttrykk

  • pukke på noko
    stå steilt og hardnakka på noko
    • dei pukkar på rettane sine

brotstein, brottstein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stein som er sprengd ut eller broten frå steinbrot