Avansert søk

112 treff

Bokmålsordboka 109 oppslagsord

stang

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt stǫng

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • flagge på halv stang;
    • fiske med stang;
    • ikke ha skudd mellom stengeneikke ha skudd rett på mål;
    • fiskestang, flaggstang, jernstang, vektstang, lakrisstang

Faste uttrykk

  • holde noen/noe stangen
    kontrollere noen eller noen;
    holde noen eller noe i sjakk

stange

verb

Opphav

norrønt stanga, kanskje av stang

Betydning og bruk

  1. støte, renne hodet mot noe
    Eksempel
    • geitene stanger hverandre;
    • bli stanget fordervet;
    • stange hodet mot noe;
    • stange hornene av segrase ut
  2. Eksempel
    • båten stanget seg gjennom isen
  3. i overført betydning:
    Eksempel
    • bilkøen stanget seg fram;
    • stange hodet mot lover og paragrafer

Faste uttrykk

  • stange i taket
    møte en hindring som stopper vekst, utvikling eller lignende
    • markedet stanger i taket

holde en stangen

Betydning og bruk

(etter tysk, egentlig ‘stå en bi’) holde en i sjakk, greie å måle seg med;
Se: stang

spak 1

substantiv hankjønn

Opphav

sammenheng med lavtysk spake ‘hjuleike’

Betydning og bruk

  1. stang til å flytte eller løfte tunge ting med;
  2. stang til å regulere eller sette i funksjon et redskap eller en redskapsdel, maskin, et apparat eller lignende
    Eksempel
    • kapteinen satt selv ved spaken;
    • spakene på en gravemaskin;
    • et kontrollbord fullt av lamper og spaker

Faste uttrykk

  • bak spakene
    • med betjeningen av et fly eller annet kjøretøy
      • min første gang bak spakene i et fly
    • i musikk og film: med ansvar for miksebordet
      • bandet hadde en gudbenådet lydtekniker bak spakene

vekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vekt; fra lavtysk i betydning 5 etter latin Libra

Betydning og bruk

  1. kraft som et legeme i likevekt virker på et underlag med, tyngde
    Eksempel
    • gå opp, ned i vekt;
    • handelsmannen gav god vektlitt rikelig;
    • potetsekken holder ikke vektener for lett;
    • kjøpe, selge i løs vekt;
    • selge fisk, høy etter vekt;
    • fødselsvekt, levendevekt
    • i overført betydning:
      • det blir lagt vekt på høflig framferd;
      • segne under vekten av ansvaret
  2. Eksempel
    • bruke titallsystemet i mål og vekt
  3. så mye (av vare, stoff) som en veier på én gang
    Eksempel
    • betale hundre kroner vekta for tørrfisk
    • idrettsredskap som består av stang med skiver i hver ende
      • drive styrketrening med vekter
  4. redskap, innretning til å veie med
    Eksempel
    • gå på vektaveie seg;
    • legge, veie noe på vekta;
    • badevekt, skålvekt
  5. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Vekten (mellom 23. september og 22. oktober)
    Eksempel
    • hun er vekt
  6. i idrett, i sammensetninger: vektklasse i kamp- og kraftidretter
    Eksempel
    • bantamvekt, fluevekt, lettvekt, tungvekt

Faste uttrykk

  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt;
    gi stor betydning
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
    • det legges stor vekt på stil og eleganse;
    • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring

stenge 2

verb

Opphav

norrønt stengja, av stang

Betydning og bruk

  1. lukke igjen (og låse)
    Eksempel
    • stenge døra;
    • kafeen stenger klokka 20
  2. blokkere, hindre, sperre
    Eksempel
    • stenge for utsynet;
    • kryssere stengte havneinnløpet
  3. fange fisk i steng (1)
    Eksempel
    • stenge 70 hl sild

Faste uttrykk

  • stenge av
    • skru av (strøm, vann eller lignende)
    • skille ut og sperre tilgang
      • branntomta er stengt av
  • stenge inne
    sperre inne;
    isolere
    • bli stengt inne i en celle;
    • flere biler ble stengt inne etter jordraset;
    • stenge inne følelsene
  • stenge ned
    avslutte virksomhet
    • hotellet må stenge ned
  • stenge ute
    skape hindringer for
    • bli stengt ute fra arbeidslivet;
    • stenge ute konkurrenter

steile 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stagl

Betydning og bruk

spiss stang i strafferedskapet steile og hjul

Faste uttrykk

  • steile og hjul
    om eldre forhold: strafferedskap i form av et hjul som ligger vannrett på en spiss stang, der radbrekkede og henrettede forbrytere ble lagt
    • bli lagt på steile og hjul

staur

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staurr

Betydning og bruk

  1. tynn påle eller stokk som er spisset i den ene enden
    Eksempel
    • sette kornnek på staur
  2. tynn, spiss stang av annet materiale, særlig jern;
    jamfør jernstaur
  3. sta eller dum person
    Eksempel
    • en gammel staur som nekter å gi seg

Faste uttrykk

  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskende galt
    • tilbudet var helt bort i staur og vegger;
    • beløpet er borti staur og vegger
  • bære staur
    slite med å holde sammen noe som spriker

stake 2

verb

Betydning og bruk

  1. sette opp staker
    Eksempel
    • stake opp, ut veien eller kursenogså: bestemme hvordan et arbeid skal legges opp, bli retningsgivende
  2. rense, åpne med bøyelig stang, stålfjær eller lignende
    Eksempel
    • stake opp en kloakkledning
  3. skyve fram (med stake eller lignende)
    Eksempel
    • stake en elvebåt;
    • skiløperne staket seg over flatene
  4. stavre, stolpre (med stokk)
    Eksempel
    • det var så vidt han staket seg over golvet

stag

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stag

Betydning og bruk

tau, vaier eller (stål)stang som støtter, avstiver noe, for eksempel mast på fartøy
Eksempel
  • gå over stagstagvende

Nynorskordboka 3 oppslagsord

stange

stanga

verb

Opphav

norrønt stanga; kanskje av stong

Tyding og bruk

  1. støyte, renne skallen eller horna mot noko
    • geitene stanga kvarandre;
    • stange hovudet i, mot dørkarmen;
    • bli stanga forderva;
    • stange horna av segrase ut
    • båten stanga seg gjennom isen
  2. i overført tyding:
    • bilkøen stanga seg fram;
    • stange hovudet mot lover og paragrafar

skålvekt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vekt (5) med ei toarma stang med ei skål i kvar ende, éi til det som skal vegast, og éi til lodd (1, 1)

rundstål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

valsa stang av stål (2, 1) med rundt tverrsnitt;
jamfør rundjern