Розширений пошук

146 результатів

Словник букмола 70 oppslagsord

stamme 2

дієслово

Походження

av stamme (1

Значення та вживання

  1. være etterkommer av;
    Приклад
    • slekta stammer fra Sunnhordland
  2. være utviklet fra;
    være resultat av
    Приклад
    • forurensingen stammet fra landbruket;
    • vi vet ikke hvor problemene stammer fra
  3. kommer fra;
    skrive seg fra
    Приклад
    • funnet stammer fra vikingtiden

Фіксовані вирази

  • stamme opp
    forlenge den kvistfrie delen av en trestamme ved kvisting;
    oppstammet

stamme 3

дієслово

Походження

norrønt stama; beslektet med stam (2 og stemme (3

Значення та вживання

  1. tale støtvis, hakkende og usikkert ofte på grunn av nervøsitet eller lignende;
    Приклад
    • bli nervøs og begynne å hakke og stamme
  2. tale støtvis og gjenta stavelser på grunn av talevanske
    Приклад
    • barn som stammer, blir ofte ertet

stamme 1

іменник чоловічий

Походження

fra lavtysk; beslektet med stå (3

Значення та вживання

  1. kraftig, loddrett del av tre eller stor plante som går fra roten og fordeler seg ut i grener
    Приклад
    • treet hadde kraftig stamme;
    • stammen var rank og rett
  2. fast del av et hele, en gruppe eller lignende;
    Приклад
    • bygge opp en stamme av dyktige fagfolk;
    • disse spillerne utgjør stammen i laget
  3. gruppe mennesker med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Приклад
    • keltiske stammer
  4. fast bestand (1 av dyre- eller planteart
  5. i språkvitenskap: den delen av et ord som er igjen når bøyningsendelser er fjernet
    Приклад
    • 'vask-' er stammen av verbet 'å vaske'

Фіксовані вирази

  • eplet faller ikke langt fra stammen
    brukt om person som ligner opphavet sitt
  • siste skudd på stammen
    siste nykommer eller tilvekst innenfor et bestemt felt eller en bestemt gruppe

stam 2

прикметник

Походження

norrønt stammr

Значення та вживання

som taler støtvis og hakkende;

snuble

дієслово

Походження

trolig av snubbe

Значення та вживання

  1. uventet støte foten mot noe så en mister balansen;
    falle, ramle;
    Приклад
    • snuble i en stein;
    • gutten snublet og falt
    • brukt som adverb:
      • konklusjonen ligger snublende nær
  2. gå utstøtt;
    vakle
    Приклад
    • paret snublet seg leende hjemover
    • brukt som adjektiv:
      • en snublende gange
  3. i overført betydning: gjøre noe på en feilaktig, famlende eller tilfeldig måte
    Приклад
    • her har skolen snublet i regelverket;
    • det politiske partiet snubler seg videre etter valgtapet
  4. snakke med unaturlige avbrudd i uttalen av ord;
    stamme, stotre
    Приклад
    • bli så ivrig at en snubler i ordene

Фіксовані вирази

  • snuble over
    finne eller støte på noe ved en tilfeldighet
    • snuble over et billig bord på bruktsalg

teutoner

іменник чоловічий

Походження

av latin teutoni, teutones; beslektet med norrønt þjóð ‘folk’

Значення та вживання

fram til ca. 100 f.Kr.: person som tilhørte en germansk stamme som opprinnelig kom fra Jylland
Приклад
  • teutonerne sloss mot romerne

stum

прикметник

Походження

fra lavtysk; beslektet med stamme (3

Значення та вживання

  1. som ikke har taleevne
    Приклад
    • være født stum
  2. som ikke kan snakke på grunn av sterke følelser
    Приклад
    • bli helt stum av forbauselse
  3. uten lyd;
    Приклад
    • radioen ble stum
  4. som blir uttrykt uten ord
    Приклад
    • en stum hilsen;
    • i blikket lå det en stum bønn;
    • stum fortvilelse
  5. som ikke uttales
    Приклад
    • ‘t’ er stum i ‘det’

Фіксовані вирази

  • stum som en østers
    uvillig til å snakke

rotord

іменник середній

Значення та вживання

ord som kan stå alene eller være del av en stamme (1, 5), og som ikke har avledninger eller bøyningsendelse;
jamfør rot (1, 7)
Приклад
  • ‘dans’ er rotord til ‘danse’ og ‘dansing’

rot 1

іменник жіночий або чоловічий

Походження

norrønt rót

Значення та вживання

  1. del av en plante som går ned i jorda
    Приклад
    • bjørka har lange røtter;
    • skogen råtnet på rot;
    • fra rot til topp
  2. plante med særlig godt utviklet underjordisk del
  3. nederste del av noe som utgjør et feste til noe annet;
  4. i overført betydning: noe som har festet seg som noe stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknytning, rotfeste (1, 2)
    Приклад
    • denne tradisjonen har dype røtter langs hele kysten;
    • planen har ikke rot i virkeligheten
  5. utgangspunkt for noe;
    Приклад
    • rota til alt vondt;
    • her ligger rota til mange av problemene i området
  6. i matematikk: tall i forhold til et annet tall som blir likt når en ultipliserer det med seg selv (én eller flere ganger)
    Приклад
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitenskap: del av ord som kan stå alene eller være del av en stamme (1, 5), og som ikke har avledninger ellerbøyningsendelse;
    jamfør rotord

Фіксовані вирази

  • ha sin rot i
    stamme fra
  • rykke opp med rota
    ta bort fra grunnen av;
    utrydde
  • råtne på rot
    gå i oppløsning;
    forfalle
    • skogen har råtnet på rot
  • slå rot
    • utvikle røtter og begynne å vokse
      • planten slo rot og begynte etter hvert å blomstre
    • utvikle tilhørighet til et sted;
      føle seg hjemme;
      til forskjell fra å være rotløs
      • hun har slått rot i Trondheim
    • feste seg, finne grobunn
      • hans ideer slo rot mellom folket

suffiks

іменник середній

Походження

fra latin, av suffigere ‘feste noe nedenfor eller bak’

Значення та вживання

i språkvitenskap: språkelement som kan legges eller er lagt til etter en stamme (1, 5);
Приклад
  • ‘-dom’, ‘-else’, ‘-het’, ‘-lig’ er vanlige suffikser i norsk

Словник нюношка 76 oppslagsord

stamme 2

stamma

дієслово

Походження

av stamme (1

Значення та вживання

  1. vere etterkomar av;
    Приклад
    • slekta stammar frå Trøndelag
  2. vere utvikla frå;
    vere resultat av
    Приклад
    • forureininga stammar frå utslepp frå kloakken;
    • problema stammar frå sjukdomen
  3. kome frå;
    skrive seg frå
    Приклад
    • funnet stammar frå vikingtida

Фіксовані вирази

  • stamme opp
    forlengje den kvistfrie delen av ei trestamme ved kvisting

stamme 3

stamma

дієслово

Походження

norrønt stama; samanheng med stam (2

Значення та вживання

  1. tale støytvis, hakkande og usikkert, ofte på grunn av nervøsitet eller liknande;
    Приклад
    • bli nervøs og byrje å hakke og stamme
  2. tale støytvis og gjenta stavingar på grunn av talevanske
    Приклад
    • barn som stammar, blir ofte erta

stamme 1

іменник чоловічий або жіночий

Походження

frå lågtysk; samanheng med stå (3

Значення та вживання

  1. kraftig, loddrett del av eit tre eller ei stor plante som går frå rota og deler seg ut i greiner;
    Приклад
    • ei slank stamme;
    • borken på stamma var tjukk og knudrete
  2. fast del av eit heile, ei gruppe eller liknande;
    hovuddel, kjerne
    Приклад
    • byggje opp ei stamme av dugande fagfolk;
    • desse spelarane er stamma i laget
  3. gruppe menneske med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Приклад
    • germanske stammar
  4. fast bestand (1 av ei dyre- eller planteart
  5. i språkvitskap: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort;
    Приклад
    • 'sov-' er stamma av verbet å sove

Фіксовані вирази

  • eplet fell ikkje langt frå stamma
    brukt om person som liknar far sin eller mor si
  • siste skot på stamma
    siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe

stam 2

прикметник

Походження

norrønt stammr; av stamme (3

Значення та вживання

som talar støytvis eller hakkande;

snuble

snubla

дієслово

Походження

truleg av snubbe

Значення та вживання

  1. uventa støyte foten mot noko så ein mistar jamvekta;
    falle, ramle;
    Приклад
    • han snubla og fall;
    • snuble i ein stein
    • brukt som adverb:
      • løysinga ligg snublande nær
  2. gå utstøtt;
    vakle
    Приклад
    • jentene snubla ned trappa i mørkeret
    • brukt som adjektiv:
      • ein snublande gange
  3. i overført tyding: gjere noko på ein feilaktig, usikker eller tilfeldig måte
    Приклад
    • bedrifta snubla i regelverket;
    • laget snublar seg av garde i cupen
  4. tale med unaturlege avbrot i uttalen av ord;
    stamme, stotre
    Приклад
    • ho var så ivrig at ho snubla i orda;
    • han snubla i uttalen av det lange ordet

Фіксовані вирази

  • snuble over
    finne eller kome over noko ganske tilfeldig
    • eg snubla over viktig informasjon på nett

teutonar

іменник чоловічий

Походження

av latin teutoni, teutones; samanheng med tjod

Значення та вживання

fram til omkring 100 f.Kr.: medlem av ei germansk stamme som opphavleg kom frå Jylland
Приклад
  • teutonarane slost mot den romerske hæren fleire gonger

herkomst

іменник чоловічий

Походження

frå tysk; av lågtysk herkommen ‘stamme frå’

Значення та вживання

nasjonalt, slektsmessig eller kulturelt opphav;
Приклад
  • innbyggjarar av norsk herkomst i USA

rotord

іменник середній

Походження

av rot (1

Значення та вживання

ord som kan stå aleine eller vere del av ei stamme (1, 5), og som er utan avleiingar eller bøyingsending;
jamfør rot (1, 7)
Приклад
  • ordet ‘skjærselden’ er samansett av rotorda ‘skjær’ og ‘eld’

rot 1

іменник жіночий

Походження

norrønt rót

Значення та вживання

  1. del av ei plante som går ned i jorda
    Приклад
    • bjørka har lange røter;
    • frå rot til topp
  2. plante med særleg godt utvikla underjordisk del
  3. nedste del av noko som utgjer eit feste til noko anna;
  4. i overført tyding: noko som har festa seg som noko stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknyting, rotfeste (1, 2)
    Приклад
    • planen har ikkje rot i røyndomen;
    • ein kultur med djupe røter
  5. utgangspunkt for noko;
    Приклад
    • rota til alt vondt;
    • rota til problema ligg i fortida deira
  6. i matematikk: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin eller fleire gonger)
    Приклад
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitskap: del av ord som kan stå aleine eller vere del av ei stamme (1, 5), og som er utan avleiingar eller bøyingsending;
    jamfør rotord

Фіксовані вирази

  • ha si rot i
    stamme frå
  • rykkje opp med rota
    fjerne for godt;
    utrydde
  • ròtne på rot
    gå i oppløysing;
    forfalle
    • skogen ròtna på rot
  • slå rot
    • utvikle røter og byrje å vekse
      • planta har slått rot og vil kanskje begynne å blomstre til sommaren
    • utvikle tilhøyrsle til ein stad;
      kjenne seg heime;
      til skilnad frå å vere rotlaus
      • dei slo raskt rot i den nye byen
    • feste seg, få grobotn
      • tankane slo rot

stomn

іменник чоловічий

Походження

norrønt stofn; samanheng med stuv

Значення та вживання

  1. kraftig, loddrett del av eit tre eller ei stor plante som går frå rota og deler seg ut i greiner;
  2. i språkvitskap: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort;