Розширений пошук

48 результатів

Словник букмола 11 oppslagsord

stadfeste

дієслово

Походження

av stad ‘sted’ og II feste

Значення та вживання

bekrefte eller fastslå at noe er gyldig;
Приклад
  • Høyesterett stadfestet dommen;
  • meldingen er ikke stadfestet

skulle

дієслово

Походження

norrønt skulu

Значення та вживання

  1. om framtid: komme til å
    Приклад
    • det skal bli forandringer her i bygda;
    • vi skal reise i morgen
  2. brukt for å uttrykke påbud, befaling eller krav;
    Приклад
    • du skal pusse tennene dine hver kveld;
    • du skal si meg hva det er;
    • sannheten skal fram;
    • jeg skulle hilse fra far
  3. brukt for å uttrykke ønske eller oppfordring;
    Приклад
    • du skulle hjelpe broren din;
    • alle skulle gjøre sin plikt
  4. brukt for å uttrykke løfte eller forsikring
    Приклад
    • jeg skal nok vente;
    • det skal nok gå bra
  5. brukt for å stadfeste noe
    Приклад
    • jeg skal si det gikk bra
  6. ha ord på seg for noe
    Приклад
    • han skal være flink
  7. brukt for å vise høflighet
    Приклад
    • skal det være en kopp kaffe til?
  8. brukt for å uttrykke formodning eller mulighet
    Приклад
    • det skulle vel la seg gjøre;
    • han skal være rik;
    • det skal være ekte gull;
    • det skal du regne med;
    • det skulle la seg gjøre
  9. brukt sammen med adverb (og uten hovedverb) for å uttrykke retning
    Приклад
    • jeg skal hjem;
    • hva skulle han nå der?

Фіксовані вирази

  • skal bli!
    brukt som svar på kommando eller forespørsel
  • skulle til
    1. være bruk for;
      trenges
      • det er ikke lite som skal til
    2. være i ferd med
      • hun skulle til å legge barna

konfirmere

дієслово

Походження

av latin confirmare ‘bekrefte’

Значення та вживання

  1. om prest: holde konfirmasjon (2)
    Приклад
    • det var samme presten som både døpte og konfirmerte meg
  2. i passiv: få bekreftet sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet
    Приклад
    • han skal konfirmeres til våren
  3. i jus: stadfeste en lov, forskrift eller lignende

Фіксовані вирази

  • konfirmere seg
    bekrefte sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet

verifisere

дієслово

Походження

fra middelalderlatin; av latin verus ‘sann’ og facere ‘gjøre’

Значення та вживання

  1. attestere riktigheten av;
    Приклад
    • verifisere en avskrift
  2. undersøke og fastslå riktigheten av;
    til forskjell fra falsifisere
    Приклад
    • verifisere en teori;
    • de har verifisert hypotesen

signere

дієслово

Походження

fra latin, av signum ‘tegn’

Значення та вживання

  1. skrive under;
    sette navnetrekket sitt på
    Приклад
    • brevet var signert av styreformannen;
    • forfatteren vil være til stede og signere boka si
  2. stadfeste opphav, særlig med signatur, initialer eller lignende
    Приклад
    • maleriet var signert Edvard Munch
  3. skrive kontrakt eller avtale med
    Приклад
    • fotballklubben signerte en ny spiss

approbere

дієслово

Вимова

aprobeˊre

Походження

fra latin ‘godkjenne’, av ad ‘til’ og probare ‘prøve, godkjenne’

Значення та вживання

  1. særlig juridisk: offentlig godkjenning av vedtak
    Приклад
    • myndighetene har approbert søknaden
  2. i idrett: formell bekreftelse på at et arrangement er godkjent for allmenn deltakelse
    Приклад
    • vinne et approbert stevne

godkjenne

дієслово

Значення та вживання

stadfeste som gyldig eller god nok;
Приклад
  • godkjenne regnskapet;
  • planene må godkjennes først;
  • bli godkjent under tvil;
  • godkjenne en avtale

sanksjonere

дієслово

Значення та вживання

  1. Приклад
    • loven måtte sanksjoneres av Kongen
  2. utøve straffetiltak
    Приклад
    • FN kan sanksjonere mot medlemsland som bryter FN-pakten

bevise

дієслово

Вимова

beviˊse

Походження

fra lavtysk ‘vise ved hjelp av kjensgjerninger’

Значення та вживання

  1. Приклад
    • kan du bevise det?
    • det beviser ingenting;
    • bevise en påstand
  2. vise ved handling eller holdning
    Приклад
    • bevise sin takknemlighet

ratifisere

дієслово

Походження

fra latin, av ratus ‘bestemt, gyldig’ og facere ‘gjøre’

Значення та вживання

om øverste styringsorgan i en stat: godkjenne eller stadfeste en internasjonal avtale

Словник нюношка 37 oppslagsord

stadfeste

stadfesta

дієслово

Походження

av stad (1 og feste (2

Значення та вживання

  1. slå fast at noko er gyldig;
    Приклад
    • Høgsterett har stadfesta domen;
    • meldinga er ikkje stadfesta
  2. knyte til ein viss stad;
    Приклад
    • stadfeste ein dialekt

sann 1

прикметник

Походження

norrønt sannr

Значення та вживання

  1. som samsvarer med det røynlege;
    korrekt, rett
    Приклад
    • ei sann historie;
    • seie som sant er;
    • sant og visst;
    • så sant som det er sagt;
    • det er sant at bygget er rive;
    • prøve å gje eit sannare bilete av noko
    • brukt som adverb:
      • snakke sant
  2. brukt når ein brått kjem på eller tek seg i noko
    Приклад
    • det var sant, eg skulle på møte
  3. ekte, røynleg, verkeleg
    Приклад
    • éin sann Gud frå æva og til æva;
    • ha ei sann glede av noko;
    • ein sann ven;
    • eit sant virvar
  4. i stadfestingar og eidar
    Приклад
    • det skal eg gjere så sant eg heiter Per
  5. brukt i uttrykk for overrasking
    Приклад
    • nei, det er ikkje sant!
  6. truverdig, ærleg
    Приклад
    • vere sann og tru mot seg sjølv

Фіксовані вирази

  • ikkje sant
    1. brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
      • du ser det for deg, ikkje sant?
    2. brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
      • det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?
  • sant for dyden!
  • sant å seie
    ærleg talt
  • vise sitt sanne andlet
    vise kva ein eigenleg vil eller kva for eigenskapar eller synspunkt ein har

så menn, so menn

прислівник

Значення та вживання

brukt for å stadfeste eller understreke noko;
Приклад
  • jau så menn!
  • det har du så menn rett i;
  • han er så menn ikkje ei pyse

segl 1

іменник середній

Походження

gjennom lågtysk; frå latin sigillum diminutiv av signum ‘teikn’

Значення та вживання

  1. avprent i lakk, voks, metall eller papir som er festa til eit dokument for å stadfeste at det er ekte
    Приклад
    • setje seglet sitt under eit dokument;
    • bryte seglet på eit brev
  2. stempel eller ring med mønster som blir brukt til å lage avtrykk i voks, lakk eller liknande;
    Приклад
    • seglet til kongen

Фіксовані вирази

  • lukka med sju segl
    heilt lukka, så ingenting slepp ut
    • munnen min er lukka med sju segl

stadfesting

іменник жіночий

Походження

norrønt staðfesting

Значення та вживання

  1. det å fastslå at noko er gyldig;
    det å stadfeste (1);
    Приклад
    • få ei skriftleg stadfesting av vedtaket
  2. det å knytte noko til ein stad;
    det å stadfeste (2), lokalisering

sverje

sverja

дієслово
розділений інфінітив: sverja

Походження

norrønt sverja

Значення та вживання

  1. gjere eid (1, 1);
    stadfeste noko med eid
    Приклад
    • sverje med handa på Bibelen;
    • ho svor på at det var sant
  2. nytte eidar;
    Приклад
    • banne og sverje;
    • han svor på at han skulle hemne seg

Фіксовані вирази

  • sverje til
    vere sterk tilhengjar av;
    halde seg til
    • dei sver til ullklede

sanne

sanna

дієслово

Походження

norrønt sanna

Значення та вживання

  1. røyne at noko er sant;
    Приклад
    • få sanne det som var sagt;
    • eg måtte sanne at ho hadde rett
  2. vere ved, vedkjenne seg
    Приклад
    • sanne syndene sine

Фіксовані вирази

  • sanne etter
    tale ein etter munnen;
    vere samd i alt

konfirmere

konfirmera

дієслово

Походження

av latin confirmare ‘stadfeste’

Значення та вживання

  1. om prest: halde konfirmasjon (2)
    Приклад
    • det var same presten som både døypte og konfirmerte meg
  2. i passiv: få stadfesta dåpspakta si i ein kyrkjeleg seremoni eller gå gjennom ein liknande ikkje-kyrkjeleg seremoni som overgang til vaksenlivet
    Приклад
    • eg skal konfirmerast til våren
  3. i jus: stadfeste ei lov, føresegn eller liknande
    Приклад
    • konfirmere eit testament

Фіксовані вирази

  • konfirmere seg
    stadfeste dåpspakta si i ein kyrkjeleg seremoni eller gå gjennom ein liknande ikkje-kyrkjeleg seremoni som overgang til vaksenlivet

jøss, jøsses

вигук

Походження

omlaging av namnet Jesus

Значення та вживання

  1. brukt for å uttrykkje støkk, overrasking, sterk undring eller liknande
    Приклад
    • jøss, kor du ser ut!
    • jøss, for ein fart!
  2. brukt for å stadfeste ein påstand: sjølvsagd, naturlegvis
    Приклад
    • jøss da, det går fint;
    • eg var blant dei beste, jøss ja

Фіксовані вирази

  • i jøsse namn
    brukt for å uttrykkje skrekk, overrasking eller liknande
    • men i jøsse namn, kvar vart han av?

ikkje

прислівник

Походження

norrønt ekki

Значення та вживання

  1. brukt til å nekte innhaldet i ei setning
    Приклад
    • eg røykjer ikkje;
    • han vil ikkje gå;
    • er han ikkje gått enno?
    • ikkje veit eg korleis det skal gå;
    • meg skremmer han ikkje;
    • kvifor ikkje det?
    • brukt i undersetning
      • ho sa at ho ikkje ville reise;
      • da han ikkje var komen til rett tid, gjekk dei;
      • det er ikkje det at han ikkje greier det
  2. brukt i spørjesetning der ein ventar eit stadfestande svar
    Приклад
    • er ho ikkje stor og sterk?
    • luktar det ikkje fælt?
  3. brukt for å uttrykkje ei spørjande eller tvilande tyding
    Приклад
    • han går da vel ikkje og mistrivst og stundar heim?
    • du har vel ikkje ein tiar å låne meg?
  4. brukt i utbrot der den nektande utsegna har positiv tyding
    Приклад
    • sanneleg er det ikkje Mari som sit der!
  5. brukt for å gje eit einskilt ord eller ledd nektande tyding
    Приклад
    • ikkje ein lyd høyrde dei;
    • ikkje nokon skulle vite det;
    • han kunne kanskje ikkje lese?
  6. brukt saman med adjektiv som nemner dårleg kvalitet, låg grad eller liknande, for å uttrykkje motsett tyding
    Приклад
    • det var ikkje dårleg!
    • det var ikkje lite han fekk gjort

Фіксовані вирази

  • ikkje det eg veit
    brukt for å svare nektande, men med atterhald
    • har han flytta? Ikkje det eg veit
  • ikkje for det
    brukt for å hindre at nokon legg for stor vekt på ei føregåande ytring
    • fekk du verkeleg alt det der? Ja, ikkje for det, du har jo fortent det
  • ikkje for å …
    brukt for å seie imot ei mogleg innvending
    • ikkje for å skryte, men eg har hatt mange viktige verv
  • ikkje sant
    1. brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
      • du ser det for deg, ikkje sant?
    2. brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
      • det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?