Розширений пошук

48 результатів

Словник букмола 11 oppslagsord

stadfeste

дієслово

Походження

av stad ‘sted’ og II feste

Значення та вживання

bekrefte eller fastslå at noe er gyldig;
Приклад
  • Høyesterett stadfestet dommen;
  • meldingen er ikke stadfestet

skulle

дієслово

Походження

norrønt skulu

Значення та вживання

  1. om framtid: komme til å
    Приклад
    • det skal bli forandringer her i bygda;
    • vi skal reise i morgen
  2. brukt for å uttrykke påbud, befaling eller krav;
    Приклад
    • du skal pusse tennene dine hver kveld;
    • du skal si meg hva det er;
    • sannheten skal fram;
    • jeg skulle hilse fra far
  3. brukt for å uttrykke ønske eller oppfordring;
    Приклад
    • du skulle hjelpe broren din;
    • alle skulle gjøre sin plikt
  4. brukt for å uttrykke løfte eller forsikring
    Приклад
    • jeg skal nok vente;
    • det skal nok gå bra
  5. brukt for å stadfeste noe
    Приклад
    • jeg skal si det gikk bra
  6. ha ord på seg for noe
    Приклад
    • han skal være flink
  7. brukt for å vise høflighet
    Приклад
    • skal det være en kopp kaffe til?
  8. brukt for å uttrykke formodning eller mulighet
    Приклад
    • det skulle vel la seg gjøre;
    • han skal være rik;
    • det skal være ekte gull;
    • det skal du regne med;
    • det skulle la seg gjøre
  9. brukt sammen med adverb (og uten hovedverb) for å uttrykke retning
    Приклад
    • jeg skal hjem;
    • hva skulle han nå der?

Фіксовані вирази

  • skal bli!
    brukt som svar på kommando eller forespørsel
  • skulle til
    • være bruk for;
      trenges
      • det er ikke lite som skal til
    • være i ferd med
      • hun skulle til å legge barna

konfirmere

дієслово

Походження

av latin confirmare ‘bekrefte’

Значення та вживання

  1. om prest: holde konfirmasjon (2)
    Приклад
    • det var samme presten som både døpte og konfirmerte meg
  2. i passiv: få bekreftet sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet
    Приклад
    • han skal konfirmeres til våren
  3. i jus: stadfeste en lov, forskrift eller lignende

Фіксовані вирази

  • konfirmere seg
    bekrefte sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet

verifisere

дієслово

Походження

fra middelalderlatin; av latin verus ‘sann’ og facere ‘gjøre’

Значення та вживання

  1. attestere riktigheten av;
    Приклад
    • verifisere en avskrift
  2. undersøke og fastslå riktigheten av;
    til forskjell fra falsifisere
    Приклад
    • verifisere en teori;
    • de har verifisert hypotesen

signere

дієслово

Походження

fra latin, av signum ‘tegn’

Значення та вживання

  1. skrive under;
    sette navnetrekket sitt på
    Приклад
    • brevet var signert av styreformannen;
    • forfatteren vil være til stede og signere boka si
  2. stadfeste opphav, særlig med signatur, initialer eller lignende
    Приклад
    • maleriet var signert Edvard Munch
  3. skrive kontrakt eller avtale med
    Приклад
    • fotballklubben signerte en ny spiss

approbere

дієслово

Вимова

aprobeˊre

Походження

fra latin ‘godkjenne’, av ad ‘til’ og probare ‘prøve, godkjenne’

Значення та вживання

  1. særlig juridisk: offentlig godkjenning av vedtak
    Приклад
    • myndighetene har approbert søknaden
  2. i idrett: formell bekreftelse på at et arrangement er godkjent for allmenn deltakelse
    Приклад
    • vinne et approbert stevne

godkjenne

дієслово

Значення та вживання

stadfeste som gyldig eller god nok;
Приклад
  • godkjenne regnskapet;
  • planene må godkjennes først;
  • bli godkjent under tvil;
  • godkjenne en avtale

sanksjonere

дієслово

Значення та вживання

  1. Приклад
    • loven måtte sanksjoneres av Kongen
  2. utøve straffetiltak
    Приклад
    • FN kan sanksjonere mot medlemsland som bryter FN-pakten

bevise

дієслово

Вимова

beviˊse

Походження

fra lavtysk ‘vise ved hjelp av kjensgjerninger’

Значення та вживання

  1. Приклад
    • kan du bevise det?
    • det beviser ingenting;
    • bevise en påstand
  2. vise ved handling eller holdning
    Приклад
    • bevise sin takknemlighet

ratifisere

дієслово

Походження

fra latin, av ratus ‘bestemt, gyldig’ og facere ‘gjøre’

Значення та вживання

om øverste styringsorgan i en stat: godkjenne eller stadfeste en internasjonal avtale

Словник нюношка 37 oppslagsord

stadfeste

stadfesta

дієслово

Походження

av stad (1 og feste (2

Значення та вживання

  1. slå fast at noko er gyldig;
    Приклад
    • Høgsterett har stadfesta domen;
    • meldinga er ikkje stadfesta
  2. knytte til ein viss stad;
    Приклад
    • stadfeste ein dialekt

så menn, so menn

прислівник

Значення та вживання

brukt for å stadfeste eller understreke noko;
Приклад
  • jau så menn!
  • det har du så menn rett i;
  • han er så menn ikkje ei pyse

segl 1

іменник середній

Походження

gjennom lågtysk; frå latin sigillum diminutiv av signum ‘teikn’

Значення та вживання

  1. avprent i lakk, voks, metall eller papir som er festa til eit dokument for å stadfeste at det er ekte
    Приклад
    • setje seglet sitt under eit dokument;
    • bryte seglet på eit brev
  2. stempel eller ring med mønster som blir brukt til å lage avtrykk i voks, lakk eller liknande;
    Приклад
    • seglet til kongen

Фіксовані вирази

  • lukka med sju segl
    heilt lukka, så ingenting slepp ut
    • munnen min er lukka med sju segl

stadfesting

іменник жіночий

Походження

norrønt staðfesting

Значення та вживання

  1. det å fastslå at noko er gyldig;
    det å stadfeste (1);
    Приклад
    • få ei skriftleg stadfesting av vedtaket
  2. det å knytte noko til ein stad;
    det å stadfeste (2), lokalisering

sverje

sverja

дієслово
розділений інфінітив: -a

Походження

norrønt sverja

Значення та вживання

  1. gjere eid (1, 1);
    stadfeste noko med eid
    Приклад
    • sverje med handa på Bibelen;
    • ho svor på at det var sant
  2. nytte eidar;
    Приклад
    • banne og sverje;
    • han svor på at han skulle hemne seg

Фіксовані вирази

  • sverje til
    vere sterk tilhengjar av;
    halde seg til
    • dei sver til ullklede

sanne

sanna

дієслово

Походження

norrønt sanna

Значення та вживання

  1. røyne at noko er sant;
    Приклад
    • få sanne det som var sagt;
    • eg måtte sanne at ho hadde rett
  2. vere ved, vedkjenne seg
    Приклад
    • sanne syndene sine

Фіксовані вирази

  • sanne etter
    tale ein etter munnen;
    vere samd i alt

sann 1

прикметник

Походження

norrønt sannr

Значення та вживання

  1. som samsvarer med det røynlege;
    korrekt, rett
    Приклад
    • ei sann historie;
    • seie som sant er;
    • sant og visst;
    • så sant som det er sagt;
    • det er sant at bygget er rive
    • brukt som adverb:
      • snakke sant
  2. brukt når ein brått kjem på eller tek seg i noko
    Приклад
    • det var sant, eg skulle på møte
  3. ekte, røynleg, verkeleg
    Приклад
    • éin sann Gud frå æva og til æva;
    • ha ei sann glede av noko;
    • ein sann ven;
    • eit sant virvar
  4. i stadfestingar og eidar
    Приклад
    • det skal eg gjere så sant eg heiter Per
  5. brukt i uttrykk for overrasking
    Приклад
    • nei, det er ikkje sant!
  6. truverdig, ærleg
    Приклад
    • vere sann og tru mot seg sjølv

Фіксовані вирази

  • ikkje sant
    • brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
      • du ser det for deg, ikkje sant?
    • brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
      • det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?
  • sant for dyden!
  • sant å seie
    ærleg talt
  • vise sitt sanne andlet
    vise kva ein eigenleg vil eller kva for eigenskapar eller synspunkt ein har

konfirmere

konfirmera

дієслово

Походження

av latin confirmare ‘stadfeste’

Значення та вживання

  1. om prest: halde konfirmasjon (2)
    Приклад
    • det var same presten som både døypte og konfirmerte meg
  2. i passiv: få stadfesta dåpspakta si i ein kyrkjeleg seremoni eller gå gjennom ein liknande ikkje-kyrkjeleg seremoni som overgang til vaksenlivet
    Приклад
    • eg skal konfirmerast til våren
  3. i jus: stadfeste ei lov, føresegn eller liknande
    Приклад
    • konfirmere eit testament

Фіксовані вирази

  • konfirmere seg
    stadfeste dåpspakta si i ein kyrkjeleg seremoni eller gå gjennom ein liknande ikkje-kyrkjeleg seremoni som overgang til vaksenlivet

jøss, jøsses

вигук

Походження

omlaging av namnet Jesus

Значення та вживання

  1. brukt for å uttrykkje støkk, overrasking, sterk undring eller liknande
    Приклад
    • jøss, kor du ser ut!
    • jøss, for ein fart!
  2. brukt for å stadfeste ein påstand: sjølvsagd, naturlegvis
    Приклад
    • jøss da, det går fint;
    • eg var blant dei beste, jøss ja

Фіксовані вирази

  • i jøsse namn
    brukt for å uttrykkje skrekk, overrasking eller liknande
    • men i jøsse namn, kvar vart han av?

ikkje

прислівник

Походження

norrønt ekki

Значення та вживання

  1. brukt til å nekte innhaldet i ei setning
    Приклад
    • eg røykjer ikkje;
    • han vil ikkje gå;
    • er han ikkje gått enno?
    • ikkje veit eg korleis det skal gå;
    • meg skremmer han ikkje;
    • kvifor ikkje det?
    • brukt i undersetning
      • ho sa at ho ikkje ville reise;
      • da han ikkje var komen til rett tid, gjekk dei;
      • det er ikkje det at han ikkje greier det
  2. brukt i spørjesetning der ein ventar eit stadfestande svar
    Приклад
    • er ho ikkje stor og sterk?
    • luktar det ikkje fælt?
  3. brukt for å uttrykkje ei spørjande eller tvilande tyding
    Приклад
    • han går da vel ikkje og mistrivst og stundar heim?
    • du har vel ikkje ein tiar å låne meg?
  4. brukt i utbrot der den nektande utsegna har positiv tyding
    Приклад
    • sanneleg er det ikkje Mari som sit der!
  5. brukt for å gje eit einskilt ord eller ledd nektande tyding
    Приклад
    • ikkje ein lyd høyrde dei;
    • ikkje nokon skulle vite det;
    • han kunne kanskje ikkje lese?
  6. brukt saman med adjektiv som nemner dårleg kvalitet, låg grad eller liknande, for å uttrykkje motsett tyding
    Приклад
    • det var ikkje dårleg!
    • det var ikkje lite han fekk gjort

Фіксовані вирази

  • ikkje det eg veit
    brukt for å svare nektande, men med atterhald
    • har han flytta? Ikkje det eg veit
  • ikkje for det
    brukt for å hindre at nokon legg for stor vekt på ei føregåande ytring
    • fekk du verkeleg alt det der? Ja, ikkje for det, du har jo fortent det
  • ikkje for å …
    brukt for å seie imot ei mogleg innvending
    • ikkje for å skryte, men eg har hatt mange viktige verv
  • ikkje sant
    • brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
      • du ser det for deg, ikkje sant?
    • brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
      • det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?