Bokmålsordboka
konfirmasjon
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en konfirmasjon | konfirmasjonen | konfirmasjoner | konfirmasjonene |
Походження
gjennom tysk, fra latin ‘bekrefte’; jamfør konfirmereЗначення та вживання
- kirkelig seremoni der ungdommer etter en opplæringstid stadfester sin dåpspakt
- alternativ ikke-kristen seremoni som markerer overgangen fra barndom til voksenliv
- i jus: offisiell stadfestelse
Приклад
- konfirmasjon av testamenter
Фіксовані вирази
- borgerlig konfirmasjonbetegnelse for humanistisk konfirmasjon, brukt fram til 2005
- humanistisk konfirmasjonfra 2005: humanetisk seremoni og opplæringstid for ungdommer som ønsker et alternativ til kirkelig konfirmasjon;
jamfør borgerlig konfirmasjon - stå til konfirmasjonla seg konfirmere (2)