Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
70 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

sprekk

substantiv hankjønn

Opphav

av sprekke

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fjellet var fullt av sprekker;
    • en isbre med svære sprekker;
    • muren slår sprekker
    • i overført betydning:
      • samholdet slår sprekker
    • smal åpning
      • sprekken på en postkasse;
      • dørsprekk
  2. Eksempel
    • stoffmisbrukeren var livrdd for en ny sprekk;
    • løperen fikk en sprekk etter 35 km
  3. det at en plan, en beregning eller lignende slår feil
    Eksempel
    • sprekken i kommunens boligprogram skyldes tomtemangel;
    • sluttregningen viser en sprekk på 1,4 mill kr i forhold til det budsjetterte
Artikkelside

sprekke

verb

Opphav

av sprakk opphavlig preteritum av springe

Betydning og bruk

  1. revne, briste, få sprekker
    Eksempel
    • glasset sprakk;
    • muren sprakk (opp) på flere steder;
    • skia hadde sprukket;
    • spise til en nesten sprekker;
    • holde på å sprekke av stolthet, sinne, nysgjerrighet;
    • stemmen sprakk;
    • regjeringen sprakk på den saken – ble splittet;
    • endelig sprakk nullen – endelig kom det første målet
  2. røpe hemmeligheter, tilstå under press
    Eksempel
    • den mistenkte sprakk under forhøret
  3. plutselig mislykkes i noe en har satt seg fore
    Eksempel
    • NN sprakk totalt på 5000 m – gikk plutselig tom for krefter;
    • en tørrlagt alkoholiker kan lett sprekke – begynne å drikke igjen
Artikkelside

kløyv 1, kløv 2

substantiv hankjønn

Opphav

se kløyv (2

Betydning og bruk

sprekk i berg, tre eller lignende
Eksempel
  • en kløyv i trestammen
Artikkelside

sleppe 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slippe

Betydning og bruk

sprekk, gang i fjellet med løs masse
Artikkelside

rumpesprekk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sprekk mellom rumpeballene
Artikkelside

dambrudd, dambrott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sprekk, brudd i en dam (1, 2)
Eksempel
  • et dambrudd med store konsekvenser
Artikkelside

knekk 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. plutselig, kort sammenbøyning
    Eksempel
    • det gav en knekk i knærne for hvert skritt
  2. vinkelformet bøyning
    Eksempel
    • kurven har en knekk
  3. sprekk, revne
    Eksempel
    • glasset har fått en knekk
  4. fysisk eller psykisk skade etter stor påkjenning, ulykke eller lignende
    Eksempel
    • få seg en knekk for livet
  5. brunt, hardt slikkeri av blant annet brunet sukker

Faste uttrykk

  • ta knekken på
    gjøre det av med;
    få bukt med
Artikkelside

fuge 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med føye (2

Betydning og bruk

mellomrom eller skøyt mellom to elementer av en konstruksjon, for eksempel stykker av stein eller tre
Eksempel
  • fugene mellom flisene;
  • de oppdaget en sprekk i en fuge i taket
Artikkelside

sprunge

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med springe

Betydning og bruk

Artikkelside

dytte 2

verb

Opphav

norrønt dytta; av dott

Betydning og bruk

  1. tette (2, 1) en sprekk eller et hull med et mykt stoff
    Eksempel
    • dytte igjen sprekken i muren med mose
  2. pakke (2, 3) eller stappe (2 med noe mykt
    Eksempel
    • dytte dyna rundt barnet;
    • de dytter så mye høy som mulig ned i sekkene
Artikkelside

Nynorskordboka 44 oppslagsord

sprekk

substantiv hankjønn

Opphav

av sprekke (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dørsprekk;
    • isen var full av sprekkar;
    • muren slår sprekkar
    • i overført tyding:
      • samhaldet slår sprekkar – samhaldet er i ferd med å ryke;
      • sprekken på ei postkasse
  2. Døme
    • skiløparen fekk ein sprekk etter 35 km
  3. feil i vurdering av kostnad og liknande
    Døme
    • sprekk i budsjettet
Artikkelside

sprekke 2

sprekka

verb

Opphav

av norrønt sprakk; fortid av springe

Tyding og bruk

  1. få, slå sprekkar;
    Døme
    • glaset sprakk;
    • røysta sprakk;
    • sprekke av nyfikne, sinne;
    • regjeringa sprakk på den saka – vart splitta
    • i perfektum partisipp:
      • ei sprokken ski;
      • ei sprokken røyst
  2. skilje seg, breste
    Døme
    • mjølka sprakk
  3. tilstå under press
    Døme
    • han sprakk under forhøyret
    • byrje å drikke igjen
      • ein tørrlagd alkoholikar kan lett sprekke
  4. brått gå tom for krefter
    Døme
    • skeiseløparen sprakk totalt på 10.000-meteren
Artikkelside

sprekke 3, sprekkje

sprekka, sprekkja

verb

Tyding og bruk

få til å sprekke (2
Artikkelside

kile 2

kila

verb

Opphav

av kile (1

Tyding og bruk

  1. drive inn ein kile i noko;
    feste med kilar
  2. skunde seg, gå fort;
    Døme
    • kile på

Faste uttrykk

  • kile seg fast
    setje seg fast
    • sykkelhjulet kilte seg fast i ein sprekk i asfalten
  • kile seg inn
    trengje seg inn
    • han kilte seg inn blant dei fem beste
Artikkelside

op

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt op; samanheng med open

Tyding og bruk

ope rom;
hol, opning, rivne;
spalte, sprekk
Døme
  • eit op i gjerdet;
  • opet i veggen
Artikkelside

frostsprenging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det at noko brest eller sprekk på grunn av vatn som frys og utvidar seg
Døme
  • vassrøyr som sprekk på grunn av frostsprenging
Artikkelside

dytte 2

dytta

verb

Opphav

norrønt dytta; av dott

Tyding og bruk

  1. tette (2, 1) ein sprekk eller eit hol med eit mjukt stoff
    Døme
    • dytte att sprekken i muren med mose
  2. pakke (2, 2) eller stappe (2, 1) med noko mjukt
    Døme
    • dytte dyna rundt barnet;
    • dei dyttar så mykje høy som mogleg ned i sekkene
Artikkelside

knekk 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å knekke (1 eller knekkje;
    det å bli knekt
    Døme
    • få ein knekk i knea
  2. vinkelforma bøyg
    Døme
    • ein knekk på kurva
  3. sprekk, rivne
    Døme
    • glaset har fått ein knekk
  4. fysisk eller psykisk skade etter stor påkjenning, ulykke eller liknande
    Døme
    • få seg ein knekk for livet
  5. hard karamell av mellom anna smelta sukker

Faste uttrykk

  • ta knekken på
    gjere det av med;
    få has på
Artikkelside

brest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt brestr

Tyding og bruk

  1. mindre rivne eller sprekk i noko på grunn av uhell eller slit;
    Døme
    • brest i eit glas;
    • få brest i ryggen
  2. lyd av noko som brest
    Døme
    • med brest i røysta
  3. i overført tyding: feil (1, 1), lyte (1, mangel (2)
    Døme
    • brest i karakteren;
    • ein logisk brest
Artikkelside

klov

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt klof

Tyding og bruk

  1. sprekk eller fordjuping i berg;
Artikkelside
Side 1 av 5