Avansert søk

70 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

sprekk

substantiv hankjønn

Opphav

av sprekke

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fjellet var fullt av sprekker;
    • en isbre med svære sprekker
  2. smal åpning
    Eksempel
    • putte brevet i sprekken på postkassa
  3. det å gå tom for krefter eller ikke kunne fullføre en plan;
    jamfør sprekke (4)
    Eksempel
    • løperen fikk en sprekk etter 35 km;
    • stoffmisbrukeren var redd for en ny sprekk
  4. det at en plan, en beregning eller lignende slår feil
    Eksempel
    • sprekken i kommunens boligprogram skyldes tomtemangel

Faste uttrykk

  • slå sprekker
    i ferd med å ryke
    • samholdet slår sprekker

sprekke

verb

Opphav

av norrønt sprakk, fortid av springa

Betydning og bruk

  1. få sprekker;
    revne, briste;
    jamfør sprukken
    Eksempel
    • glasset sprakk;
    • muren sprakk opp på flere steder;
    • skia hadde sprukket;
    • spise til en nesten sprekker;
    • holde på å sprekke av nysgjerrighet;
    • stemmen sprakk
    • brukt som adjektiv:
      • en sprukket leppe;
      • de sprukne rørene
  2. bli splittet
    Eksempel
    • regjeringen sprakk på den saken
  3. tilstå under press
    Eksempel
    • den mistenkte sprakk under forhøret
  4. plutselig mislykkes i noe en har satt seg fore
    Eksempel
    • han sprakk totalt på 5000 m;
    • en tørrlagt alkoholiker kan lett sprekke

Faste uttrykk

  • sprekke nullen
    få det første målet i ballspill
    • endelig sprakk nullen

slå sprekker

Betydning og bruk

i ferd med å ryke;
Se: sprekk
Eksempel
  • samholdet slår sprekker

tette 2

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre tett
    Eksempel
    • tette et rør;
    • han tettet en sprekk
  2. gjøre melk tykk ved hjelp av tette (1, 1)

Faste uttrykk

  • tette seg
    • bli tett
      • avløpet tettet seg
    • få mindre mellomrom
      • trafikken tetter seg
  • tette seg til
    bli tett(ere);
    tetne
    • skylaget tettet seg til

revne 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av revne (2

Betydning og bruk

  1. revnet, avlang åpning;
    Eksempel
    • en revne i buksa
  2. smal sprekk i overflate;
    kløft
    Eksempel
    • en revne i fjellet

Faste uttrykk

  • slå revner
    danne eller få sprekker

knekk 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. plutselig, kort sammenbøyning
    Eksempel
    • det gav en knekk i knærne for hvert skritt
  2. vinkelformet bøyning
    Eksempel
    • kurven har en knekk
  3. sprekk, revne
    Eksempel
    • glasset har fått en knekk
  4. fysisk eller psykisk skade etter stor påkjenning, ulykke eller lignende
    Eksempel
    • få seg en knekk for livet
  5. brunt, hardt slikkeri av blant annet brunet sukker

Faste uttrykk

  • ta knekken på
    gjøre det av med;
    få bukt med

tetningslist

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

list til å tette en fuge eller sprekk (i dør, vindu eller lignende);
Eksempel
  • selvklebende tetningslister

sprunge

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

beslektet med springe

Betydning og bruk

sprik

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av sprike

Betydning og bruk

  1. åpning, sprekk
  2. forskjell
    Eksempel
    • stort sprik i meninger;
    • spriket mellom ord og handling

kløyv 1, kløv 2

substantiv hankjønn

Opphav

se kløyv (2

Betydning og bruk

sprekk i berg, tre eller lignende
Eksempel
  • en kløyv i trestammen

Nynorskordboka 43 oppslagsord

sprekk

substantiv hankjønn

Opphav

av sprekke (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • isen var full av sprekkar
  2. smal opning
    Døme
    • putte brevet inn sprekken på postkassa
  3. det å gå tom for krefter eller ikkje kunne fullføre ein plan;
    Døme
    • skiløparen fekk ein sprekk etter 35 km;
    • han hadde vore rusfri i mange år da han gjekk på ein sprekk
  4. feil i vurdering av kostnad eller liknande
    Døme
    • sprekk i budsjettet

Faste uttrykk

  • slå sprekkar
    i ferd med å ryke
    • samhaldet slår sprekkar

sprekkje, sprekke 3

sprekkja, sprekka

verb

Tyding og bruk

få til å sprekke (2, 1)
Døme
  • sprekkje ballongen

sprekke 2

sprekka

verb

Opphav

av norrønt sprakk, fortid av springa

Tyding og bruk

  1. få sprekkar;
    breste, rivne
    Døme
    • glaset sprakk;
    • røysta sprakk;
    • sprekke av sinne
    • brukt som adjektiv:
      • ei sprokken leppe;
      • sprokne røyr;
      • ei sprokken røyst
  2. bli splitta
    Døme
    • regjeringa sprakk på den saka
  3. skilje seg, breste
    Døme
    • mjølka sprakk
  4. tilstå under press
    Døme
    • han sprakk under forhøyret
  5. brått gå tom for krefter eller mislykkast
    Døme
    • skeiseløparen sprakk totalt på 10 000-meteren;
    • ein tørrlagd alkoholikar kan lett sprekke

Faste uttrykk

  • sprekke nullen
    få det første målet i ballspel
    • 30 minutt ut i kampen sprakk nullen

tette 2

tetta

verb

Opphav

av tett

Tyding og bruk

  1. gjere tett
    Døme
    • tette eit røyr;
    • ho tetta ein sprekk
  2. gjere mjølk tjukk med tette (1, 1)

Faste uttrykk

  • tette seg
    • bli tett
      • kummane tetta seg av sand og lauv
    • få mindre mellomrom
      • det tettar seg i rundkøyringa
  • tette seg til
    bli tett(are);
    tetne
    • røyret tetta seg til

knekk 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å knekke (1 eller knekkje;
    det å bli knekt
    Døme
    • få ein knekk i knea
  2. vinkelforma bøyg
    Døme
    • ein knekk på kurva
  3. sprekk, rivne
    Døme
    • glaset har fått ein knekk
  4. fysisk eller psykisk skade etter stor påkjenning, ulykke eller liknande
    Døme
    • få seg ein knekk for livet
  5. hard karamell av mellom anna smelta sukker

Faste uttrykk

  • ta knekken på
    gjere det av med;
    få has på

kile 2

kila

verb

Opphav

av kile (1

Tyding og bruk

  1. drive inn ein kile i noko;
    feste med kilar
  2. skunde seg, gå fort;
    Døme
    • kile på

Faste uttrykk

  • kile seg fast
    setje seg fast
    • sykkelhjulet kilte seg fast i ein sprekk i asfalten
  • kile seg inn
    trengje seg inn
    • han kilte seg inn blant dei fem beste

brot, brott

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brot, samanheng med bryte

Tyding og bruk

  1. det å bryte eller bli broten;
    det å vere broten
    Døme
    • få eit brot i ei hand;
    • brotet er grodd;
    • brot på avløpssystemet
  2. det at bårene bryt på grunnar og skjer;
    Døme
    • segle gjennom brot og brann
  3. i overført tyding: det at eit tilhøve eller vilkår er eller blir brote
    Døme
    • brot på handelsavtale;
    • brot på lov og orden
  4. stong (av tre) til å bryte med;
  5. avbrote stykke;
  6. på klede: oppslag, brett (1
  7. Døme
    • strikke brotet på ermet først
  8. stad der noko blir laga med bryting (1)
  9. bratt bakke eller berg;
  10. i sykkelritt eller løp: det å bryte ut frå hovudfelt (2)
    Døme
    • ho var med i eit brot med ti andre ryttarar

Faste uttrykk

  • gå i brot
    bryte ut frå hovudfeltet
    • han gjekk i brot tidleg i rittet

tetningslist

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

list til å tette ei fuge eller ein sprekk (i dør, vindauge eller liknande)
Døme
  • tetningslistene rundt vindauga

sprunge

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med springe

Tyding og bruk

Døme
  • ha sprunger i huda

sprik

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av sprik (1)

Tyding og bruk

  1. opning, sprekk
  2. skilnad, forskjell
    Døme
    • stort sprik i meiningar;
    • spriket mellom liv og lære