Bokmålsordboka
knekk 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en knekk | knekken | knekkknekker | knekkene |
Betydning og bruk
- plutselig, kort sammenbøyning
Eksempel
- det gav en knekk i knærne for hvert skritt
- vinkelformet bøyning
Eksempel
- kurven har en knekk
- sprekk, revne
Eksempel
- glasset har fått en knekk
- fysisk eller psykisk skade etter stor påkjenning, ulykke eller lignende
Eksempel
- få seg en knekk for livet
- som etterledd i ord som
- helseknekk
- brunt, hardt slikkeri av blant annet brunet sukker
Faste uttrykk
- ta knekken pågjøre det av med;
få bukt med