Avansert søk

592 treff

Bokmålsordboka 266 oppslagsord

skade 2

verb

Opphav

norrønt skaða

Betydning og bruk

  1. gjøre skade på, ødelegge
    Eksempel
    • skade foten sin;
    • regnet skadet avlingen;
    • skade seg
  2. ha uheldig innflytelse på
    Eksempel
    • skade ens gode navn og rykte;
    • det kan skade barna å høre slikt;
    • det skader ikke å være varsomvære bra, ikke av veien

skade 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skaði

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stormen gjorde stor skade på skogen;
    • komme til skadebli skadet
    • feil (1, mangel
      • utbedre en skade;
      • ta skade på synet;
      • potetene tok skade av frosten
  2. Eksempel
    • bære, betale, erstatte skaden;
    • være til skade for hele bygda;
    • av skade blir man klok
  3. beklagelig mangel, synd
    Eksempel
    • det var skade

Faste uttrykk

  • komme i skade for
    være så uheldig

hell 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt heill ‘varsel, lykke’; beslektet med hel (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hell og lykke følge deg!
    • ha hellet med seg;
    • sitte i hell i kortspill;
    • hun har med hell forsøkt seg i politikken;
    • prøve seg på noe uten hell
  2. Eksempel
    • det var et hell at jeg traff deg nå

Faste uttrykk

  • hell i uhell
    heldig hendelse eller omstendighet som demper virkningen av en ugunstig hendelse
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen

ripe 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • lage riper på bordet

Faste uttrykk

  • riper i lakken
    skade på omdømmet

brunskogsnegl, brunskogsnegle, brunskogsnile

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

brun snegl i ordenen lungesnegler som kan gjøre stor skade i hager;
Arion vulgaris

bruksforbud

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forbud mot å bruke på grunn av skade eller mangler
Eksempel
  • fem kjøretøyer fikk bruksforbud på grunn av mangelfull sikring av last

bruddskade, brottskade

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skade på grunn av brudd (1)
Eksempel
  • være innlagt på sykehus med bruddskader

brenne 2

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Betydning og bruk

  1. gjøre opp ild og la brenne (1, 1);
    tilintetgjøre eller ødelegge med ild
    Eksempel
    • brenne bål;
    • brenne søppel;
    • hun brente gamle aviser;
    • han har brent alle brevene
  2. lage merke eller hull med ild eller varme
    Eksempel
    • gloa brente hull i teppet
  3. lage eller behandle noe med ild, varme, laser eller lignende
    Eksempel
    • brenne kaffe;
    • brenne brennevin;
    • brenne tjære;
    • brenne cd-er
    • brukt som adjektiv
      • brent kalk;
      • brente mandler
  4. skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff;
    Eksempel
    • de brente fangen med sigaretter
    • brukt som adjektiv:
      • brente pølser
  5. varme sterkt;
    Eksempel
    • sola brente;
    • lyset brente
  6. Eksempel
    • trene hardt for å brenne fett
  7. i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng eller lignende
    Eksempel
    • brenne et straffespark;
    • de brente sjanse på sjanse

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alle forbindelser;
    ikke ha retrettmulighet
  • brenne av
    • i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil eller lignende);
      fyre av
      • hun brente av et skudd som gikk i mål
    • bruke opp
      • brenne av alle pengene med en gang
  • brenne fingrene
    få seg en lærepenge
  • brenne løs
    • avfyre (mange) skudd
      • han grep hagla og brente løs
    • sende av gårde ball med stor kraft
      • han brente løs med høyrebeinet
    • ytre seg kontant og bryskt
      • hun brenner løs mot toppledelsen
  • brenne seg inn
    gjøre dypt og varig inntrykk
    • synet av de døde brente seg inn i henne
  • brenne seg
    • skade seg på ild, varme eller sviende stoff
      • kaffen var så varm at han brente seg;
      • hun brente seg på en brennmanet
    • erfare at noe får svært uheldige følger
      • brenne seg på en aksjehandel

oppreisning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av oppreise

Betydning og bruk

  1. gjenoppretting av sosial eller moralsk anseelse;
    det at en urett eller fornærmelse gjøres god igjen
    Eksempel
    • oppreisning;
    • krav på erstatning eller oppreising for skade
  2. i jus: det at en person som i en sivilsak har forsømt en frist eller et rettsmøte får fastsatt ny frist eller nytt møte av retten

ramponere

verb

Opphav

gjennom tysk; fra italiensk ‘skjende, irettesette’

Betydning og bruk

ødelegge eller skade noe
Eksempel
  • sykkelen var helt ramponert

Nynorskordboka 326 oppslagsord

ska, skade 2

skada

verb

Opphav

norrønt skaða; av skade (1

Tyding og bruk

  1. gjere skade på, fare ille med;
    Døme
    • ska foten sin;
    • regnet skadde avlinga;
    • garn skar ofte fisken;
    • ska seg
  2. skape ugreie for;
    vere til meins for;
    ha uheldig innverknad på
    Døme
    • sein levering skar firmaet;
    • det kan ska barna å høyre slikt;
    • det skar ikkje med det som vel er

skade 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skaði

Tyding og bruk

  1. Døme
    • brannskade;
    • høyrselsskade;
    • sjokkskade;
    • yrkesskade;
    • stormen gjorde stor skade;
    • kome til skade
    • feil (1, mangel
      • reparere, vøle skaden;
      • ta skade på synet;
      • potetene tok skade av frosten
  2. Døme
    • bere, betale, godtgjere skaden;
    • vere til skade for heile bygda;
    • av skade blir ein vis og ikkje rik
  3. lei mangel, skort;
    Døme
    • det var skade

Faste uttrykk

  • kome i skade for
    vere så uheldig

påføre

påføra

verb

Opphav

truleg frå dansk; jamfør føre (4, 1)

Tyding og bruk

  1. vere årsak til;
    gje opphav til
    Døme
    • påføre skade
  2. stryke på
    Døme
    • påføre måling

kvesting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å kveste
    Døme
    • kvesting av tre
  2. skade, sår
    Døme
    • livstrugande kvestingar

planting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • planting av tre;
    • planting av skog
  2. det å plassere noko eller nokon ein stad i løynd for å skade eller avsløre;
    Døme
    • planting av bevis

lækje

lækja

verb

Opphav

jamfør lege (2

Tyding og bruk

gjere god att av sjukdom eller skade;
gjere frisk
Døme
  • lækje ein sjukdom
  • brukt som adjektiv:
    • lækjande urter

Faste uttrykk

  • tida lækjer alle sår
    sorg og smerte blir mindre etter som tida går

ripe 2

substantiv hokjønn

Opphav

av ripe (3

Tyding og bruk

stripe, strek, rift
Døme
  • lage riper på bordplata

Faste uttrykk

  • riper i lakken
    skade på omdømet

ris 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hrís

Tyding og bruk

  1. kvister og greiner (med lauv eller bar på);
  2. bunt av kvister (brukt til å slå med)
    Døme
    • truge med riset
  3. Døme
    • få ris
  4. Døme
    • få både ros og ris

Faste uttrykk

  • lage ris til eigen bak
    gjere noko som kjem til å skade ein sjølv
  • riset bak spegelen
    trugsmål som ein har i bakhanda

lam 2

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt lami

Tyding og bruk

ute av stand til å røre ein eller fleire kroppsdelar på grunn av skade i nervesystemet
Døme
  • vere lam i begge beina;
  • vere lam frå livet og ned

bruksforbod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

forbod mot å bruke på grunn av skade eller manglar
Døme
  • to vogntog fekk bruksforbod på grunn av uforsvarleg lasting