Розширений пошук

152 результатів

Словник букмола 80 oppslagsord

sjef

іменник чоловічий

Походження

gjennom fransk; fra latin caput ‘hode’

Значення та вживання

person som leder en virksomhet, organisasjon eller lignende;
Приклад
  • være sjef for teateret;
  • sjefen for avdelingen

vasall

іменник чоловічий

Походження

gjennom fransk, fra latin; opprinnelig keltisk

Значення та вживання

  1. i middelalderen: person som ble gitt privilegier av en konge eller lensherre i bytte mot administrativ eller militær tjeneste
  2. Приклад
    • sjefen krever at vi opptrer som underdanige vasaller
  3. Приклад
    • det britiske imperiet og dets vasaller

uunnværlig

прикметник

Походження

jamfør unnvære

Значення та вживання

som en ikke kan være uten;
helt nødvendig;
Приклад
  • han gjorde seg uunnværlig for sjefen;
  • et uunnværlig hjelpemiddel

være uvenn/uvenner med

Значення та вживання

Se: uvenn
  1. ha et (midlertidig) dårlig forhold til
    Приклад
    • han er uvenner med broren sin;
    • jeg har blitt uvenner med sjefen
  2. ha dårlig opplevelse eller ferdighet med
    Приклад
    • i det siste har jeg vært uvenn med vaskemaskinen;
    • laget så ut til å være uvenner med ballen

uvenn

іменник чоловічий

Значення та вживання

person som en har et dårlig forhold til eller har røket uklar med
Приклад
  • du har få uvenner;
  • de har blitt uvenner;
  • tilgi uvennene sine;
  • bli uvenn med naboene

Фіксовані вирази

  • være uvenn/uvenner med
    1. ha et (midlertidig) dårlig forhold til
      • han er uvenner med broren sin;
      • jeg har blitt uvenner med sjefen
    2. ha dårlig opplevelse eller ferdighet med
      • i det siste har jeg vært uvenn med vaskemaskinen;
      • laget så ut til å være uvenner med ballen

nær 2

прислівник

Походження

norrønt nær, opprinnelig komparativ av ná- jamfør nærmere (2 og nærmest

Значення та вживання

  1. ikke langt borte;
    like ved
    Приклад
    • fødselen er nær forestående;
    • bo nær byen;
    • være døden nær;
    • kom litt nærere!
  2. intimt, tett
    Приклад
    • hun stod den avdøde nær;
    • han er nær knyttet til familien
  3. Приклад
    • tjene nær 200 kroner timen;
    • det hadde nær gått galt

Фіксовані вирази

  • fjern og nær
    over alt, flere steder
    • det kom gjester fra fjern og nær;
    • hun sendte julegaver til fjern og nær
  • ligge nær
    være naturlig (3) eller forståelig;
    være nærliggende
    • det ligger nær å anta at det var hun som hadde gjort det
  • nær ved/på
    på nippet til;
    nesten
    • nær på hundre gjester kom på festen;
    • hun var nær ved å stryke på eksamen
  • nær sagt
    nesten;
    så å si
    • det var gode tilbud på nær sagt alle varene;
    • jeg kunne gjøre nær sagt hva som helst
  • på langt nær
    slett ikke;
    på ingen måte
    • planen er på langt nær oppfylt ennå;
    • jeg er ikke på langt nær ferdig
  • på én nær
    med ett unntak
    • alle sangene, på én nær, var på engelsk;
    • på hotellet var alle rom, på ett nær, fulle
  • så nær som
    unntatt
    • hele familien kom i bryllupet så nær som en onkel i Australia
  • ta seg nær av
    være svært lei for;
    sørge over
    • han tok seg veldig nær av kritikken
  • trø/gå/komme noen for nær
    fornærme eller krenke noen
    • pressen kom skuespilleren for nær;
    • ikke trø sjefen for nær;
    • noen gikk henne for nær

tragikomisk

прикметник

Значення та вживання

som er sørgelig og morsom samtidig
Приклад
  • saken fikk et tragikomisk utfall;
  • et tragikomisk teaterstykke;
  • sjefen er så inkompetent at det blir nesten tragikomisk

velge

дієслово

Походження

norrønt velja; beslektet med ville (2

Значення та вживання

  1. av egen vilje bestemme seg for (noe);
    Приклад
    • du står fritt til å kunne velge;
    • velge å bli fagarbeider;
    • jeg valgte å ikke si noe;
    • velge ordene sine med omhu;
    • jeg valgte det billigste alternativet;
    • du kan få velge hva vi skal ha til middag;
    • la barna velge selv;
    • han valgte å tolke henne i beste mening;
    • jeg velger å tro at de kommer snart;
    • noe slikt ville hen aldri valgt;
    • tross at de er ganske ulike, valgte de hverandre
  2. peke ut gjennom avstemning eller sjefsavgjørelse;
    Приклад
    • velge nytt styre;
    • velge noen til lagkaptein;
    • bli valgt inn på Stortinget;
    • være demokratisk valgt;
    • velge noen til en rolle;
    • sjefen valgte meg til å gjøre jobben
  3. gjøre bruk av;
    Приклад
    • det gjelder å velge rett tidspunkt;
    • velge feil dør;
    • i dag valgte jeg trappa;
    • eksempelet er ikke tilfeldig valgt

Фіксовані вирази

  • ha/være å velge i
    kunne velge blant
    • i bokhylla er det mye å velge i;
    • den lille butikken hadde ikke så mye å velge i;
    • folk liker å ha forskjellige ting å velge i
  • velge bort
    la være å velge noe;
    velge noe annet enn
    • til slutt valgte hun bort idretten til fordel for musikken
  • velge mellom
    plukke ut blant en bestemt mengde alternativer
    • du kan velge mellom brødskive og havregryn;
    • butikken har mange varer å velge mellom
  • velge og vrake
    ta det en helst vil ha
    • det er bare å velge og vrake fra menyen;
    • de som kommer først, kan velge og vrake mellom alle sitteplassene
  • velge seg
    plukke ut til seg selv
    • gutten valgte seg en stor gul ballong;
    • jeg ville valgt meg en snillere livsledsager
  • velge ut
    gå inn for blant flere eller mange alternativer;
    plukke ut, peke ut
    • bli valgt ut til å være gruppens leder;
    • velge ut sanger til bryllupet

slenge 2

дієслово

Походження

norrønt sløngva, kanskje påvirket av lavtysk slengen, opprinnelig av slenge (1

Значення та вживання

  1. hive på en kraftfull eller uvøren måte;
    Приклад
    • hun slengte fra seg sekken i gangen;
    • de går og slenger med armene;
    • han slenger seg ned i en stol;
    • vi slengte oss over gjerdet;
    • de slengte seg om halsen på hverandre;
    • han slengte seg fra gren til gren
  2. sende (på slump)
    Приклад
    • slenge i vei et skudd

Фіксовані вирази

  • slenge dritt
    snakke fornærmende eller nedsettende
    • de satt og slengte dritt med hverandre;
    • vi slengte dritt til hverandre;
    • slenge dritt om sjefen
  • slenge seg med
    tilfeldig bli med andre
    • vil du slenge deg med på kino i kveld?

ute

прислівник

Походження

norrønt úti, av ut

Значення та вживання

  1. under åpen himmel;
    i friluft;
    motsatt inne (1)
    Приклад
    • gå ute og fryse;
    • ligge ute;
    • barna var ute og lekte;
    • ute på trappa;
    • han lette ute og inne
  2. på et sted unna et visst utgangspunkt;
    Приклад
    • ute på fjorden;
    • ute på gangen;
    • ute på landstedet
  3. ikke hjemme;
    ikke til stede
    Приклад
    • sjefen er ute;
    • være ute og handle
  4. hjemmefra i lengre tid;
    i utlandet;
    på fremmed sted
    Приклад
    • våre landsmenn hjemme og ute;
    • hun er ute på langfart
  5. hjemmefra for å være selskapelig
    Приклад
    • være ute på byen;
    • de var ute til langt på natt
  6. utenfor sitt vanlige hus, hylster, dekke eller lignende
    Приклад
    • kyllingen er ute av skallet;
    • skjorta di henger ute
  7. brukt for å vise at noe er fjernet, ekskludert eller lignende
    Приклад
    • han er ute av historien;
    • gården er ute av familien
  8. i virksomhet;
    på ferde;
    til stede
    Приклад
    • være ute med strekene sine;
    • han er ute og skriver i avisen igjen;
    • er det du som er ute og går;
    • være ute etter revansj;
    • når ulykken er ute
  9. brukt for å uttrykke at en møter eller er utesatt for noe, ofte vanskelig eller ubehagelig
    Приклад
    • være ute for et uhell;
    • hun var ute for for en svindler på ferien
  10. til ende;
    forbi, slutt;
    utgått
    Приклад
    • eventyret er ute;
    • før året er ute;
    • tiden er ute
  11. ikke på moten;
    ikke etterspurt;
    motsatt inne (6)
    Приклад
    • de gammeldagse vekkerklokkene er helt ute

Фіксовані вирази

  • hundre og ett ute
    det ser virkelig ille ut;
    spillet er tapt;
    jamfør hundreogen
    • hvis dette går galt, er hundre og ett ute;
    • nå er hundre og ett ute
  • ille ute
    i store vanskeligheter;
    i fare
    • får du motorstopp her, er du ille ute
  • ute av spill
    ikke kunne delta i noe;
    ikke være aktivt med på noe
  • være sent ute
    være (for) sen til noe;
    være forsinket
    • være sent ute med julehandelen;
    • han var altfor sent ute til toget
  • være ute av seg
    kjenne sterke følelser av sorg, fortvilelse eller lignende
    • han var ute av seg av sorg;
    • jeg var helt ute av meg da katten min forsvant
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv
  • være ute etter
    prøve å treffe;
    prøve å få has på (noen)
  • være ute med noen
    ikke være håp om redning;
    være fortapt
    • hvis flyet går ned, er det ute med oss

Словник нюношка 72 oppslagsord

sjef

іменник чоловічий

Походження

gjennom fransk; frå latin caput ‘hovud’

Значення та вживання

person som leier ei verksemd, ein organisajon eller liknande;
Приклад
  • vere sjef for ein butikk;
  • han er sjefen for avdelinga

vere uven/uvener med

Значення та вживання

Sjå: uven
  1. ha eit (mellombels) dårleg forhold til
    Приклад
    • eg er uvener med sjefen om dagen;
    • etter arveoppgjeret vart ho uvener med broren sin
  2. ha dårlig oppleving eller erfaring med
    Приклад
    • laget såg ut til å vere uven med ballen;
    • han vart uven med matematikken allereie som barn

uven, uvenn

іменник чоловічий

Значення та вживання

person som ein har eit dårleg forhold til eller har ein konflikt med
Приклад
  • både vener og uvener;
  • tilgje uvenene sine;
  • bli uven med naboane

Фіксовані вирази

  • vere uven/uvener med
    1. ha eit (mellombels) dårleg forhold til
      • eg er uvener med sjefen om dagen;
      • etter arveoppgjeret vart ho uvener med broren sin
    2. ha dårlig oppleving eller erfaring med
      • laget såg ut til å vere uven med ballen;
      • han vart uven med matematikken allereie som barn

tenne 1

tenna

дієслово

Походження

mellomnorsk tenda; jamfør norrønt tendra

Значення та вживання

  1. få noko til å brenne;
    Приклад
    • tenne bål;
    • tenne ei fyrstikk;
    • tenne seg ein sigarett
  2. skru på elektrisk lys
    Приклад
    • tenne ei fyrlykt;
    • tenne taklampa;
    • tenne blinklyset i rundkjøringar
  3. få ein sprengladning til å gå av
    Приклад
    • tenne fyrverkeri;
    • tenne ei bombe
  4. aktivere tenning (2)
    Приклад
    • motoren tende på første forsøk
  5. fate eld, fengje
    Приклад
    • det tende i flishaugen
  6. gjere oppglødd;
    inspirere
    Приклад
    • talaren tende tilhøyrarane
  7. bli eller gjere seksuelt lysten
    Приклад
    • tanken tende ho;
    • dei tende kvarandre med ein gong
  8. få til å loge opp;
    vekkje til live
    Приклад
    • tenne ei von;
    • tenne gneisten i partiet

Фіксовані вирази

  • tenne opp
    lage eld
    • tenne opp i peisen
  • tenne på
    1. starte brann
      • nokon prøvde å tenne på huset
    2. bli oppglødd;
      kjenne seg tiltrekt av
      • tenne på utstrålinga til nokon;
      • sjefen tende på ideen
  • tenne på alle pluggane
    bli eitrande sinna

stå seg godt med

Значення та вживання

vere på god fot med;
ha ein god relasjon til;
Sjå: stå
Приклад
  • jobbe for å stå seg godt med sjefen

stå 3

дієслово

Походження

norrønt standa

Значення та вживання

  1. ha kroppen i meir eller mindre oppreist, loddrett stode;
    vere ein stad i ei slik stilling
    Приклад
    • stå på føtene;
    • folk måtte stå på bussen;
    • katten har stått utanfor heile natta;
    • stå og grunde på noko;
    • hunden diltar etter overalt kvar eg står og går;
    • stå på tå for å nå opp til øvste hylla;
    • barnet prøvde å stå på hovudet
  2. kvile tyngda av kroppen i meir eller mindre loddrett stode på noko som rører seg over underlaget
    Приклад
    • eg elskar å stå på ski;
    • han skal prøve å stå på surfebrett i ferien
  3. reise seg;
    stige oppover frå ei lågare stilling
    Приклад
    • barna er stått opp or senga;
    • sola står opp i aust;
    • han prøvde å stå, men fall ned att på stolen
  4. vere på ein viss stad
    Приклад
    • maten står på bordet;
    • hytta stod ute på ein odde;
    • la pengane stå i bank;
    • buskene stod i sikksakk;
    • bøkene har stått heilt utan system i hylla;
    • begge visarane på klokka stod på tolv
  5. vere retta oppover eller ut i vêret;
    peike, stikke
    Приклад
    • flammane stod rett til vêrs;
    • håret står til alle kantar
  6. i overført tyding: vere på ein bestemt stad i forhold til ei sak eller liknande
    Приклад
    • han ville gjerne vite kvar eg stod i denne saka;
    • vi står ved inngangen til ei ny tid;
    • stå ovanfor eit komplisert dilemma
  7. vere i verksemd eller halde på med noko som kan bli utført i ståande stilling
    Приклад
    • han står og spikrar opp ei ny postkasse;
    • han stod om bord på skipet i fire år;
    • han har stått læretida si ut;
    • eg står litt oppteken, kan eg ringje seinare?
  8. vere i ein viss tilstand
    Приклад
    • huset står tomt;
    • garasjen stod ferdig i mai;
    • hagen står i blom;
    • hotellet stod i lys loge;
    • det stod 1–1 ved pause;
    • spørsmålet står ope
  9. vere i eit visst tilhøve til eller på eit visst nivå overfor nokon eller noko
    Приклад
    • partane står heller likt;
    • eg står på same side som deg i denne saka;
    • påstand har stått mot påstand;
    • resultatet står i samband med førebuingane;
    • opplysningane står i strid med kvarandre
  10. vere i eigenskap av eller i rolle som
    Приклад
    • stå brud;
    • stå modell;
    • han stod vakt heile natta;
    • ho står konfirmant til våren
  11. ikkje flytte eller røre seg;
    stoppe
    Приклад
    • stå still!
    • stå heilt i ro;
    • hjula på bilen stod;
    • bussane stod fast;
    • døra stod ikkje eit sekund;
    • togene står;
    • munnen stod ikkje på ho
  12. vere på same staden eller i same tilstanden;
    bli verande
    Приклад
    • huset har stått i mange hundre år;
    • slå ned ein påle så han står støtt;
    • la deigen stå natta over;
    • la bilen stå, så går vi i staden
  13. i overført tyding: vere uendra
    Приклад
    • tilbudet står framleis;
    • avtalen står fast sjølv om enkelte protesterer
    • brukt som adjektiv:
      • ein ståande talemåte som er ofte i bruk;
      • ho har ståande invitasjon hos oss
  14. i overført tyding: tole ei påkjenning eller motstand utan å svekkjast;
    Приклад
    • ha noko å stå imot med;
    • ho står ikkje heile distansen i same høge tempoet enno;
    • mjølka står seg ikkje til i morgon
  15. få godkjent resultat på prøve, eksamen eller liknande;
    motsett stryke (8)
    Приклад
    • eg håpar eg står på eksamen
  16. gå føre seg;
    finne stad
    Приклад
    • bryllaupet skal stå til våren;
    • slaget på Stiklestad stod i 1030
  17. vere skrive
    Приклад
    • adressa står utanpå;
    • namnet står langt nede på lista;
    • det stod noko om det i avisa;
    • kva står det i brevet?
  18. vere i tankane
    Приклад
    • det er ikkje noko anna som står i hovudet på han;
    • minnet om denne hendinga står klart for meg
  19. setje kurs mot;
    Приклад
    • båten stod ut fjorden
  20. drive eller strøyme i ei viss retning;
    Приклад
    • spruten stod høgt i vêret;
    • støvskya stod;
    • sjøen stod inn som ein foss;
    • der ute står havet rett på;
    • det stod ein god varme frå omnen
  21. i språkvitskap: ha ei form som uttrykkjer ein bestemd grammatisk eigenskap
    Приклад
    • subjektet står i nominativ

Фіксовані вирази

  • la det stå til
    la noko skje utan at ein er viss på eller kan kontrollere resultatet
  • som ein står og går
    i kvardagsklede;
    i det ein har
  • stå att
    vere igjen;
    vere levna
    • det stod litt att på ei flaske;
    • barnet stod att medan foreldra hasta ut i bilen
  • stå bak
    1. ha æra eller ansvaret for;
      vere skuldig i
      • stå bak ein idé;
      • stå bak store utslepp;
      • to personar stod bak innbrotet
    2. stille seg bak;
      støtte eller vere for
      • eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
  • stå det over
    klare seg;
    overleve
    • dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
  • stå fast
    1. gjelde utan endring
      • avtala står fast
    2. ikkje kome seg vidare
      • køen stod fast i tunnellen;
      • han stod fast i oppgåve to
  • stå for
    1. ha ansvaret for
      • festkomiteen står for mat og underhaldning
    2. vedkjenne seg;
      stå ved
      • du må våge å stå for det du sa
  • stå for fall
    snart skulle forsvinne, bli avskaffa, opphøyre eller liknande
    • diktatoren står for fall;
    • rekorden stod for fall;
    • dei gamle tradisjonane står for fall
  • stå for tur
    vere neste i ei rekkjefølgje
    • ei ny bok står for tur;
    • neste innkjøp står snart for tur
  • stå fram som
    1. presentere seg på ein viss måte;
      framstå (1)
      • partiet står fram som sjølve løysinga på utfordringane
    2. gje inntrykk av å vere;
      framstå (2)
      • dette står fram som eit openbert tilfelle av allergi
  • stå fritt til
    vere fri til;
    ha fri moglegheit
    • dei tilsette står fritt til å organisere seg
  • stå heilt aleine
    vere utan støtte
  • stå i fare for
    risikere
    • ferien stod i fare for å bli avlyst;
    • mange står i fare for å miste jobben
  • stå i gjeld til
    1. skulde nokon pengar
      • fattige land står i stor gjeld til dei rike landa
    2. ha nokon eller noko å takke for noko som har hatt betydning
      • romanen står i gjeld til kriminalsjangaren;
      • han stod i gjeld til familien sin
  • stå i med
    ha eit seksuelt forhold (3) til
    • dei har stått i med kvarandre lenge;
    • skulde kjærasten for å stå i med naboen
  • stå i noko
    1. halde på med noko;
      ha mykje å gjere
      • stå midt i førebuingane
    2. handsame ei utfordrande sak;
      halde noko ut
      • dette er mykje å stå i for éin person aleine;
      • det er tøft, men ein må berre stå i det
  • stå i stampe
    ikkje gå framover eller utvikle seg;
    stoppe opp;
    gå i stå
    • køen står i stampe;
    • forhandlingane har stått i stampe i fleire veker
  • stå imot
    ta avstand frå eller vere ueinig med;
    halde stand mot
    • det var vanskeleg å stå imot freistnaden
  • stå løpet ut
    gjennomføre, fullføre
  • stå og falle med
    vere heilt avhengig av
    • forslaget står og fell med pengane;
    • alt står og fell med leiaren
  • stå over
    ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
    • ho måtte stå over kampen
  • stå på
    1. gå føre seg;
      hende
      • kva er det som står på her?
      • krangelen stod ikkje lenge på
    2. henge i;
      jobbe hardt
      • elevane har verkeleg stått på i dag
  • stå på sitt
    halde fast på retten sin, sitt eige standpunkt eller liknande
  • stå seg godt
    greie seg godt
    • teaterstykket står seg godt den dag i dag
  • stå seg godt med
    vere på god fot med;
    ha ein god relasjon til
    • jobbe for å stå seg godt med sjefen
  • stå seg på
    ha fordel av
    • filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
  • stå til
    1. vere i en bestemd tilstand eller skikk
      • korleis står det til med deg?
      • alt står bra til heime;
      • det har stått dårleg til med helsa
    2. høve attåt;
      passe (5, 1)
      • fargane står ikkje til kvarandre;
      • resultatet står til innsatsen
  • stå til å
    vere mogleg å
    • livet stod ikkje til å redde;
    • valet kan framleis stå til å endre
  • stå ved
    vedkjenne seg
    • har du lova det, må du stå ved det;
    • eg står ved valet mitt
  • stå ved lag
    halde seg uendra;
    vare ved;
    gjelde
    • tilbodet står ved lag

trakke, tråkke

trakka, tråkka

дієслово

Походження

av trø (3

Значення та вживання

  1. setje foten mot eit underlag;
    gå og trø (3, 1) (på same staden)
    Приклад
    • hesten stod og trakka og ville av stad
  2. flytte på seg til fots;
    vere i stadig rørsle att og fram
    Приклад
    • gå og trakke i dørene
  3. stampe eller jamne med føtene
    Приклад
    • trakke høylasset;
    • trakke ned graset;
    • trakke unnarennet i ein hoppbakke;
    • det er trakka veg i snøen
  4. setje foten på eller i noko
    Приклад
    • trakke på pedalane;
    • ho trakkar på gassen;
    • ungane trakka i sølepyttane

Фіксовані вирази

  • trakke i salaten
    gjere eller seie noko uhøveleg;
    dumme seg ut
  • trakke ned
    1. trø ned eller presse foten mot underlaget
      • trakke ned gasspedalen
    2. fornærme, krenkje (1)
      • dei kjente seg trakka ned av sjefen;
      • somme er fæle til å trakke ned på andre
  • trakke opp
    lage spor eller veg i terrreng eller snø
    • trakke opp ein sti;
    • han trakka opp ei skiløype
  • trakke over
    setje foten feil slik at ein skar okla
    • spelaren slo opp att okleskaden når han trakka over
  • trakke på
    behandle nokon dårleg og nedverdigande
    • ho trakkar på folk;
    • han kjende seg trakka på;
    • ein må ikkje la seg trakke på;
    • dei ville ikkje bli trakka på

prate

prata

дієслово
розділений інфінітив: prata

Значення та вживання

  1. Приклад
    • dei prata om gamle dagar;
    • prate politikk;
    • kva pratar du om no?
    • eg prata med sjefen i går
  2. Приклад
    • prate noko bort;
    • prate tull

rygg

іменник чоловічий

Походження

norrønt hryggr

Значення та вживання

  1. bakre del av overkroppen, frå nakken til halebeinet
    Приклад
    • rette ryggen;
    • vere brei over ryggen;
    • han låg på ryggen i blomsterenga;
    • ho klappa hunden på ryggen;
    • sitje på ryggen av ein hest
  2. øvste del av langstrekt fjell, høgdedrag og liknande
    Приклад
    • vi følgde ryggen oppetter fjellet
  3. øvste kant eller del av noko
  4. del på stol, benk og liknande til å lene ryggen mot;
  5. bakside av bok, der arka er sydd eller limt saman
    Приклад
    • boka har losna i ryggen;
    • på ryggen står tittel og forfattar av boka
  6. del av klesplagg som dekkjer ryggen
    Приклад
    • hol i ryggen på jakka
  7. Приклад
    • ho konkurrerte i bryst og rygg

Фіксовані вирази

  • bak ryggen på nokon
    utan at vedkomande veit om det;
    i smug
  • brekke ryggen
    lide stor skade eller reduksjon
    • økonomien vil brekke ryggen om utviklinga fortset slik;
    • bransjen held på å brekke ryggen
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • ha i ryggen
    kunne lite på nokon eller noko til hjelp og støtte
  • ha ryggen fri
    1. vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    2. vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
    har ein vore overmodig eller dum, vil det straffe seg
  • leggje/setje ryggen til
    hjelpe til
    • dette krev at alle legg ryggen til;
    • du må setje ryggen til om du skal klare dette
  • liggje med brekt rygg
    ha lidd stor skade;
    vere særs redusert
    • partiet låg med brekt rygg etter valet;
    • industrien ligg med brekt rygg
  • med ryggen mot veggen
    utan mogelegheit til å dra seg attende;
    på siste skanse
    • dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
    • han vart pressa og stod med ryggen mot veggen;
    • butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs
  • midt i/på ryggen
    slett ikkje;
    midt i ræva
    • denne boka interesserer meg midt i ryggen;
    • VM bryr oss midt på ryggen
  • pisse/sleikje nokon oppetter ryggen
    smiske for nokon
    • han sleikjer den nye sjefen oppetter ryggen
  • skyte rygg
    1. bli sint, vise uvilje
      • leiaren skyt rygg når nokon freister å kritisere han
    2. krumme ryggen
      • å skyte rygg er ein god øving for ryggen
  • sterk rygg
    evne til å tole mykje
    • det skal sterk rygg til for å tole dette;
    • han har ein sterk rygg som orkar bere dette presset;
    • det krevst ein sterk rygg i denne jobben
  • styggen på ryggen
    negativ tanke eller vane, til dømes depresjon eller rus, som plagar ein;
    tung bør;
    jamfør har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
  • ta på ryggen
    ta på seg ei bør eller eit tungt ansvar
  • vende nokon/noko ryggen
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei vende familien sin ryggen;
    • ho vender partiet ryggen
  • vende ryggen til nokon/noko
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei har vendt ryggen til tradisjonane;
    • han har snudd ryggen til familien sin

trakke ned

Значення та вживання

Sjå: trakke
  1. trø ned eller presse foten mot underlaget
    Приклад
    • trakke ned gasspedalen
  2. fornærme, krenkje (1)
    Приклад
    • dei kjente seg trakka ned av sjefen;
    • somme er fæle til å trakke ned på andre