Bokmålsordboka
vasall
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en vasall | vasallen | vasaller | vasallene |
Походження
gjennom fransk, fra latin; opprinnelig keltiskЗначення та вживання
- i middelalderen: person som ble gitt privilegier av en konge eller lensherre i bytte mot administrativ eller militær tjeneste
Приклад
- sjefen krever at vi opptrer som underdanige vasaller
Приклад
- det britiske imperiet og dets vasaller