Avansert søk

45 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

sjøfolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

folk som har sjøfart til yrke

skipssekk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sekk (1) (med bøyle og lås) til å ha klær og andre eiendeler i, tradisjonelt brukt av sjøfolk;

skipskiste

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: kiste som sjøfolk oppbevarte tøyet og de personlige tingene sine i om bord

hyre 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av lavtysk hure ‘leie’

Betydning og bruk

  1. arbeid om bord i skip
    Eksempel
    • hyre;
    • ta hyre
  2. lønn for sjøfolk
    Eksempel
    • få utbetalt full hyre

Faste uttrykk

  • ha sin fulle hyre med
    måtte anstrenge seg det en makter for å greie (noe)

sjanghaie

verb

Opphav

etter navnet på den kinesiske byen Shanghai

Betydning og bruk

  1. verve sjøfolk til et fartøy med list eller makt
    Eksempel
    • mannskapet var sjanghaiet
  2. skaffe seg arbeidshjelp ved frekkhet eller overrumpling
    Eksempel
    • sjanghaie folk til å sitte i komiteen

klassebevissthet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bevissthet (1) om hvilken samfunnsklasse en tilhører
Eksempel
  • organisasjonen stod bak arbeidet med å reise klassebevisstheten blant sjøfolk

velferd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt velferð, i betydning 2 etter engelsk welfare

Betydning og bruk

  1. trygge livsvilkår med hensyn til sosiale goder;
    Eksempel
    • personlig velferd;
    • sette eiendom og velferd på spill
  2. organisert virksomhet for å skape trivsel for en gruppe mennesker, for eksempel soldater, sjøfolk

bakke 1, bakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk og nederlandsk; opprinnelig av middelalderlatin bacca ‘vannkar’

Betydning og bruk

  1. lite serveringsbrett
  2. (liten) skål, fat, blant annet til matservering for sjøfolk
    Eksempel
    • krus og bakke

klabautermann

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

i folketro: skipsnisse som sjøfolk trodde banket i skutesiden for å varsle storm eller ulykke

landligge

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

opphold i land for sjøfolk og fiskere på grunn av dårlig vær
Eksempel
  • store deler av fiskeflåten har landligge

Nynorskordboka 24 oppslagsord

sjøfolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

folk som har sjøfart til yrke;
sjømenn

skipssekk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sekk (1) (med bøyel og lås) til å ha klede og andre eigedelar i, tradisjonelt nytta av sjøfolk;

skipskiste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: kiste der sjøfolk hadde kleda og dei personlege tinga sine om bord

hyre 2

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk hure ‘leige’

Tyding og bruk

  1. arbeid på skip
    Døme
    • få hyre;
    • ta hyre
  2. løn for sjøfolk

Faste uttrykk

  • ha si fulle hyre med
    måtte streve hardt for å greie (noko)

sjanghaie

sjanghaia

verb

Opphav

etter namnet på den kinesiske byen Shanghai

Tyding og bruk

  1. verve sjøfolk til eit fartøy med list eller makt
    Døme
    • mannskapet var sjanghaia
  2. skaffe seg arbeidshjelp med å vere frekk eller med overrumpling
    Døme
    • han har sjanghaia slåttekarar

påmønstring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • påmønstring av sjøfolk

bakk 1, bakke 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk og nederlandsk; opphavleg av mellomalderlatin bacca ‘vasskjer’

Tyding og bruk

  1. lite serveringsbrett
  2. (lita) skål, fat, mellom anna til matservering for sjøfolk
    Døme
    • krus og bakk

avmønstre

avmønstra

verb

Tyding og bruk

  1. slutte som sjømann, gå frå borde;
    Døme
    • dei er nettopp avmønstra;
    • han påmønstra i Bergen og avmønstra i Rotterdam
  2. seie opp sjøfolk
    Døme
    • reiarlaget har avmønstra heile mannskapet

velferd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt velferð, i tyding 2 etter engelsk welfare; av vel (2

Tyding og bruk

  1. trygge livsvilkår (med sosiale gode)
    Døme
    • personleg velferd;
    • både eigedom og velferd stod på spel
  2. organisert verksemd for å skape trivsel for ei gruppe menneske, til dømes sjøfolk, soldatar

utestasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stasjon utanlands (til dømes med velferd for sjøfolk)
  2. stasjon under ein hovudstasjon