Nynorskordboka
sjanghaie
sjanghaia
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sjanghaiaå sjanghaie | sjanghaiar | sjanghaia | har sjanghaia | sjanghai!sjanghaia!sjanghaie! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sjanghaia + substantiv | sjanghaia + substantiv | den/det sjanghaia + substantiv | sjanghaia + substantiv | sjanghaiande |
Opphav
etter namnet på den kinesiske byen ShanghaiTyding og bruk
- verve sjøfolk til eit fartøy med list eller makt
Døme
- mannskapet var sjanghaia
- skaffe seg arbeidshjelp med å vere frekk eller med overrumpling
Døme
- han har sjanghaia slåttekarar