Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
82 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

sesong

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk saison ‘årstid’, ‘såtid’; fra latin, av serere ‘så’

Betydning og bruk

  1. periode eller årstid for et bestemt arbeid, en bestemt virksomhet eller en tilbakevendende prosess
    Eksempel
    • sesong for skreifiske;
    • skiløperne våre har alt begynt sesongen
  2. rekke av episoder i en tv-serie
    Eksempel
    • de ventet spent på sesong fire
Artikkelside

dryle

verb

Betydning og bruk

  1. kaste eller sparke hardt og målrettet;
    Eksempel
    • dryle ballen i mål;
    • dryle frisbeen av gårde
  2. føre hardt mot eller ned i;
    Eksempel
    • de drylte løs på hverandre;
    • få hodet drylt ned i asfalten;
    • dryle toalettveska ned i den fulle kofferten
  3. bevege seg raskt
    Eksempel
    • de drylte av gårde på hver sin sykkel

Faste uttrykk

  • dryle på
    arbeide (videre) med høy intensitet;
    fortsette ivrig;
    kjøre på
    • motivasjon til å dryle på med ny sesong
  • dryle til
    slå eller sparke hardt
    • det var like før vi drylte til hverandre i trynet;
    • dryle til ballen
Artikkelside

fornye

verb

Opphav

av for- (2 og ny (2

Betydning og bruk

  1. gjøre ny igjen, bytte ut
    Eksempel
    • fornye møblementet;
    • fornye maskinene
    • brukt som adjektiv:
      • etter fornyet overveielse;
      • med fornyet kraft la de i vei;
      • se på noen med fornyet interesse
  2. etablere på nytt;
    gjøre gyldig på nytt;
    Eksempel
    • fornye et vennskap;
    • fornye en kontrakt;
    • passet må fornyes hvert tiende år

Faste uttrykk

  • fornye seg
    gi seg selv et nytt utseende, innhold, preg eller lignende
    • fornye seg hos frisøren;
    • miste evnen til å fornye seg;
    • bli tvunget til å fornye seg
  • få fornyet tillit
    få fortsette i samme posisjon, stilling eller gruppe som før;
    bli gjenvalgt
    • få fornyet tillit i regjering;
    • treneren fikk fornyet tillit etter forrige sesong
Artikkelside

bite

verb

Opphav

norrønt bíta

Betydning og bruk

  1. sette tennene i
    Eksempel
    • bite negler;
    • hunden bet meg;
    • bli bitt av mygg
  2. lage (noe) eller nå et resultat med å bite (1)
    Eksempel
    • bite hull i noe
  3. om fisk: ta agnet
    Eksempel
    • fisken biter
  4. om skarp redskap: ha evne til å skjære eller hogge
    Eksempel
    • ljåen biter godt
  5. forårsake smerte;
    trenge inn
    Eksempel
    • kulda biter

Faste uttrykk

  • bite fra seg
    forsvare seg, ta igjen
    • laget kommer til å bite godt fra seg i kommende sesong
  • bite hodet av all skam
    undertrykke skamfølelsen
  • bite i det sure eplet
    finne seg i noe en ikke liker
  • bite i gresset
    tåle nederlag;
    tape (2, 2)
  • bite i seg
    undertrykke, holde tilbake
    • hun måtte bite i seg all stolthet
  • bite på
    • la seg narre
      • de bet på spøken
    • ha virkning på
      • alderen biter ikke på henne
  • bite seg fast
    sette seg fast;
    bli værende
    • arbeidsledigheten vil bite seg fast på et høyt nivå
  • bite seg merke i
    legge merke til
    • det er verdt å bite seg merke i dette utsagnet
  • bite tennene sammen
    ta seg sammen;
    holde ut
  • noe å bite i
    mat;
    jamfør biteti
    • kaffe og noe å bite i
  • når krybben er tom, bites hestene
    knappe kår volder strid
Artikkelside

år

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ár

Betydning og bruk

  1. tidsrom som omtrent svarer til jordklodens omløpstid omkring sola, tidsrom på 365 dager (i skuddår 366 dager), regnet fra nyttår til nyttår;
    Eksempel
    • året er inndelt i tolv månder;
    • i begynnelsen av året;
    • vente til neste år;
    • i året 2024;
    • tjene 700 000 i året;
    • modellen er ny av året;
    • laget har hatt en bra sesong dette året
  2. tidsrom på tolv måneder (brukt som mål for tid og alder)
    Eksempel
    • barnet fyller snart to år;
    • en tre år gammel hund;
    • gå i sitt 20. år;
    • for noen år siden;
    • gjennom årene;
    • i senere år;
    • en blir eldre for hvert år som går
  3. tid innenfor et tidsrom på tolv månder da en viss i virksomhet er i gang;
    jamfør skoleår (1)
  4. år (1) med tanke på avling, virksomhet eller visse naturfenomener
    Eksempel
    • 2020 ble et middels år for bedriften;
    • firmaet har hatt et godt år

Faste uttrykk

  • dra på årene
  • forrige år
    året som var;
    i fjor;
    forkortet f.å.
    • antall arbeidsledige er lavere enn forrige år
  • fylle år
    ha fødselsdag
  • i år
    i inneværende år
    • i år er skolen hundre år
  • med årene
    etter som årene går;
    med alderen
    • oppgavene er blitt mer varierte med årene;
    • en blir ikke yngre med årene
  • oppe i årene
    forholdsvis gammel
  • til års
    • oppe i årene;
      eldre, gammel
      • vi er blitt noe til års
    • til neste år
      • til års kan vi ta flere sykkelturer
  • år etter år
    i mange år, i årevis
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag siden jeg så henne
  • år om annet
    • hvert år
    • et og annet år;
      av og til
  • år ut og år inn
    i mange år
  • året rundt
    hele året
Artikkelside

vintersesong

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sesong (1) som omfatter vinteren
Eksempel
  • det kommer mange turister til byen i vintersesongen
Artikkelside

verdenscup

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk world cup

Betydning og bruk

serie av internasjonale idrettskonkurranser i en gren gjennom én sesong der sammenlagtvinneren blir kåret på slutten av sesongen
Eksempel
  • vinne verdenscupen i langrenn
Artikkelside

teatersesong

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sesong da et teater gir forestillinger;
Artikkelside

suksessrik

adjektiv

Betydning og bruk

som har suksess;
framgangsrik
Eksempel
  • en suksessrik forfatter;
  • laget har hatt en suksessrik sesong
Artikkelside

spillesesong, spellesesong

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sesong (1) da teatrene spiller eller for eksempel fotball- eller ishockeyklubber spiller seriekamper
Artikkelside

Nynorskordboka 39 oppslagsord

sesong

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk saison ‘årstid’, ‘såtid’; frå latin, av serere ‘så’

Tyding og bruk

  1. periode eller årstid for eit visst arbeid, ei viss verksemd eller ein tilbakevendande prosess
    Døme
    • sesong for skreifiske;
    • kjøpe vinterlager av grønsaker i sesongen;
    • vere heime mellom sesongane
  2. rekkje av episodar i ein tv-serie
    Døme
    • i januar kjem sesong tre
Artikkelside

runde 2

runda

verb

Opphav

av rund

Tyding og bruk

  1. gjere rund eller avrunda
    Døme
    • runde kantane
  2. gå i boge rundt noko
    Døme
    • runde eit gatehjørne;
    • båten runda odden;
    • runde ein motspelar
  3. passere eit høgt, rundt tal
    Døme
    • runde 50 år;
    • dyrehagen runda 600 000 gjester

Faste uttrykk

  • runde av
    • gjere rund
      • rekkverket vart runda av i enden
    • rekne om til nærmaste runde tal
      • runde av til 100 kr
    • avslutte ein aktivitet eller periode
      • sjå fram til å runde av ein travel sesong
  • runde ned
    redusere ein talverdi til nærmaste runde tal
  • runde opp
    auke ein talverdi til nærmaste runde tal
Artikkelside

kjøpe

kjøpa

verb

Opphav

norrønt kaupa

Tyding og bruk

  1. skaffe seg mot betaling
    Døme
    • få kjøpt noko billig;
    • eg har kjøpt sofaen brukt;
    • han er ute og kjøper mat
  2. oppnå med pengar, gåver eller strev;
    Døme
    • kjøpe seg røyster;
    • kjøpe seg venskap;
    • kjøpe seg fri;
    • domaren var kjøpt og betalt
  3. tru på;
    Døme
    • eg kjøper ikkje den påstanden utan vidare;
    • læraren kjøpte forklaringa hennar utan fleire spørsmål

Faste uttrykk

  • kjøpe inn
    kjøpe varer til forbruk, lager, vidaresal eller liknande
    • kjøpe inn til helga;
    • han har alt kjøpt inn varer for neste sesong
  • kjøpe opp
    kjøpe ei stor mengd eller alt som finst av ei vare
    • kjøpe opp aksjar;
    • dei kjøpte opp heile lageret
  • kjøpe ut
    kjøpe nokon andre sin del av eigedom, verksemd eller liknande
    • ho kjøpte ut partnaren sin, så no eig ho heile bedrifta
Artikkelside

fornye

fornya

verb

Opphav

av for- (2 og ny (2

Tyding og bruk

  1. gjere ny att;
    nye opp att;
    skifte ut med nytt
    Døme
    • fornye kjøkenet;
    • fornye datamaskina
    • brukt som adjektiv:
      • etter fornya vurdering;
      • med fornya styrke gjekk dei på;
      • sjå på nokon med fornya interesse
  2. få i stand på nytt;
    gjere gyldig vidare;
    Døme
    • fornye ein kjennskap;
    • fornye ein kontrakt;
    • passet må fornyast kvart tiande år

Faste uttrykk

  • fornye seg
    gje seg sjølv ein ny utsjånad, eit nytt innhald eller preg
    • fornye seg hjå frisøren;
    • miste evna til å fornye seg;
    • bli tvungen til å fornye seg
  • få fornya tillit
    få fortsetje i same posisjon, stilling eller gruppe som før;
    bli vald igjen
    • få fornya tillit i regjering;
    • trenaren fekk fornya tillit etter førre sesong
Artikkelside

vintersesong

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sesong (1) som femner om vinteren
Døme
  • høgfjellshotella vil auke gjestetalet i vintersesongen
Artikkelside

spelesesong

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sesong (1) da teatra spelar eller til dømes fotball- eller ishockeyklubbar spelar seriekampar
Artikkelside

verdscup

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk world cup

Tyding og bruk

serie av internasjonale idrettstevlingar i éi grein i éin sesong der samanlagtvinnaren blir kåra på slutten av sesongen
Døme
  • vinne verdscupen i skiskyting
Artikkelside

kjøpe inn

Tyding og bruk

kjøpe varer til forbruk, lager, vidaresal eller liknande;
Sjå: kjøpe
Døme
  • kjøpe inn til helga;
  • han har alt kjøpt inn varer for neste sesong
Artikkelside

få fornya tillit

Tyding og bruk

få fortsetje i same posisjon, stilling eller gruppe som før;
bli vald igjen;
Sjå: fornye
Døme
  • få fornya tillit i regjering;
  • trenaren fekk fornya tillit etter førre sesong
Artikkelside

førre

adjektiv

Opphav

norrønt fyrri; opphavleg komparativ av før (3

Tyding og bruk

  1. nærmast føregåande;
    siste
    Døme
    • den førre veka;
    • det førre hundreåret;
    • førre helg;
    • den førre leiaren;
    • førre sesong
  2. før den nærmast føregående;
    nest siste
    Døme
    • ikkje sist søndag, men den førre;
    • siste måling var høgare enn den førre
  3. tidlegare, framfaren
    Døme
    • i førre tider
Artikkelside
Side 1 av 5