Розширений пошук

165 результатів

Словник букмола 9 oppslagsord

selje

іменник жіночий або чоловічий

Походження

norrønt selja; beslektet med latin salix ‘vidjepil’

Значення та вживання

tre eller busk i vierfamilien med avlange blader og med gåsunger om våren;
Salix caprea

seljetre

іменник середній

Значення та вживання

seljerenning

іменник чоловічий або жіночий

Значення та вживання

spire av en selje

seljekvist

іменник чоловічий

Значення та вживання

liten, tynn gren fra selje

seljekall

іменник чоловічий

Значення та вживання

stamme av en stor selje

seljebusk

іменник чоловічий

Значення та вживання

busk av selje

seljeværing

іменник чоловічий

Походження

jamfør -væring

Значення та вживання

person fra Selje i Nordfjord

vier

іменник чоловічий

Походження

norrønt víðir; jamfør vidje

Значення та вживання

busk eller lite tre i vierslekta;
jamfør selje og ørevier

gåsunge

іменник чоловічий

Значення та вживання

  1. unge av gås (1)
  2. i flertall: blomstrende rakler på selje og vier

Словник нюношка 156 oppslagsord

selje 2

selja

дієслово
розділений інфінітив: selja

Походження

norrønt selja

Значення та вживання

overdra mot betaling eller vederlag;
Приклад
  • denne kaffien sel godt;
  • ho selde brukte klede på nettet;
  • dei fekk selt leilegheita over takst

Фіксовані вирази

  • selje inn
    1. selje til ein grossist, forhandlar eller formidlar, som produktet er nytt for;
      lansere på ein marknad
      • dei selde inn boka til utanlandske forlag
    2. skape engasjement for
      • eg prøvde å selje inn ideen til leiinga
  • selje seg
    1. gje avkall på overtydinga si for materielle gode
    2. prostituere seg
  • selje seg ut/ned
    kvitte seg med eller redusere eigardelen sin
    • ho har selt seg ned i selskapet;
    • det er lurt å selje seg ut av marknaden no
  • selje seg dyrt
    gjere djerv motstand
    • ho ville ikkje tape og selde seg dyrt
  • selje seg til fienden
    gå over til fienden mot betaling
  • selje ut
    kvitte seg med (til nedsett pris)
  • vere seld
    vere ferdig eller fortapt
    • dersom det blir kontroll i dag, er eg seld

selje 1

іменник жіночий

Походження

norrønt selja; samanheng med latin salix ‘vidjepil’

Значення та вживання

tre eller busk i vierfamilien med avlange blad og med gåsungar om våren;
Salix caprea

fiskerett 1

іменник чоловічий

Походження

jamfør rett (2

Значення та вживання

(eine)rett til fisket på ein stad
Приклад
  • selje fiskerettane

varebehaldning

іменник жіночий

Значення та вживання

behaldning av varer
Приклад
  • selje ut heile varebehaldninga;
  • butikken har utvida varebehaldninga si

tilby, tilbyde

tilbyda

дієслово

Значення та вживання

  1. seie seg villig til å gje, låne bort, selje eller liknande
    Приклад
    • han tilbaud meg å låne boka
  2. seie seg villig til å gjere noko
    Приклад
    • ho har tilbode styret å gå frå stillinga;
    • dei tilbyr hjelp

Фіксовані вирази

  • tilby seg
    melde seg frivillig
    • eg tilbaud meg å bake ei kake

slakte

slakta

дієслово

Походження

av lågtysk slachten, av slan ‘slå’

Значення та вживання

  1. avlive og dele opp (hus)dyr som skal brukast til mat
    Приклад
    • slakte grisen til jul;
    • laksen blir slakta i båten
  2. drepe eller myrde brutalt og omsynslaust
    Приклад
    • heile folket vart slakta
  3. kritisere særs hardt;
    Приклад
    • avisene slakta framsyninga;
    • leiinga slaktar forslaga
  4. hogge opp eller dele opp noko og selje det som er av verdi
    Приклад
    • banden stal bilar og slakta dei;
    • dei kjøpte opp verksemda berre for å slakte henne

Фіксовані вирази

  • slakte ned
    avlive ei heil eller delar av ei besetning av (hus)dyr på grunn av sjukdom eller liknande
    • heile reinstamma vart slakta ned på grunn av sjukdom

reise 3

reisa

дієслово

Походження

frå lågtysk

Значення та вживання

  1. bryte opp;
    fare av stad;
    Приклад
    • dei reiser snart;
    • ho er reist frå mannen sin;
    • vi reiste heim i går
  2. Приклад
    • snøen har reist
  3. vere på reise;
    Приклад
    • reise rundt i verda;
    • eg liker best å reise med tog;
    • dei reiser til varmare strok så ofte dei kan;
    • vi har vore ute og reist
  4. om eldre forhold: dra frå stad til stad og selje ei vare
    Приклад
    • han reiser i skotøy

Фіксовані вирази

  • reise lett
    ha lite bagasje
  • reise med
    ta med seg noko;
    stele
  • reise sin veg
    dra frå nokon eller noko
  • ryke og reise
    ha seg langt vekk;
    dra dit peparen gror
    • ryk og reis!
    • ho var rasande og bad dei ryke og reise

flesk

іменник середній

Походження

norrønt flesk; truleg samanheng med flis (1 , opphavleg ‘noko avskore’

Значення та вживання

  1. feittlag på dyr eller person
    Приклад
    • steikt flesk;
    • skjer kjøt og flesk i skiver og legg dei lagvis i gryta

Фіксовані вирази

  • koste flesk
    koste mykje;
    vere dyr
  • selje flesk
    ha underkjolen hengande nedanfor skjørte- eller kjolekanten
  • sitje på flesket
    ha det godt sjølv, utan å bry seg om andre
  • smør på flesk
    unødvendig mykje;
    dobbelt opp
    • informasjonen er smør på flesk

dyr 2

прикметник

Походження

norrønt dýrr

Значення та вживання

  1. som kostar mykje;
    med høgt prisnivå;
    Приклад
    • ei dyr reise;
    • handle i ein dyr butikk;
    • ha eit dyrt lån;
    • det blir dyrare å fly;
    • eit dyrt land å bu i;
    • ha dyre vanar;
    • bilen er dyr i drift;
    • styre unna dei dyraste butikkane
  2. som kostar ein mykje slit, liding eller liknande
    Приклад
    • det vart ein dyr lærepenge for meg
    • brukt som adverb
      • bøte dyrt for noko;
      • han måtte betale dyrt for feilen
  3. som det finst lite av;
    Приклад
    • dyre dropar;
    • ho har mange dyre minne om mora
  4. Приклад
    • Guds dyre ord
    • brukt som adverb
      • love dyrt og heilagt

Фіксовані вирази

  • no er gode råd dyre
    no er det vanskeleg å vite korleis ein skal greie seg
  • selje seg dyrt
    kjempe innbite (mot ei overmakt)
    • bortelaget selde seg dyrt

laus

прикметник

Походження

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Значення та вживання

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Приклад
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Приклад
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Приклад
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Приклад
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausare tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Приклад
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Приклад
    • det gjekk på helsa laus

Фіксовані вирази

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    1. ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    2. ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    1. ta fatt på
    2. gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    1. gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    2. byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    1. fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    2. utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg