Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
165 результатів
Словник букмола
9
oppslagsord
selje
іменник
жіночий або чоловічий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
selja
;
beslektet
med
latin
salix
‘vidjepil’
Значення та вживання
tre
eller
busk i
vierfamilien
med avlange blader og med
gåsunger
om våren
;
Salix caprea
Сторінка статті
seljetre
іменник
середній
Показати відмінювання
Значення та вживання
selje
Сторінка статті
seljerenning
іменник
чоловічий або жіночий
Показати відмінювання
Значення та вживання
spire av en
selje
Сторінка статті
seljekvist
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Значення та вживання
liten, tynn gren fra
selje
Сторінка статті
seljekall
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Значення та вживання
stamme av en stor
selje
Сторінка статті
seljebusk
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Значення та вживання
busk av
selje
Сторінка статті
seljeværing
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
jamfør
-væring
Значення та вживання
person fra Selje i Nordfjord
Сторінка статті
vier
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
víðir
;
jamfør
vidje
Значення та вживання
busk eller lite tre i
vierslekta
;
jamfør
selje
og
ørevier
Сторінка статті
gåsunge
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Значення та вживання
unge av
gås
(1)
i
flertall
: blomstrende rakler på selje og vier
Сторінка статті
Словник нюношка
156
oppslagsord
selje
2
II
selja
дієслово
розділений інфінітив:
selja
Показати відмінювання
Походження
norrønt
selja
Значення та вживання
overdra mot betaling
eller
vederlag
;
avhende
Приклад
denne kaffien sel godt
;
ho selde brukte klede på nettet
;
dei fekk selt leilegheita over takst
Фіксовані вирази
selje inn
selje til ein grossist, forhandlar eller formidlar, som produktet er nytt for
;
lansere på ein marknad
dei selde inn boka til utanlandske forlag
skape engasjement for
eg prøvde å selje inn ideen til leiinga
selje seg
gje avkall på overtydinga si for materielle gode
prostituere seg
selje seg ut/ned
kvitte seg med eller redusere eigardelen sin
ho har selt seg ned i selskapet
;
det er lurt å selje seg ut av marknaden no
selje seg dyrt
gjere djerv motstand
ho ville ikkje tape og selde seg dyrt
selje seg til fienden
gå over til fienden mot betaling
selje ut
kvitte seg med (til nedsett pris)
vere seld
vere ferdig eller fortapt
dersom det blir kontroll i dag, er eg seld
Сторінка статті
selje
1
I
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
selja
;
samanheng
med
latin
salix
‘vidjepil’
Значення та вживання
tre
eller
busk i
vierfamilien
med avlange blad og med
gåsungar
om våren
;
Salix caprea
Сторінка статті
fiskerett
1
I
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
jamfør
rett
(
2
II)
Значення та вживання
(eine)rett til fisket på ein stad
Приклад
selje fiskerettane
Сторінка статті
varebehaldning
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Значення та вживання
behaldning
av varer
Приклад
selje ut heile varebehaldninga
;
butikken har utvida varebehaldninga si
Сторінка статті
tilby
,
tilbyde
tilbyda
дієслово
Показати відмінювання
Значення та вживання
seie seg villig til å gje, låne bort, selje
eller liknande
Приклад
han tilbaud meg å låne boka
seie seg villig til å gjere noko
Приклад
ho har tilbode styret å gå frå stillinga
;
dei
tilbyr
hjelp
Фіксовані вирази
tilby seg
melde seg frivillig
eg
tilbaud
meg å bake ei kake
Сторінка статті
slakte
slakta
дієслово
Показати відмінювання
Походження
av
lågtysk
slachten
, av
slan
‘slå’
Значення та вживання
avlive og dele opp (hus)dyr som skal brukast til mat
Приклад
slakte grisen til jul
;
laksen blir slakta i båten
drepe eller myrde brutalt og omsynslaust
Приклад
heile folket vart slakta
kritisere særs hardt
;
nedsable
(1)
Приклад
avisene slakta framsyninga
;
leiinga slaktar forslaga
hogge opp eller dele opp noko og selje det som er av verdi
Приклад
banden stal bilar og slakta dei
;
dei kjøpte opp verksemda berre for å slakte henne
Фіксовані вирази
slakte ned
avlive ei heil eller delar av ei besetning av (hus)dyr på grunn av sjukdom
eller liknande
heile reinstamma vart slakta ned på grunn av sjukdom
Сторінка статті
reise
3
III
reisa
дієслово
Показати відмінювання
Походження
frå
lågtysk
Значення та вживання
bryte opp
;
fare av stad
;
dra
(3)
Приклад
dei reiser snart
;
ho er reist frå mannen sin
;
vi reiste heim i går
kome bort
;
smelte
(
3
III
, 2)
,
tine
(
2
II
, 2)
Приклад
snøen har reist
vere på reise
;
fare
(
2
II
, 1)
Приклад
reise rundt i verda
;
eg liker best å reise med tog
;
dei reiser til varmare strok så ofte dei kan
;
vi har vore ute og reist
om eldre forhold: dra frå stad til stad og selje ei vare
Приклад
han reiser i skotøy
Фіксовані вирази
reise lett
ha lite bagasje
reise med
ta med seg noko
;
stele
reise sin veg
dra frå nokon eller noko
ryke og reise
ha seg langt vekk
;
dra
dit peparen gror
ryk og reis!
ho var rasande og bad dei ryke og reise
Сторінка статті
flesk
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
norrønt
flesk
;
truleg
samanheng
med
flis
(
1
I)
, opphavleg ‘noko avskore’
Значення та вживання
feittlag på dyr eller person
Приклад
steikt flesk
;
skjer kjøt og flesk i skiver og legg dei lagvis i gryta
svinekjøt
Фіксовані вирази
koste flesk
koste mykje
;
vere dyr
selje flesk
ha underkjolen hengande nedanfor skjørte-
eller
kjolekanten
sitje på flesket
ha det godt sjølv, utan å bry seg om andre
smør på flesk
unødvendig mykje
;
dobbelt opp
informasjonen er smør på flesk
Сторінка статті
dyr
2
II
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
dýrr
Значення та вживання
som kostar mykje
;
med høgt prisnivå
;
kostesam
Приклад
ei dyr reise
;
handle i ein dyr butikk
;
ha eit dyrt lån
;
det blir dyrare å fly
;
eit dyrt land å bu i
;
ha dyre vanar
;
bilen er dyr i drift
;
styre unna dei dyraste butikkane
som kostar ein mykje slit, liding eller liknande
Приклад
det vart ein dyr lærepenge for meg
brukt som adverb
bøte dyrt for noko
;
han måtte betale dyrt for feilen
som det finst lite av
;
dyrebar
Приклад
dyre dropar
;
ho har mange dyre minne om mora
heilag
Приклад
Guds dyre ord
brukt som adverb
love dyrt og heilagt
Фіксовані вирази
no er gode råd dyre
no er det vanskeleg å vite korleis ein skal greie seg
selje seg dyrt
kjempe innbite (mot ei overmakt)
bortelaget selde seg dyrt
Сторінка статті
laus
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
lauss
;
same opphav som
tysk
los
Значення та вживання
som ikkje er bunden
eller
festa til noko
;
som har losna
eller
kan løysast lett
Приклад
rive seg laus
;
hunden er laus
;
ein sofa med lause puter
;
sjuåringen har fleire lause tenner
;
sleppe laus hestane
brukt som adverb:
ha håret laust
;
latteren sit laust
som ikkje er samla til eit heile
;
i enkelte delar
Приклад
lause delar av huset kan ramle ned
;
skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt
eller
tett
;
porøs, grisen, lite solid
Приклад
ein laus knute
;
laus grus
;
ein laus deig
;
eit laust handtrykk
brukt som adverb:
eit laust vove stoff
som ikkje er grundig
;
upåliteleg
Приклад
eit laust overslag
;
laust snakk
;
lause rykte
;
ei lausare tilknyting
utan forpliktingar
Приклад
vere laus og ledig
;
eit laust kjærleiksforhold
uhindra
,
ustyrleg
Приклад
det gjekk på helsa laus
Фіксовані вирази
bere laus/laust
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
brake laus/laust
ta til med dundrande lyd
applausen braka laus/laust
;
uvêret braka laus/laust
ta til med futt og fart
turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
gyve laus på
ta fatt på
gjere åtak på nokon
gå laus på
gjere åtak på
dei gjekk laus på ein parkert bil
byrje med
;
ta fatt på
skal vi gå laus på oppgåva?
ha ein skrue laus
vere litt skrullete
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt
;
prisen på matpoteter i laus vekt
i lause lufta
fritt ut i lufta
ho såg ut i lause lufta
;
han slo i lause lufta med paraplyen
utan tilknyting til noko
påstandane heng i lause lusfta
laus i fisken
veik, slapp
laus i snippen
uhøgtideleg, laussleppt
han var morosam og høveleg laus i snippen
lause fuglar
personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
laust og fast
likt og ulikt
snakke om laust og fast
slå seg laus
retteleg more seg
Сторінка статті
1
2
3
…
16
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
…
16
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100