Розширений пошук

145 результатів

Словник букмола 124 oppslagsord

riktig

прикметник

Походження

fra tysk, opprinnelig ‘som følger en rett linje’

Значення та вживання

  1. Приклад
    • rett og riktig;
    • finne det riktige svaret;
    • alt gikk riktig for seg;
    • regnskapet var riktig;
    • framgangsmåten var den eneste riktige;
    • riktig vei;
    • svaret var riktig nok, selv om oppsettet var feil
  2. helt ut;
    ordentlig
    Приклад
    • det ble ikke riktig jul i år;
    • et riktig uvær
    • brukt som adverb:
      • riktig pent;
      • riktig gode venner;
      • en riktig snill gutt;
      • det var riktig livlig
  3. brukt som adverb: akkurat, nettopp
    Приклад
    • han er ikke riktig klok;
    • det var riktig noe for deg
  4. brukt som sisteledd i sammensetninger: som samsvarer med eller passer til det førsteleddet nevner

slå seg løs

Значення та вживання

riktig more seg;
Se: løs, slå

om å gjøre

Значення та вживання

Se: gjøre, om
  1. viktig
    Приклад
    • det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
  2. brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
    Приклад
    • det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt

i den forstand

Значення та вживання

på den måten;
Приклад
  • det er riktig i den forstand at det stemmer med det vi tror

slå 2

дієслово

Походження

norrønt slá

Значення та вживання

  1. brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe;
    dunke eller støte til noe (så det smeller);
    hamre, banke
    Приклад
    • hun slo meg i ansiktet;
    • de har slått ham helseløs;
    • han slår neven i bordet;
    • slå hesten med svepe;
    • slå noe i stykker;
    • slå i en spiker;
    • slå asken av sigaretten
  2. ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
    Приклад
    • hun har falt og slått hodet
  3. vinne over;
    Приклад
    • fienden er slått;
    • han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
  4. påvirke med maktmiddel;
    tvinge, presse
    Приклад
    • slå angrepet tilbake;
    • de slo fienden på flukt
  5. ha kraftig virkning
    Приклад
    • et teaterstykke som virkelig slår
  6. brått få til å innse;
    jamfør slående
    Приклад
    • det slo meg at dette var noe å satse på;
    • en plutselig tanke slår ham
  7. skjære eller kutte gress, korn eller lignende med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
    Приклад
    • slå gresset med ljå;
    • de har slått enga
  8. gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd;
    dunke, slamre, brake
    Приклад
    • vinduet står og slår;
    • tordenen slo;
    • klokka slår;
    • slå takten;
    • slå alarm;
    • slå på tromme;
    • seilene slo friskt i vinden;
    • hjertet slo hardt og fort
  9. gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
    Приклад
    • fuglen slår med vingene;
    • hesten slo bakut
  10. trykke eller hamre på et apparat eller instrument
    Приклад
    • slå inn 200 kr på kassaapparatet;
    • slå hardt på tangentene
  11. lage eller få i stand ved å hamre og banke
    Приклад
    • slå en tunnel;
    • slå leir
  12. lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp eller lignende
    Приклад
    • slå krøll på halen;
    • slå knute på seg;
    • slå en knute;
    • jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
  13. binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
    Приклад
    • slå papir rundt noe;
    • slå et tau rundt seg;
    • han slo armene rundt halsen på hesten
  14. helle væske eller masse med en brå bevegelse;
    tømme
    Приклад
    • slå en bøtte vann på varmen;
    • slå i seg en dram
  15. bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
    Приклад
    • slå øynene ned;
    • slå døra igjen
  16. styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
    Приклад
    • bølgene slo over båten;
    • regnet slår mot vinduet;
    • flammene slo i været;
    • en rar lukt slår mot oss

Фіксовані вирази

  • slå an
    bli populær;
    fenge
    • teknologi som slår an
  • slå an på
    flørte med
  • slå av
    • stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
      skru av
      • slå av lyset;
      • de slo av tv-en;
      • jeg har slått av motoren
    • brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
      • slå av en prat;
      • han smilte og slo av en spøk
  • slå av på
    gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
    redusere, minke
    • slå av på farten;
    • slå av på prisen;
    • de har slått av på kravene
  • slå bort
    ikke ville snakke om eller tenke på
    • hun slo det bare bort med en spøk
  • slå et slag for
    gå energisk inn for;
    kjempe for
    • slå et slag for kortreist mat
  • slå fast
    konstatere
    • retten har slått fast at forklaringen er troverdig
  • slå feil
    mislykkes
    • analysen har slått feil
  • slå fra seg
    • forsvare seg
      • laget kan virkelig slå fra seg
    • slutte å tenke på
      • den tanken kan du bare slå fra deg
  • slå frampå om
    ymte om;
    begynne å snakke om;
    nevne
  • slå følge
    gå eller reise sammen
    • de slo følge hjem;
    • hun slår følge med kjæresten
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
    • bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
  • slå i hjel
    • drepe
    • bli kvitt;
      få unna
      • slå i hjel tiden med dataspill
  • slå inn
    • knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
      • slå inn døra
    • om dør, vindu og lignende: svinge innover
      • dører som slår inn
    • velte eller strømme inn i eller over noe
      • bølgene slo inn i båten;
      • røyken slår inn i rommet
    • begynne plutselig og voldsomt;
      bryte løs
      • finanskrisen slo inn i 2008
    • taste inn
      • slå inn prisen
  • slå inn på
    begynne med
    • slå inn på noe annet
  • slå lag med
    gå sammen med
  • slå ned
    • slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
      • han ble slått ned på et utested
    • nedkjempe;
      knuse (2)
      • opprøret ble slått ned
    • om lyn: treffe
      • lynet slo ned i hytta
    • om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
      • tanken slo ned i meg
  • slå ned på
    • straffe;
      bekjempe
      • politiet slår ned på kriminalitet
    • redusere
      • vi måtte slå ned på utgiftene
  • slå om
    • skifte
      • slå om til engelsk
    • om vær: endre seg (brått)
      • det har slått om til mildvær
  • slå om seg med
    stadig bruke mye av noe;
    strø om seg med
    • slå om seg med penger;
    • han slo om seg med vittigheter
  • slå opp
    • åpne
      • slå opp øynene;
      • han slo opp vinduet
    • åpne bok eller annen trykksak for å finne en opplysning
      • slå opp i ordboka
    • publisere med store underskrifter
      • saken ble slått stort opp
    • gjøre slutt på kjærlighetsforhold
      • hun slo opp med ham;
      • de har slått opp
    • om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
      • slå opp en gammel skade
  • slå på
    sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
    skru på
    • slå på lyset;
    • han slo på radioen
  • slå sammen
    • lukke eller folde sammen
      • slå sammen en bok;
      • hun har slått sammen paraplyen
    • binde sammen til én enhet
      • slå sammen kommuner
  • slå seg
    • støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
      • han falt og slo seg;
      • slå seg fordervet
    • bli skeiv;
      vri seg
      • døra har slått seg
    • bli fuktig eller rimete
      • muren har slått seg på innsiden
  • slå seg av
    om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
    koble seg ut
    • ovnen slår seg av automatisk
  • slå seg fram
    arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
    lykkes
  • slå seg løs
    riktig more seg
  • slå seg ned
    • sette seg
      • slå seg ned ved bordet
    • bosette seg
      • slå seg ned i bygda
  • slå seg opp
    komme ovenpå;
    lykkes
  • slå seg på
    • om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
      koble seg inn
      • ovnen slo seg på
    • begynne med
      • slå seg på fiskeoppdrett
  • slå seg til
    bli værende;
    slå seg til ro
    • de slo seg til i dalen
  • slå stort på
    leve flott;
    sløse
  • slå til
    • gi noe eller noen et slag
      • han slo til meg
    • gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • politiet slo til mot demonstrantene
    • hende plutselig;
      inntreffe
      • det slo til med kulde
    • gjøre noe på en (uventet) flott måte
      • han slo til med tre mål på ni minutter
    • akseptere et tilbud;
      godta, si ja
      • vi slo til og kjøpte huset
    • gå i oppfyllelse;
      bli som ventet
      • prognosene har slått til
    • gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • fisket slo til
  • slå under seg
    få herredømme over;
    ta makt over;
    legge under seg
    • de slo under seg store landområder
  • slå ut
    • knuse eller ødelegge med et kraftig slag
      • slå ut en vindusrute;
      • han slo ut en tann
    • vinne over;
      konkurrere ut
      • bli slått ut i en turnering;
      • japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
    • sette ut av spill
      • være helt slått ut av varmen
    • gjøre en brå bevegelse utover
      • slå ut med armene;
      • fuglen har slått ut vingene
    • gi positivt resultat på test eller prøve
      • promilletesten slo ut
    • få en bestemt virkning;
      føre til
      • dette vil slå ut i høyere priser
    • brått komme fram og vise seg
      • eksemet slo ut;
      • frustrasjon som slår ut i sinne
    • tømme ut væske eller masse
      • slå ut vaskevannet
    • om dør, vindu og lignende: svinge utover
      • dører som slår ut

treffe

дієслово

Походження

av tysk treffen; samme opprinnelse som drepe

Значення та вживання

  1. komme eller være sammen med;
    komme i kontakt med;
    Приклад
    • treffe noen til lunsj;
    • de traff hverandre i utlandet;
    • han har jeg aldri truffet;
    • hun er vanskelig å treffe i kontortiden
  2. Приклад
    • treffe noen med stor kraft;
    • han ble truffet av en kule;
    • flyet traff bakken;
    • treffe mål
  3. gjøre et vellykket valg eller en vellykket handling;
    Приклад
    • treffe godt med timingen;
    • treffe med investeringene
  4. vekke følelser
    Приклад
    • treffe et ømt punkt;
    • historien treffer meg midt i hjertet;
    • han følte seg truffet av de spydige kommentarene
  5. gi en slående skildring av noe;
    jamfør treffende
    Приклад
    • kritikken treffer riktig;
    • bemerkningen traff godt
  6. gjøre, foreta
    Приклад
    • treffe et valg;
    • treffe en beslutning

Фіксовані вирази

  • treffe på
    møte tilfeldig;
    støte på
    • treffe på noen på butikken
  • treffe seg
    hende ved en tilfeldighet;
    falle seg
    • det traff seg slik at øya var rik på mineraler

noen

детермінатив квантифікатор

Походження

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Значення та вживання

  1. en eller annen, et eller annet;
    en bestemt;
    visse, enkelte
    Приклад
    • er det noen kiosk i nærheten?
    • fins det noe svar?
    • jeg har ikke vært der noen gang;
    • hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
    • har du noen som helst grunn til å klage?
    • det bor også noen pensjonister i blokka vår
    • brukt som substantiv:
      • det er noe i veien med bilen;
      • det hendte meg noe underlig i går;
      • noen var enige, andre protesterte;
      • det er noen som spør etter deg;
      • hun synger så godt som noen;
      • dette er vakrere enn noe jeg før har sett
  2. hvilken som helst (annen);
    hvilket som helst (annet);
    enhver, ethvert;
    alle
  3. om mengde, omfang, antall, grad og lignende;
    en del, litt;
    atskillig
    Приклад
    • i noen grad;
    • er 50 år noen alder?
    • han har visst noe penger;
    • det var da noen mennesker til stede;
    • han er noen og førti år gammel;
    • med noen rett kan en si det;
    • det hjalp nok noe;
    • han er ikke noe tess;
    • jeg har aldri vært noe flink til å danse;
    • har du sett noe til henne?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Приклад
    • for noen krefter hun har!
    • for noe tull!

Фіксовані вирази

  • det er noe med alt
    ingen ting er uten feil
  • ikke bli noe av
    ikke hende;
    ikke bli gjennomført
    • bryllupet ble ikke noe av
  • ikke noen
    ingen
  • noe av en
    langt på vei en;
    en nokså stor
    • han er noe av en skøyer;
    • konserten ble noe av et antiklimaks
  • noe til
    litt av en;
    en ordentlig
    • være noe til kar
  • noen gang
    • en eller annen gang;
      noensinne
      • har du noen gang angret?
    • brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
      • de er bedre trent enn noen gang
  • noen hundre
    i et antall som er mer enn to hundre
    • noen hundre demonstranter dukket opp
  • noen hver
    alle, de fleste
    • dette kan skremme noen hver
  • noen tusen
    i et antall som overstiger to tusen
    • reparasjonen vil koste noen tusen kroner;
    • noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
  • være noe
    ha en viktig eller sentral sosial posisjon
    • han kjente alle som var noe
  • være noe i noe
    være riktig til en en viss grad
    • det var visst noe i ryktene

svar

іменник середній

Походження

norrønt svar

Значення та вживання

  1. muntlig eller skriftlig ytring eller kroppsbevegelse som en svarer med
    Приклад
    • gi gode svar;
    • få svar på en forespørsel;
    • få svar fra kommunen;
    • skrive et svar i avisen;
    • få bare et skuldertrekk til svar
  2. Приклад
    • riktig svar på et regnestykke
  3. Приклад
    • Snorre er Nordens svar på Homer

Фіксовані вирази

  • bli svar skyldig
    ikke kunne gi skikkelig svar
  • stå til svars
    være ansvarlig for noe
  • svar på tiltale
    svar som fortjent
    • hun fikk svar på tiltale;
    • han gav svar på tiltale
  • være til svars
    være å få i tale

vise seg

Значення та вживання

Se: vise
  1. la noen se seg
    Приклад
    • kongen viste seg på slottsbalkongen;
    • han har ikke vist seg på flere dager;
    • vis deg ikke her mer!
    • ulven har vist seg nær byen
  2. komme til syne
    Приклад
    • sola viste seg ikke på flere dager
  3. prøve å imponere;
    Приклад
    • ungdommer som liker å vise seg
  4. oppføre seg (på en bestemt måte)
    Приклад
    • jeg prøver å vise meg fra min beste side;
    • vis deg nå som en mann!
  5. bli klart;
    bli åpenbart
    Приклад
    • det viste seg å være riktig

trimme seilene

Значення та вживання

stramme eller slakke skjøtene slik at seilene står riktig;
Se: trimme

Словник нюношка 21 oppslagsord

riktig

прикметник

Походження

etter bokmål; frå tysk, opphavleg ‘som følgjer ei rett linje’

Значення та вживання

  1. Приклад
    • eit riktig svar;
    • det er ikkje riktig å sperre han inne
  2. brukt som adverb: heilt ut;
    retteleg
    Приклад
    • det vart riktig ein triveleg fest;
    • eg skjønar det ikkje riktig;
    • det smakte riktig godt
  3. brukt som adverb: akkurat, nettopp
    Приклад
    • han er ikkje riktig klok
  4. brukt som sisteledd i samansetningar: som samsvarer med eller høver til det førsteleddet nemner

uorden

іменник чоловічий

Значення та вживання

tilstand der noko ikkje er på riktig plass, ikkje fungerer som det skal eller er prega av kaos;
manglande orden;
rot, virvar
Приклад
  • heimen var prega av rot og uorden;
  • politisk uorden;
  • det var krig og uorden i verda

Фіксовані вирази

  • i uorden
    • prega av rot eller kaos
      • rommet var i vill uorden;
      • håret var i uorden
    • ikkje i god stand;
      øydelagd
      • motoren er i uorden

skritt

іменник середній

Походження

frå tysk

Значення та вживання

  1. det å setje eine foten framfor den andre;
    Приклад
    • gå med lange skritt
  2. handling som ledd i verksemd eller del av prosess
    Приклад
    • budsjettbalanse er eit skritt i riktig retning for å få økonomien på fote
  3. lengde som ein til vanleg tek i eitt skritt (1)
    Приклад
    • ri i skritt
  4. Приклад
    • få eit spark i skrittet

Фіксовані вирази

  • skritt for skritt
    litt etter litt;
    gradvis
  • ta skrittet fullt ut
    ikkje stogge på halvvegen

pare

para

дієслово
розділений інфінітив: -a

Походження

av tysk paaren; av par (1

Значення та вживання

  1. ordne parvis;
    stille eller setje saman to delar
    Приклад
    • pare sokkar
    • brukt som adjektiv:
      • nyrene er eit para organ
  2. la husdyr gjennomføre kjønnsakt;
    krysse dyr med kvarandre
    Приклад
    • pare purker med rånar
  3. i overført tyding: knyte saman
    Приклад
    • tradisjon para med eleganse

Фіксовані вирази

  • pare beina
    • bruke beina riktig, til dømes i ein fotballkamp
      • han para beina og fekk ballen i mål
    • gjere seg i stand til å ordne noko
      • ein må få til å pare beina slik at det vert kompetanse ut av det
  • pare seg
    gjennomføre kjønnsakt
    • sauene parar seg om hausten

orden

іменник чоловічий

Походження

gjennom lågtysk; frå latin ordo

Значення та вживання

  1. rekkjefølgje, plassering
    Приклад
    • namna står i alfabetisk orden
  2. regelbunden tilstand;
    system
    Приклад
    • ha god orden i sakene sine
  3. Приклад
    • syte for ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismar;
    underordna klasse (1, 2) og overordna familie (3)
    Приклад
    • ein orden femner i regelen om fleire familiar
  5. samskipnad som følgjer faste reglar
    Приклад
    • ein geistleg orden
  6. Приклад
    • St. Olavs orden

Фіксовані вирази

  • for ordens skuld
    for at alt skal gå riktig for seg
    • ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
  • gå i orden
    bli ordna
    • saka gjekk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden
    • greitt, ok
      • det er i orden at du kjem på søndag
  • i tur og orden
    i rekkjefølgje;
    etter kvarandre
    • innslaga kom i tur og orden
  • slutta orden
    rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • drill og marsj er former for slutta orden
  • spreidd orden
    med større avstand til andre soldatar
    • dei går frå leiren i spreidd orden

ja 2

вигук

Походження

norrønt

Значення та вживання

  1. brukt som samtykkjande eller stadfestande svarord
    Приклад
    • kjem du? Ja;
    • ja takk;
    • Marta? Ja, her er eg;
    • ja, det er sikkert
  2. brukt ved stadfesting av noko ein sjølv seier
    Приклад
    • dette vil eg gjere annleis. Ja, så menn vil eg det;
    • vinne, ja, det skal vi!
  3. brukt sist i setninga for å streke under si eiga utsegn
    Приклад
    • no går det bra, ja!
    • riktig, ja!
    • var det verkeleg du som hadde gjort det? Det var eg, ja;
    • det er sant, ja
  4. brukt for å uttrykkje tvil
    Приклад
    • ja, kven veit;
    • ja, måtte du eigenleg det?
    • ja, nei, sanneleg om eg veit
  5. brukt når ein (utolmodig) vedgår noko eller går med på noko
    Приклад
    • ja, ja, ja, eg kjem no;
    • ja da, ja da, la oss gjere som du vil
  6. brukt når ein konstaterer noko som ein berre må finne seg i
    Приклад
    • ja ja, så får vi vel gå, da
  7. brukt for å innleie og framheve ei utsegn
    Приклад
    • ja, dette skulle vere noko for deg;
    • ja, her er det skjedd store endringar!
    • ja, du kan berre prøve!
  8. brukt for å uttrykkje at ein avsluttar noko
    Приклад
    • ja, det var no det;
    • ja, så får du ha det, da
  9. brukt for å uttrykkje at ein slår fast eller held fast på noko
    Приклад
    • ja, no skal det verkeleg bli godt med mat;
    • dei ter seg som rein pøbel. Ja, eg seier pøbel
  10. brukt for å slå fast ei kjensgjerning
    Приклад
    • akk ja, no er snart sommaren gått i år òg;
    • å ja, du slår òg!
  11. brukt mellom to ledd for å få fram ei stiging i intensitet
    Приклад
    • han er sparsam, ja reint gjerrig

Фіксовані вирази

  • seie ja og amen
    gå med på noko (utan atterhald)
    • til dette kan eg berre seie ja og amen
  • seie ja og ha
    ikkje (vilje) gje noko tydeleg svar;
    jamfør jaha
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbodet;
    • eg vart invitert og takka ja

fem

детермінатив квантифікатор

Походження

norrønt fim(m); truleg samanheng med finger

Значення та вживання

  1. grunntalet 5
    Приклад
    • klokka er fem over ti
  2. skulekarakteren 5
    Приклад
    • få 5 i norsk

Фіксовані вирази

  • fem om dagen
    mål om å ete minst fem porsjonar frukt, bær og grønsaker kvar dag
    • minst fem om dagen er ein god leveregel
  • gå fem på
    (opphaveleg frå eit kortspel) bli lurt
    • juryen gjekk fem på
  • ikkje ta fem øre for
    ikkje unnsjå, skamme seg eller vike tilbake for;
    ikkje ta fem cent for
    • han tek ikkje fem øre for å sladre på kameratane
  • ikkje vere ved sine fulle fem
    ikkje ha sitt fulle vit, ikkje vere riktig klok eller klar
    • ingen ved sine fulle fem ville seie ja
  • ta seg fem minutt
    ta ein kort pause
    • ho tok seg fem minutt med ein kollega

bevare

bevara

дієслово
розділений інфінітив: -a

Вимова

bevaˊre

Походження

frå lågtysk

Значення та вживання

  1. verne (mot skade, fare, øydelegging eller liknande);
    ta vare på
    Приклад
    • bevare gammal busetnad

Фіксовані вирази

  • bevare meg vel
    brukt for å uttrykkje forundring, sinne eller liknande
    • fri og bevare meg vel
  • ikkje vel bevart
    ikkje riktig klok

verifisere

verifisera

дієслово

Походження

frå mellomalderlatin; av latin verus ‘sann’ og facere ‘gjere’

Значення та вживання

  1. stadfeste at noko er rett
    Приклад
    • verifisere ei avskrift
  2. granske og slå fast at noko er riktig;
    til skilnad frå falsifisere
    Приклад
    • verifisere ein teori;
    • dei har verifisert hypotesen

ynskjestad, ynskestad, ønskjestad, ønskestad

іменник чоловічий

Значення та вживання

stad som høver betre for ein enn andre stader;
stad som svarer til det ein ynskjer seg
Приклад
  • hytta låg vakkert til – riktig ein ynskjestad