Розширений пошук

148 результатів

Словник букмола 127 oppslagsord

riktig

прикметник

Походження

fra tysk, opprinnelig ‘som følger en rett linje’

Значення та вживання

  1. Приклад
    • rett og riktig;
    • finne det riktige svaret;
    • alt gikk riktig for seg;
    • regnskapet var riktig;
    • framgangsmåten var den eneste riktige;
    • riktig vei;
    • svaret var riktig nok, selv om oppsettet var feil
  2. helt ut;
    ordentlig
    Приклад
    • det ble ikke riktig jul i år;
    • et riktig uvær
    • brukt som adverb:
      • riktig pent;
      • riktig gode venner;
      • en riktig snill gutt;
      • det var riktig livlig
  3. brukt som adverb: akkurat, nettopp
    Приклад
    • han er ikke riktig klok;
    • det var riktig noe for deg
  4. brukt som sisteledd i sammensetninger: som samsvarer med eller passer til det førsteleddet nevner

vrang

прикметник

Походження

norrønt (v)rangr

Значення та вживання

  1. med innsiden ut;
    vrengt
    Приклад
    • strømpebuksa var vrang
    • brukt som adverb:
      • ta genseren vrangt
  2. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra baksiden;
    til forskjell fra rett (3, 4)
    Приклад
    • et mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke en rett og en vrang
  3. som ikke er riktig (i en bestemt situasjon);
    uriktig, falsk;
    feil
    Приклад
    • felle vrange dommer;
    • vite hva som er rett og vrangt i livet
    • brukt som adverb:
      • svelge vrangt
  4. som volder bry;
    Приклад
    • det var et vrangt arbeid
    • brukt som adverb:
      • stedet ligger vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Приклад
    • ikke vær så vrang, da!
    • være vrien og vrang;
    • være vrang i ord

Фіксовані вирази

  • slå seg vrang
    • gjøre seg vanskelig;
      bli trassig og sta
      • hesten slo seg vrang;
      • minstegutten slår seg vrang når han skal sove
    • slutte å virke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • magen hadde slått seg vrang

rett 3

прикметник

Походження

norrønt réttr

Значення та вживання

  1. ikke buet;
    bein, rank
    Приклад
    • en rett linje;
    • rett til værs;
    • rett i ryggen
  2. i samsvar med regler eller lover;
    riktig, korrekt;
    høvelig, passende
    Приклад
    • finne det rette ordet;
    • være på rett vei;
    • i rett tid;
    • se hva som er vrangt og rett;
    • være på rette siden av loven
    • brukt som adverb:
      • skrive rett;
      • løse oppgaven rett;
      • huske rett
  3. som snur den vanlige eller pene siden ut;
  4. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra framsiden;
    til forskjell fra vrang (2)
    Приклад
    • strikke rette og vrange masker
  5. riktig, rettferdig;
    sømmelig
    Приклад
    • finne noe rett og riktig;
    • kjempe for det rette
  6. brukt som adverb: uten omveier eller avbrudd;
    direkte
    Приклад
    • rett opp;
    • rett ned
  7. brukt som adverb: like (3, 2)
    Приклад
    • rett utenfor
  8. brukt som adv: svært, riktig (2)
    Приклад
    • rett lenge;
    • det var rett varmt;
    • rett ofte

Фіксовані вирази

  • gå rett hjem
    slå godt an
    • musikken gikk rett hjem hos publikum
  • rett og slett
    simpelthen
    • oppgaven er rett og slett umulig å løse
  • rett som det var
    med ett;
    plutselig

klok

прикметник

Походження

norrønt klókr; fra lavtysk

Значення та вживання

  1. som har god forstand;
    forstandig, klartenkt
    Приклад
    • en klok person;
    • hesten er et klokt dyr;
    • en klok avgjørelse;
    • hun har et klokt hode
    • brukt som adverb:
      • handle klokt
  2. som har mye kunnskap;
    Приклад
    • søke råd hos et klokt menneske;
    • svaret gjorde meg ikke stort klokere
  3. som har alminnelig fornuft;
    Приклад
    • han kan ikke være riktig klok

Фіксовані вирази

  • bli klok på
    få innsikt i;
    forstå (1)
    • prøve å bli klok på et spill;
    • dem er det ikke lett å bli klok på
  • gjøre klokt i
    være tjent med
    • du gjør klokt i å vente litt;
    • vi gjør klokt i å forvente det verste
  • klok av skade
    erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
    • klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
  • klok kone
    kvinne som praktiserer folkemedisin
    • en av byens kloke koner
  • være like klok
    forstå like lite som før (etter et svar, en forklaring eller lignende)
    • læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå

hode

іменник середній

Походження

norrønt hǫfuð

Значення та вживання

  1. kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
    Приклад
    • få en snøball i hodet;
    • ha vondt i hodet;
    • slå noen i hodet;
    • et troll med tre hoder
  2. Приклад
    • pålegge befolkningen skatt per hode;
    • det blir 500 kroner per hode
  3. Приклад
    • ha hodet fullt av planer;
    • det er bare sport som står i hodet på dem;
    • ikke være helt riktig i hodet;
    • fordreie hodet på noen;
    • kunne noe i hodet
  4. øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et hode (1)
    Приклад
    • en fele med utskåret hode

Фіксовані вирази

  • bli rød i hodet
    bli opphisset
  • bruke hodet
    tenke klokt
    • nå må du bruke hodet her
  • bry hodet sitt med noe
    spekulere på eller gruble over noe vanskelig
    • dette trenger du ikke bry hodet ditt med
  • bøye hodet
    vise tegn på ydmykhet, skam eller sorg
  • følge sitt eget hode
    ikke bry seg om råd fra andre
  • få noe inn i hodet på noen
    få noen til å forstå eller lære noe
    • læreren prøvde å få pensumet inn i hodet på elevene
  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gå på hodet
    falle forover
  • gå til hodet på
    • bli ør eller beruset
      • vinen gikk rett til hodet på meg
    • bli overmodig
      • suksessen gikk til hodet på henne
  • ha et godt hode
    være intelligent
    • hun har et godt hode
  • ha/holde hodet over vannet
    så vidt greie seg
    • nå har vi endelig hodet over vannet;
    • det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
  • ha stort hode og lite vett
    være dum
  • ha tak over hodet
    ha husrom
  • henge med hodet
    være motløs eller nedtrykt
  • holde hodet høyt
    vise tegn på stolthet eller selvfølelse
  • holde hodet kaldt
    bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
  • hull i hodet
    dumt, vanvittig, bort i natta;
    høl i huet
  • klø seg i hodet
    vise tegn på rådvillhet
  • kreve noens hode på et fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet;
    forlange noen ofret som syndebukk
  • la hodene rulle
    • begå massehenrettelse
    • nådeløst avsette eller dømme ledende personer
  • legge hodet i bløt
    spekulere grundig over noe
  • lyst hode
    flink og intelligent person
    • han er klassens lyse hode
  • med hodet i hendene
    initiativløs;
    uten å gjøre noe
  • med hodet under armen
    uten å tenke;
    ikke bruke hodet
  • med løftet hode
    med stolthet;
    med selvtillit
  • miste hodet
    miste fatningen;
    bli rådvill
    • han mister hodet når han blir stresset
  • over hodet på noen
    • ligge på for høyt nivå for målgruppen
      • forelesningen gikk over hodet på studentene
    • ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
      • beslutningen ble tatt over hodet på de ansatte
  • regne i hodet
    regne i tankene, uten oppskrevne tall
  • riste på hodet
    gi uttrykk for nekting, resignasjon eller oppgitthet
  • sette/stille saken på hodet
    snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
    • kommunen har satt saken på hodet;
    • forsvarerne stiller saken på hodet
  • sette seg noe i hodet
    være fast bestemt på å gjennomføre noe;
    få en fiks idé som en ikke vil forandre på
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess;
    • da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
  • stikke hodene sammen
    legge hemmelige planer eller lignende
  • stikke hodet fram
    våge å tre fram eller vise seg
    • hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten
  • stikke hodet i sanden
    ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
  • stå på hodet
    • stå opp ned
    • være endevendt eller i vill uorden
      • hele huset sto på hodet etter festen
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
    • jeg er redd huset var så dyrt at vi har tatt oss vann over hodet
  • vokse en over hodet
    vinne over en;
    ta makten fra en
    • alle arbeidsoppgavene vokser meg over hodet

korrekt

прикметник

Походження

fra latin; jamfør korrigere

Значення та вживання

  1. som ikke avviker fra sannheten;
    som stemmer med virkeligheten;
    Приклад
    • gi korrekte opplysninger;
    • et korrekt sitat
  2. etter reglene;
    Приклад
    • hun er alltid ytterst korrekt;
    • være korrekt antrukket

Фіксовані вирази

  • politisk korrekt
    som samsvarer med rådende oppfatninger

akkurat

прислівник

Походження

av latin accurare ‘sørge for’

Значення та вживання

  1. verken mer eller mindre enn;
    Приклад
    • akkurat nå;
    • akkurat på minuttet;
    • det er akkurat 20 mil dit;
    • akkurat som hjemme;
    • dette er akkurat riktig farge;
    • ha akkurat nok penger;
    • det var ikke akkurat det jeg mente
    • brukt for å uttrykke enighet
      • akkurat, slik er det!
  2. om tid: for et øyeblikk siden;
    Приклад
    • han har akkurat gått fra kontoret;
    • flyet har akkurat landet

stokke beina

Значення та вживання

plassere beina riktig i forhold til hverandre;
Se: stokke
Приклад
  • spissen klarte ikke å stokke beina foran mål

stokke

дієслово

Походження

av stokk (1

Значення та вживання

  1. blande spillkort
    Приклад
    • stokke før en deler ut nye kort
  2. blande sammen
    Приклад
    • han har problemer med at han ofte stokker ordene

Фіксовані вирази

  • stokke beina
    plassere beina riktig i forhold til hverandre
    • spissen klarte ikke å stokke beina foran mål
  • stokke kortene
    • blande spillkortene
    • plassere de ulike elementene slik at det blir en ny helhet
      • bedriften må stokke kortene på nytt etter sammenslåingen
  • stokke seg
    gå i surr;
    gå i stå
    • på eksamen stokket det seg helt for henne

tunge 1

іменник жіночий або чоловічий

Походження

norrønt tunga femininum; beslektet med latin lingua ‘tunge, språk’

Значення та вживання

  1. beinløst, muskuløst organ i munnhulen hos mennesker og dyr
    Приклад
    • slikke opp med tunga;
    • kjenne etter med tunga
  2. tunge (1, 1) av dyr som matrett
    Приклад
    • smørbrød med tunge
  3. tunge (1, 1) som taleredskap
    Приклад
    • ha skarp tunge;
    • ha en giftig tunge
  4. Приклад
    • fremmed tunge
  5. noe som har form som en tunge (1, 1)
    Приклад
    • tunge i en pens;
    • kjolen var utstyrt med tunger i halslinningen

Фіксовані вирази

  • bite seg i tunga
    uttrykk for at en har sagt noe en angrer
    • jeg kunne ha bitt meg i tunga
  • dansk tunge
    fellesbetegnelse på dansk, islandsk, norsk og svensk i middelalderen
  • ha på tunga
    nesten huske, være nær ved å si (noe)
    • jeg har det på tunga
  • holde tann for tunge
    tie
    • lære seg å holde tann for tunge
  • holde tunga rett i munnen
    konsentrere seg (for å beholde likevekten), passe på at alt blir riktig
  • onde tunger
    folk som kommer med fiendtlige eller skadelige uttalelser om noen
  • rekke tunge
    strekke ut tunga som uttrykk for ringeakt eller hovmod
  • tale i tunger
    under religiøs ekstase: tale, lyder eller et fremmed språk som må tolkes for tilhørerne
  • tale med to tunger
    si snart det ene, snart det andre;
    si motstridende ting
  • tunga på vektskåla
    det som gjør utslaget; det som avgjør en sak
    • han stemte nei og ble tunga på vekstskåla

Словник нюношка 21 oppslagsord

riktig

прикметник

Походження

etter bokmål; frå tysk, opphavleg ‘som følgjer ei rett linje’

Значення та вживання

  1. Приклад
    • eit riktig svar;
    • det er ikkje riktig å sperre han inne
  2. brukt som adverb: heilt ut;
    retteleg
    Приклад
    • det vart riktig ein triveleg fest;
    • eg skjønar det ikkje riktig;
    • det smakte riktig godt
  3. brukt som adverb: akkurat, nettopp
    Приклад
    • han er ikkje riktig klok
  4. brukt som sisteledd i samansetningar: som samsvarer med eller høver til det førsteleddet nemner

uorden

іменник чоловічий

Значення та вживання

tilstand der noko ikkje er på riktig plass, ikkje fungerer som det skal eller er prega av kaos;
manglande orden;
rot, virvar
Приклад
  • heimen var prega av rot og uorden;
  • politisk uorden;
  • det var krig og uorden i verda

Фіксовані вирази

  • i uorden
    • prega av rot eller kaos
      • rommet var i vill uorden;
      • håret var i uorden
    • ikkje i god stand;
      øydelagd
      • motoren er i uorden

skritt

іменник середній

Походження

frå tysk

Значення та вживання

  1. det å setje eine foten framfor den andre;
    Приклад
    • gå med lange skritt
  2. handling som ledd i verksemd eller del av prosess
    Приклад
    • budsjettbalanse er eit skritt i riktig retning for å få økonomien på fote
  3. lengde som ein til vanleg tek i eitt skritt (1)
    Приклад
    • ri i skritt
  4. Приклад
    • få eit spark i skrittet

Фіксовані вирази

  • skritt for skritt
    litt etter litt;
    gradvis
  • ta skrittet fullt ut
    ikkje stogge på halvvegen

pare

para

дієслово
розділений інфінітив: -a

Походження

av tysk paaren; av par (1

Значення та вживання

  1. ordne parvis;
    stille eller setje saman to delar
    Приклад
    • pare sokkar
    • brukt som adjektiv:
      • nyrene er eit para organ
  2. la husdyr gjennomføre kjønnsakt;
    krysse dyr med kvarandre
    Приклад
    • pare purker med rånar
  3. i overført tyding: knyte saman
    Приклад
    • tradisjon para med eleganse

Фіксовані вирази

  • pare beina
    • bruke beina riktig, til dømes i ein fotballkamp
      • han para beina og fekk ballen i mål
    • gjere seg i stand til å ordne noko
      • ein må få til å pare beina slik at det vert kompetanse ut av det
  • pare seg
    gjennomføre kjønnsakt
    • sauene parar seg om hausten

orden

іменник чоловічий

Походження

gjennom lågtysk; frå latin ordo

Значення та вживання

  1. rekkjefølgje, plassering
    Приклад
    • namna står i alfabetisk orden
  2. regelbunden tilstand;
    system
    Приклад
    • ha god orden i sakene sine
  3. Приклад
    • syte for ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismar;
    underordna klasse (1, 2) og overordna familie (3)
    Приклад
    • ein orden femner i regelen om fleire familiar
  5. samskipnad som følgjer faste reglar
    Приклад
    • ein geistleg orden
  6. Приклад
    • St. Olavs orden

Фіксовані вирази

  • for ordens skuld
    for at alt skal gå riktig for seg
    • ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
  • gå i orden
    bli ordna
    • saka gjekk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden
    • greitt, ok
      • det er i orden at du kjem på søndag
  • i tur og orden
    i rekkjefølgje;
    etter kvarandre
    • innslaga kom i tur og orden
  • slutta orden
    rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • drill og marsj er former for slutta orden
  • spreidd orden
    med større avstand til andre soldatar
    • dei går frå leiren i spreidd orden

ja 2

вигук

Походження

norrønt

Значення та вживання

  1. brukt som samtykkjande eller stadfestande svarord
    Приклад
    • kjem du? Ja;
    • ja takk;
    • Marta? Ja, her er eg;
    • ja, det er sikkert
  2. brukt ved stadfesting av noko ein sjølv seier
    Приклад
    • dette vil eg gjere annleis. Ja, så menn vil eg det;
    • vinne, ja, det skal vi!
  3. brukt sist i setninga for å streke under si eiga utsegn
    Приклад
    • no går det bra, ja!
    • riktig, ja!
    • var det verkeleg du som hadde gjort det? Det var eg, ja;
    • det er sant, ja
  4. brukt for å uttrykkje tvil
    Приклад
    • ja, kven veit;
    • ja, måtte du eigenleg det?
    • ja, nei, sanneleg om eg veit
  5. brukt når ein (utolmodig) vedgår noko eller går med på noko
    Приклад
    • ja, ja, ja, eg kjem no;
    • ja da, ja da, la oss gjere som du vil
  6. brukt når ein konstaterer noko som ein berre må finne seg i
    Приклад
    • ja ja, så får vi vel gå, da
  7. brukt for å innleie og framheve ei utsegn
    Приклад
    • ja, dette skulle vere noko for deg;
    • ja, her er det skjedd store endringar!
    • ja, du kan berre prøve!
  8. brukt for å uttrykkje at ein avsluttar noko
    Приклад
    • ja, det var no det;
    • ja, så får du ha det, da
  9. brukt for å uttrykkje at ein slår fast eller held fast på noko
    Приклад
    • ja, no skal det verkeleg bli godt med mat;
    • dei ter seg som rein pøbel. Ja, eg seier pøbel
  10. brukt for å slå fast ei kjensgjerning
    Приклад
    • akk ja, no er snart sommaren gått i år òg;
    • å ja, du slår òg!
  11. brukt mellom to ledd for å få fram ei stiging i intensitet
    Приклад
    • han er sparsam, ja reint gjerrig

Фіксовані вирази

  • seie ja og amen
    gå med på noko (utan atterhald)
    • til dette kan eg berre seie ja og amen
  • seie ja og ha
    ikkje (vilje) gje noko tydeleg svar;
    jamfør jaha
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbodet;
    • eg vart invitert og takka ja

fem

детермінатив квантифікатор

Походження

norrønt fim(m); truleg samanheng med finger

Значення та вживання

  1. grunntalet 5
    Приклад
    • klokka er fem over ti
  2. skulekarakteren 5
    Приклад
    • få 5 i norsk

Фіксовані вирази

  • fem om dagen
    mål om å ete minst fem porsjonar frukt, bær og grønsaker kvar dag
    • minst fem om dagen er ein god leveregel
  • gå fem på
    (opphaveleg frå eit kortspel) bli lurt
    • juryen gjekk fem på
  • ikkje ta fem øre for
    ikkje unnsjå, skamme seg eller vike tilbake for;
    ikkje ta fem cent for
    • han tek ikkje fem øre for å sladre på kameratane
  • ikkje vere ved sine fulle fem
    ikkje ha sitt fulle vit, ikkje vere riktig klok eller klar
    • ingen ved sine fulle fem ville seie ja
  • ta seg fem minutt
    ta ein kort pause
    • ho tok seg fem minutt med ein kollega

bevare

bevara

дієслово
розділений інфінітив: -a

Вимова

bevaˊre

Походження

frå lågtysk

Значення та вживання

  1. verne (mot skade, fare, øydelegging eller liknande);
    ta vare på
    Приклад
    • bevare gammal busetnad

Фіксовані вирази

  • bevare meg vel
    brukt for å uttrykkje forundring, sinne eller liknande
    • fri og bevare meg vel
  • ikkje vel bevart
    ikkje riktig klok

verifisere

verifisera

дієслово

Походження

frå mellomalderlatin; av latin verus ‘sann’ og facere ‘gjere’

Значення та вживання

  1. stadfeste at noko er rett
    Приклад
    • verifisere ei avskrift
  2. granske og slå fast at noko er riktig;
    til skilnad frå falsifisere
    Приклад
    • verifisere ein teori;
    • dei har verifisert hypotesen

ynskjestad, ynskestad, ønskjestad, ønskestad

іменник чоловічий

Значення та вживання

stad som høver betre for ein enn andre stader;
stad som svarer til det ein ynskjer seg
Приклад
  • hytta låg vakkert til – riktig ein ynskjestad