Розширений пошук

26 результатів

Словник букмола 13 oppslagsord

rigg

іменник чоловічий

Походження

fra engelsk

Значення та вживання

  1. master og tauverk på et skip
  2. innretning til boring i fjell eller på havbunnen

rigge

дієслово

Значення та вживання

  1. utstyre fartøy med rigg (1)
    • brukt som adjektiv
      • en solid rigget skute
  2. gjøre klar for;
    Приклад
    • rigge seg ut;
    • rigge seg til;
    • rigge scenen

Фіксовані вирази

  • rigge ned
    ta ned
    • rigge ned mastene;
    • de rigget ned utstyret
  • rigge opp
    sette opp;
    stelle i stand
    • rigge opp utstyr
  • rigge til
    gjøre klar
    • rigge til et langbord

gods 1

іменник середній

Походження

norrønt góz, genitiv av góðr ‘god’; i betydning 4 fra tysk , av giessen ‘støpe’

Значення та вживання

  1. rørlig eiendom;
    flyttbare eiendeler;
    ting, løsøre
    Приклад
    • ha lite jordisk gods;
    • vinne gods og gull
  2. varer for transport
    Приклад
    • losse gods;
    • laste gods;
    • det trengs mange lastebiler for å frakte godset
  3. støpt metallmasse
    Приклад
    • en sprekk i godset
  4. rigg (1) på båt

spire 1

іменник жіночий або чоловічий

Походження

norrønt spíra ‘stilk, lite tre’

Значення та вживання

  1. sped, ung plante som nettopp har begynt å gro
    Приклад
    • de første spirene av skvallerkål
  2. i overført betydning: sped begynnelse på noe
    Приклад
    • bære i seg spiren til noe;
    • dette var spiren til en eventyrlig utvikling
  3. person som er i en tidlig fase av gjerningen sin
    Приклад
    • en håpefull spire
  4. gran eller furu som er egnet til mast (1) eller annen del av en rigg (1);
    grov rundlast av gran;

vevling

іменник чоловічий

Походження

fra nederlandsk, opprinnelig ‘vevd line’

Значення та вживання

line som er spent ut mellom vantene (1 i en rigg (1), og som blir brukt som stige

takkelasje

іменник чоловічий

Походження

fra lavtysk eller nederlandsk

Значення та вживання

rigg (1) på seilfartøy

tauverk

іменник середній

Значення та вживання

  1. fellesbetegnelse på tau av forskjellig materiale og tykkelse

gaffelrigg

іменник чоловічий

Значення та вживання

oljerigg

іменник чоловічий

Значення та вживання

rigg (2) som brukes til boring etter olje;

forrigg

іменник чоловічий

Походження

av for- (1

Значення та вживання

forreste mast med rigg (1)

Словник нюношка 13 oppslagsord

rigg

іменник чоловічий

Походження

frå engelsk

Значення та вживання

  1. master og tauverk på eit skip
  2. reiskap til boring i fjell eller på havbotnen

rigge

rigga

дієслово

Значення та вживання

  1. utstyre fartøy med rigg (1)
    • brukt som adjektiv
      • ei solid rigga skute
  2. gjere klar for;
    kle, pynte, stase
    Приклад
    • rigge seg ut;
    • rigge seg til;
    • rigge scena;
    • riggar for ny drift

Фіксовані вирази

  • rigge ned
    ta ned
    • rigge ned master;
    • dei rigga ned utstyret etter konserten
  • rigge opp
    setje opp
    • rigge opp utstyr
  • rigge til
    gjere klar

spire 1

іменник жіночий

Походження

norrønt spíra ‘stilk, tynt tre’

Значення та вживання

  1. sped, ung plante som nett har byrja å gro
    Приклад
    • dei første spirene om våren
  2. i overført tyding: sped byrjing på noko
    Приклад
    • ei spire til nytt liv;
    • ei spire til større innsats
  3. person som står ved byrjinga av gjerninga si
    Приклад
    • ei håpefull spire
  4. gran eller furu som kan nyttast til mast (1) eller annan del av ein rigg (1);
    grovt rundtømmer av gran;

vevling

іменник чоловічий

Походження

frå nederlandsk, opphavleg ‘voven line’

Значення та вживання

line som er spent ut mellom vanta (2 i ein rigg (1), og som blir brukt som stige

takkelasje

іменник чоловічий

Походження

frå lågtysk eller nederlandsk

Значення та вживання

rigg (1) på seglfartøy

tauverk

іменник середній

Значення та вживання

  1. samnamn på tau av ymse slags materiale og tjukn

oljerigg

іменник чоловічий

Значення та вживання

rigg (2) som blir brukt til boring etter olje;

gaffelrigg

іменник чоловічий

Значення та вживання

gods

іменник середній

Походження

norrønt góz, genitiv av góðr ‘god’; i tyding 4 frå tysk , av giessen ‘støype’

Значення та вживання

  1. stor, herskapeleg jordeigedom;
    Приклад
    • dei var på godset heile helga
  2. rørleg eigedom;
    flyttbare eigneluter;
    ting, lausøyre
    Приклад
    • ha mykje jordisk gods;
    • vinne gods og gull
  3. varer for transport
    Приклад
    • losse gods;
    • laste gods;
    • frakte gods til veglause øyar
  4. støypt metallmasse
    Приклад
    • det er ein sprekk i godset
  5. rigg (1) på båt

skrog

іменник середній

Значення та вживання

  1. kropp utan hovud og lemer;
    opna kropp av dyr, særleg bukhola
  2. hovuddel av fly, skip, vogn og liknande
    Приклад
    • skipet frårekna overbygg og rigg kallar vi skrog