Nynorskordboka
rigge
rigga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å riggaå rigge | riggar | rigga | har rigga | rigg!rigga!rigge! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rigga + substantiv | rigga + substantiv | den/det rigga + substantiv | rigga + substantiv | riggande |
Tyding og bruk
- utstyre fartøy med rigg (1)
- brukt som adjektiv
- ei solid rigga skute
- gjere klar for;kle, pynte, stase
Døme
- rigge seg ut;
- rigge seg til;
- rigge scena;
- riggar for ny drift
Faste uttrykk
- rigge nedta ned
- rigge ned master;
- dei rigga ned utstyret etter konserten
- rigge oppsetje opp
- rigge opp utstyr
- rigge tilgjere klar