Bokmålsordboka
stase
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stase | staser | stasa | har stasa | stas! |
| staset | har staset | |||
| staste | har stast |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stasa + substantiv | stasa + substantiv | den/det stasa + substantiv | stasa + substantiv | stasende |
| staset + substantiv | staset + substantiv | den/det stasede + substantiv | stasede + substantiv | |
| den/det stasete + substantiv | stasete + substantiv | |||
| stast + substantiv | stast + substantiv | den/det staste + substantiv | staste + substantiv | |
Betydning og bruk
Eksempel
- stase (seg) opp, til, ut