Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
48 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

raus 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

det å rause

Faste uttrykk

  • i en raus
    i en fart
  • ta raus
    rase ned
Artikkelside

raus 2

adjektiv

Opphav

norrønt hraustr ‘dyktig, modig’

Betydning og bruk

  1. gavmild, rundhåndet, sjenerøs
    Eksempel
    • være raus med lovordene
  2. hjelpsom, storsinnet
    Eksempel
    • et varmt og raust medmenneske
  3. rikelig
    Eksempel
    • rause porsjoner
Artikkelside

rause

verb

Opphav

beslektet med ruse (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • det rauser ut stein i veien;
  • skåringene rauset inn i mål
Artikkelside

i en raus

Betydning og bruk

i en fart;
Se: raus
Artikkelside

ta raus

Betydning og bruk

rase ned;
Se: raus
Artikkelside

ikke spare på

Betydning og bruk

være raus;
Se: spare
Artikkelside

ta på seg spanderbuksene

Betydning og bruk

være mer raus enn vanlig;
Artikkelside

spare

verb

Opphav

norrønt spara

Betydning og bruk

  1. legge til side;
    ikke bruke
    Eksempel
    • spare 500 kr i måneden;
    • spare den nye kjolen til jul
  2. bruke mindre
    Eksempel
    • du sparer penger på å handle der;
    • spare tid;
    • spare plass
  3. la være å gjøre
    Eksempel
    • spar deg det bryderiet
  4. bruke minst mulig
    Eksempel
    • spinke og spare;
    • spare på kreftene
  5. Eksempel
    • spare noen for noe;
    • ta hevn, ikke spar noen!
    • han sparer seg aldri i arbeidet

Faste uttrykk

  • ikke spare på
    være raus
  • spare inn
    vinne;
    tjene inn
  • spare opp
    samle eller legge opp
  • spare sammen
    legge eller samle opp
  • spare ut
    skjære ut, lage åpning;
    jamfør utspare, utsparing
Artikkelside

spanderbukser

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Spendierhosen

Faste uttrykk

  • ta på seg spanderbuksene
    være mer raus enn vanlig
Artikkelside

spandabel

adjektiv

Opphav

av spandere

Betydning og bruk

som gjerne gir gaver;
Artikkelside

Nynorskordboka 30 oppslagsord

raus 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

det å rause (1)

Faste uttrykk

  • i ein raus
    i ein fart
  • på ein raus
    på slump;
    på måfå
  • ta raus
    rase ned
Artikkelside

raus 2

adjektiv

Opphav

av raust (2

Tyding og bruk

  1. gjevmild, romhendt, sjenerøs
    Døme
    • vere raus med gåver
  2. hjelpsam, storsinna
    Døme
    • eit raust sinn
  3. rikeleg
    Døme
    • rause porsjonar
Artikkelside

rause

rausa

verb

Opphav

samanheng med ruse (3

Tyding og bruk

  1. ruse fram, setje av garde;
    rase, ramle, gli, falle ned
    Døme
    • rause utfor stupet;
    • det rausa stein i sjøen;
    • steinmengder rausa ut
  2. få til å falle;
    velte
    Døme
    • rause ut veden
Artikkelside

ta på seg spanderbuksa

Tyding og bruk

vere meir raus enn vanleg;
Artikkelside

spare

spara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt spara

Tyding og bruk

  1. leggje til side;
    ikkje bruke
    Døme
    • spare 500 kr i månaden;
    • spare den nye kjolen til jul
  2. bruke mindre
    Døme
    • du sparer pengar på å nytte tilboda;
    • spare plass;
    • spare tid;
    • spare på kreftene
  3. la vere å gjere
    Døme
    • spar deg bryet
  4. bruke så lite som råd
    Døme
    • spare og spinke
  5. Døme
    • spare noko for noko;
    • dei brutale soldatane sparte ingen i landsbyen;
    • han sparer seg aldri i arbeidet

Faste uttrykk

  • ikkje spare på
    vere raus
  • spare inn
    tene inn, vinne inn
  • spare opp
    leggje seg opp eller samle
  • spare saman
    leggje eller samle seg opp
  • spare ut
    skjere ut, lage opning
Artikkelside

spanderbukse

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Spendierhosen

Faste uttrykk

  • ta på seg spanderbuksa
    vere meir raus enn vanleg
Artikkelside

spanderbrok

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Spendierhosen

Faste uttrykk

  • ta på seg spanderbroka
    vere meir raus enn vanleg
Artikkelside

spandabel

adjektiv

Opphav

av spandere

Tyding og bruk

som gjerne gjev gåver;
Artikkelside

nådig

adjektiv

Opphav

norrønt náðugr; jamfør nåde (1

Tyding og bruk

  1. i religiøst språk: nådefull, miskunnsam, overberande (1)
    Døme
    • nådige Gud!
  2. god, gunstig, lempeleg
    Døme
    • vere mild og nådig mot nokon

Faste uttrykk

  • aller nådigast
    som følgje av at nokon er nådig, raus eller liknande;
    under tvil
    • aller nådigast få sleppe inn;
    • vil du aller nådigast flytte på deg?
  • ikkje nådig
    streng, sint, hard
Artikkelside

mild

adjektiv

Opphav

norrønt mildr

Tyding og bruk

  1. som ikkje er skarp eller sterk i smak, lukt eller oppleving;
    behageleg;
    Døme
    • suppa er mild og rund i smaken;
    • ei såpe med mild lukt;
    • eit mildt vaskemiddel;
    • eit mildt lys
  2. med moderat kraft eller intensitet;
    Døme
    • symptoma var milde;
    • tablettane gjev berre milde biverknader
    • brukt som adverb
      • dette var overraskande, for å seie det mildt;
      • du ser mildt sagt trøytt ut
  3. godlynt, venleg, varsam
    Døme
    • vere mild i blikket;
    • han snakka med mild stemme
  4. skånsam, overberande, ikkje streng
    Døme
    • ein mild dom;
    • ho styrte med mild, men bestemt hand
  5. om vêr, klima: som ikkje er kaldt, men heller ikkje særleg varmt
    Døme
    • mildt vêr;
    • ein mild vind
  6. brukt i utrop
    Døme
    • du milde himmel!
    • milde moses!
    • milde måne!
  7. gjevmild, rundhanda, raus (2, 1)
    Døme
    • donasjon frå ei mild stifting

Faste uttrykk

  • milde gåver
    rause gåver (til velgjerdsføremål)
    • vere avhengig av milde gåver frå private
Artikkelside
Side 1 av 3