Bokmålsordboka
frita
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å frita | fritar | fritok | har fritatt | frita! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
fritatt + substantiv | fritatt + substantiv | den/det fritatte + substantiv | fritatte + substantiv | fritakende |
Opphav
av fri (2Betydning og bruk
la være fri (for plikter, begrensninger eller lignende);
la slippe (noe ubehagelig)
Eksempel
- bli fritatt for militærtjeneste;
- frita noen for en forpliktelse;
- dette fritar deg ikke for skyld