Nynorskordboka
frita, fritake
fritaka
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å frita | fritar | fritok | har fritatt | frita! |
fritek | har friteke | |||
å fritakaå fritake | fritak! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
fritatt + substantiv | fritatt + substantiv | den/det fritatte + substantiv | fritatte + substantiv | fritakande |
friteken + substantiv | friteke + substantiv | den/det fritekne + substantiv | fritekne + substantiv | |
Opphav
av fri (2Tyding og bruk
la vere fri (for plikter eller liknande);
la sleppe (noko leit)
Døme
- frita nokon for eit verv;
- bli friteken for ansvar;
- dette fritek deg ikkje for skyld