Avansert søk

83 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

rømme 2

verb

Opphav

norrønt rýma ‘gjøre rommeligere, rydde, flytte’; beslektet med rom (3 og rom (4

Betydning og bruk

  1. forlate et sted, frivillig eller tvungent;
    forlate, flytte ut av;
    trekke seg bort fra
    Eksempel
    • rømme byen
  2. Eksempel
    • rømme fra fengslet;
    • de rømte hjemmefra

rømme 3

verb

Opphav

opprinnelig ‘gjøre rom i luftrøret’

Faste uttrykk

  • rømme seg
    rense eller klare stemmen;
    kremte

rømme 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør islandsk rjómi

Betydning og bruk

tykk, syrnet fløte (1
Eksempel
  • vafler med syltetøy og rømme

late noen i stikken

Betydning og bruk

rømme fra eller svikte noen i nød;
Sjå: late, stikken

rømme seg

Betydning og bruk

rense eller klare stemmen;
kremte;
Se: rømme

stikke av

Betydning og bruk

rømme;
Se: stikke

stikke 2

verb

Opphav

av preteritum stakk av stinge, påvirket av lavtysk steken, sticken

Betydning og bruk

  1. føre, drive spisst redskap inn i noe(n)
    Eksempel
    • stikke kniven i en;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke en med noe;
    • stikke en gris;
    • stikke en ned;
    • myggen stakk som besatt;
    • stikke seg i tennenerense med tannstikker;
    • stikke seg på en nål;
    • stikke hull på noe;
    • stikke i koppergravere;
    • putene var stukket med gulltrådbrodert;
    • hva var det som stakk henne?også: hva gikk det av henne?
    • sola stakkvarmet intenst
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • mørke, stikkende øyne
  2. Eksempel
    • stikke nesen ut av vinduet;
    • stikke hodene sammense hode;
    • stikke hånden borti noe;
    • stikke papirene i veska;
    • stikke noe til side;
    • stikke til en en tier
  3. Eksempel
    • stikke til sjøs
    • gå raskt, smette
      • røyskatten stakk inn i muren;
      • stikke av med førsteprisenvinne, dra av sted med;
      • stikke bort i butikken etter noe;
      • stikke innom
    • i presens partisipp:
      • komme stikkende
  4. Eksempel
    • staurene stakk opp av snøen;
    • høye fjell stakk ende til værs;
    • lommeboka stakk opp av lomma
    • (4
      • båten stikker nokså dypt
    • i overført betydning:
      • godheten hans stikker ikke så dypter ikke alvorlig ment
  5. med forskjellig betydning:
    • drikke (3, 1)
      • stikke på glasset;
      • stikke ut
    • sette
      • stikke i å gråte
    • i ballspill: treffe med ball
    • i kortspill: legge på høyere kort enn dem (det) som ligger der før
      • stikke tieren med kongen;
      • stikk denogså: prøv å overgå den;
      • det er deri det stikkerdet er det som er grunnen;
      • her må det stikke noe undervære gjemt, skjult;
      • stikke (ut) en veimerke opp (hvor den skal gå)
    • i overført betydning:
      • stikke ut en ny kurs

Faste uttrykk

  • stikke av
    • rømme
      • han stakk av da politiet kom
    • forsyne seg med;
      ta
      • stikke av med førstepremien
  • stikke av mot
    skille seg ut mot (noe)
  • stikke om
    helle (vin) fra en beholder til en annen
  • stikke seg unna/vekk
    gjemme seg
    • vi klarte å stikke oss unna de andre;
    • katten har stukket seg vekk i skogen
  • stikke seg fram
    gjøre seg bemerket
  • stikke seg ut
    skille seg ut

stikken

substantiv ubøyelig

Opphav

etter tysk im Stiche lassen, trolig egentlig ‘forlate under kamp med stikkvåpen’

Betydning og bruk

bare i forbindelsen

Faste uttrykk

  • late noen i stikken
    rømme fra eller svikte noen i nød

beger

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk bæger, norrønt bikarr; beslektet med bakke (1

Betydning og bruk

  1. rundt drikkekar uten hank
    Eksempel
    • et beger av sølv;
    • helle vin i begeret;
    • et beger som rommer en halv liter
  2. mengde væske eller lignende som et beger (1) inneholder
    Eksempel
    • et beger yoghurt;
    • et beger rømme;
    • drikke et beger med saft
  3. noe som ligner et beger (1);
    liten pokal brukt til premie
    Eksempel
    • vinne et beger
  4. i botanikk: krets av (grønne) blad som omgir blomsterkrone

Faste uttrykk

  • begeret er fullt
    det er slutt på tålmodigheten
  • dråpen som får begeret til å renne/flyte over
    handling eller utsagn som får tålmodigheten til å briste;
    utløsende kraft
    • raseringen av lekeplassen er dråpen som får begeret til å renne over for foreldrene;
    • et fengselsopphold kan bli dråpen som får begeret til å flyte over for tidligere rusmisbrukere
  • svinge begeret
    drikke flittig

katastrofefilm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

filmsjanger som skildrer en katastofe og mennesker som prøver å hindre eller rømme fra katastrofen

Nynorskordboka 50 oppslagsord

rømme 2

rømma

verb

Opphav

norrønt rýma ‘gjere romslegare, rydde, flytte’; samanheng med rom (3 og rom (4

Tyding og bruk

  1. forlate ein stad (frivillig eller tvungen);
    flytte ut av;
    trekkje seg bort frå
    Døme
    • rømme byen
  2. Døme
    • rømme frå fengselet;
    • ho rømde heimanfrå
  3. gje rom til, ha plass til;
    vere fylt av;
  4. gjere rom (3, 4) eller plass;
    vide ut

rømme 1, rjome

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør islandsk rjómi

Tyding og bruk

tjukk, syrna fløyte (2
Døme
  • makrell med nypoteter og rømme

panikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå gresk , opphavleg ‘redsle som guden Pan valdar’

Tyding og bruk

brå, sterk og sanselaus redsle;
brå redsle og forvirring
Døme
  • rømme i panikk;
  • han vart gripen av panikk;
  • det braut ut panikk om bord

late nokon i stikken

Tyding og bruk

rømme frå eller svikte nokon i naud;
Sjå: late

godgjere seg

Tyding og bruk

Sjå: godgjere
  1. om mat og drikke: bli god av å stå ei tid
    Døme
    • ølet får stå og godgjere seg
  2. kose seg, særleg med mat;
    meiske seg
    Døme
    • sitje og godgjere seg med aure og rømme

stikke av

Tyding og bruk

rømme;
Sjå: stikke

ta reparen

Tyding og bruk

Sjå: repar
  1. rømme
    Døme
    • han tok reparen da politiet kom
  2. døy

ta hyven

Tyding og bruk

leggje på sprang;
rømme i stor skunding;
Sjå: hyv

forde seg

Tyding og bruk

ha seg unna, rømme;
Sjå: forde
Døme
  • ford deg herifrå!

lagnad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt laginn, av leggja ‘avgjere’; av lagen

Tyding og bruk

  1. det som er fastsett for ein (av ei høgare makt)
    Døme
    • ein lyt finne seg i lagnaden sin;
    • ingen kan rømme frå lagnaden sin
  2. noko eller nokon som er eller blir avgjerande for ein
    Døme
    • den mannen vart lagnaden hennar
  3. livsløp, historie
    Døme
    • dei fekk ein tung lagnad
  4. endeleg utfall
    Døme
    • lagnaden din er avgjord;
    • få same lagnaden som forgjengaren sin
  5. i bunden form eintal: høgare makt som ein tenkjer seg har avgjerande innverknad på eit menneskeliv
    Døme
    • tru på lagnaden

Faste uttrykk

  • utfordre lagnaden
    gjere noko vågalt