Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
82 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

rømme 2

verb

Opphav

norrønt rýma ‘gjøre rommeligere, rydde, flytte’; beslektet med rom (3 og rom (4

Betydning og bruk

  1. forlate et sted, frivillig eller tvungent;
    forlate, flytte ut av;
    trekke seg bort fra
    Eksempel
    • rømme byen
  2. Eksempel
    • rømme fra fengslet;
    • de rømte hjemmefra
Artikkelside

rømme 3

verb

Opphav

opprinnelig ‘gjøre rom i luftrøret’

Faste uttrykk

  • rømme seg
    rense eller klare stemmen;
    kremte
Artikkelside

rømme 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør islandsk rjómi

Betydning og bruk

tykk, syrnet fløte (1
Eksempel
  • vafler med syltetøy og rømme
Artikkelside

stikke av

Betydning og bruk

Se: stikke
  1. rømme
    Eksempel
    • han stakk av da politiet kom
  2. forsyne seg med;
    ta
    Eksempel
    • stikke av med førstepremien
Artikkelside

reper

substantiv hankjønn

Opphav

av repe ‘rømme’ i dialekt

Faste uttrykk

  • ta reperen
    • rømme
      • ta reperen ut av landet
    • dø
      • det er et år siden gubben tok reperen
Artikkelside

stikken

substantiv ubøyelig

Opphav

etter tysk im Stiche lassen, trolig ‘forlate under kamp med stikkvåpen’

Faste uttrykk

  • late noen i stikken
    rømme fra eller svikte noen i nød
Artikkelside

stikke 2

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga, påvirket av lavtysk steken, sticken

Betydning og bruk

  1. føre et spisst redskap inn i noe eller noen
    Eksempel
    • stikke kniven i noen;
    • stikke noen ned;
    • stikke hull på noe;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke seg på en nål;
    • hun stikker ham med nålen i foten;
    • myggen stakk som besatt
  2. gi en følelse av å bli berørt av noe spisst
    Eksempel
    • sola stakk
    • brukt som adjektiv:
      • mørke, stikkende øyne
  3. få en plutselig innskytelse
    Eksempel
    • hva var det som stakk henne?
  4. føle en plutselig smerte
    Eksempel
    • det stakk i tanna
  5. bevege, føre
    Eksempel
    • stikke hånden borti noe;
    • stikke noe til side;
    • stikke nesen ut av vinduet;
    • hun stikker papirene i veska;
    • han stakk til henne en pakke
  6. gå raskt, smette;
    dra, fare
    Eksempel
    • stikke bort i butikken etter noe;
    • komme stikkende;
    • røyskatten stakk inn i muren
  7. Eksempel
    • høye fjell stakk ende til værs
  8. i ballspill: treffe med ball
  9. i kortspill: legge på høyere kort enn dem eller det som ligger der før
    Eksempel
    • stikke tieren med kongen

Faste uttrykk

  • stikk den!
    prøv å overgå den!
  • stikke av
    • rømme
      • han stakk av da politiet kom
    • forsyne seg med;
      ta
      • stikke av med førstepremien
  • stikke av mot
    skille seg ut mot (noe)
  • stikke dypt
    • nå langt nedover
      • båten stikker nokså dypt
    • ha god forankring
      • godheten hans stikker ikke så dypt
  • stikke hodene sammen
    legge hemmelige planer eller lignende
  • stikke i
    begynne
    • hun stakk i å gråte
  • stikke innom
    gjøre en snarvisitt
  • stikke opp
    komme fram
    • gresstuster stikker opp av snøen;
    • mobilen stakk opp av lomma;
    • staurene stakk opp av snøen
  • stikke seg unna/vekk
    gjemme seg
    • vi klarte å stikke oss unna de andre;
    • katten har stukket seg vekk i skogen
  • stikke seg fram
    gjøre seg bemerket
  • stikke seg ut
    skille seg ut
  • stikke under
    ha ukjent årsak
    • her må det stikke noe under
  • stikke ut
    • komme fram;
      bli synlig
      • hodet stikker ut av vinduet
    • planlegge retning
      • stikke ut kursen;
      • stikke ut en vei
Artikkelside

løpe

verb

Opphav

norrønt hlaupa

Betydning og bruk

  1. bevege seg raskt framover på føttene;
    til forskjell fra gå (1)
    Eksempel
    • løpe fort;
    • de løper om kapp;
    • han har løpt fra meg;
    • hun løp forbi alle;
    • løpe maraton;
    • løpe ærend
  2. fly omkring;
    reke rundt
    Eksempel
    • løpe rundt med sladder
  3. dra vekk;
    rømme;
    gå fra
    Eksempel
    • løpe sin vei;
    • løpe fra ansvaret sitt;
    • tiden løp fra henne
  4. om ting, sak, forestilling eller lignende: være i bevegelse;
    endre form;
    gå
    Eksempel
    • jorda løper rundt sola;
    • elva løper ut i havet;
    • veien løper langs sjøen;
    • la tankene løpe
  5. regnes fra;
    gjelde fra
    Eksempel
    • husleien løper fra nyttår
  6. om hunndyr, særlig ku: vise brunst (og pare seg)
  7. om melk: bli tykk;

Faste uttrykk

  • løpe ut
    nå endepunktet;
    gå ut
    • fristen løp ut ved midnatt
Artikkelside

late 1

verb

Opphav

norrønt láta, beslektet med lat; samme opprinnelse som la (3

Betydning og bruk

  1. gi skinn av;
    gi seg ut for å være;
    Eksempel
    • late som en ikke hører;
    • late som ingenting;
    • vi bare later som;
    • de lot som de forstod hva hun mente
  2. sette i en tilstand;
    ha opp eller igjen
    Eksempel
    • lat meg i fred!
    • kan du late igjen døra etter deg?
  3. gi fra seg;
    Eksempel
    • de har latt etter seg en formue
  4. Eksempel
    • late livet
  5. ytre seg;
    uttale seg
    Eksempel
    • late ille over noe

Faste uttrykk

  • late noen i stikken
    rømme fra eller svikte noen i nød
  • late til
    gi inntrykk av;
    se ut til
    • han later til å være flink;
    • det later til å virke;
    • det lot til at han var fornærmet;
    • hun har latt til å like seg
  • late vannet
    tisse, urinere
Artikkelside

grense 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk og lavtysk, fra slavisk; jamfør russisk gran ‘grense’

Betydning og bruk

  1. skillelinje mellom geografiske områder, for eksempel mellom stater, fylker, eiendommer
    Eksempel
    • grensen mellom Norge og Sverige;
    • grensen er stengt;
    • bo like ved grensen;
    • rømme over grensen;
    • gå opp grensene mellom eiendommene
  2. tenkt linje mellom to tilstander
    Eksempel
    • grensen mellom parodi og satire er hårfin
  3. punkt som ikke kan eller bør overskrides
    Eksempel
    • dette er på grensen av det en kan tåle;
    • det er grenser for hva et menneske skal måtte finne seg i;
    • få dekket utgiftene sine innenfor rimelighetens grenser;
    • det får være grenser for tull;
    • han var på grensen til å gi opp

Faste uttrykk

  • flytte grenser
    endre eller få til å endre oppfatning
    • vi må flytte grenser for hva som er sosialt akseptabelt;
    • den medisinske og teknologiske utviklingen flytter grenser for hva vi kan behandle
  • gå over alle grenser
    gå for vidt
    • nå gikk det over alle grenser
  • sette grenser
    • bestemme hva som er akseptabelt
      • foreldre er flinke til å sette grenser for barna sine
    • bestemme hva som er mulig
      • bare fantasien setter grenser
  • sprenge grenser
    utvide sin innsikt;
    vinne nye erfaringer
    • sprenge grenser og bevege seg ut i det ukjente
Artikkelside

Nynorskordboka 49 oppslagsord

rømme 2

rømma

verb

Opphav

norrønt rýma ‘gjere romslegare, rydde, flytte’; samanheng med rom (3 og rom (4

Tyding og bruk

  1. forlate ein stad (frivillig eller tvungen);
    flytte ut av;
    trekkje seg bort frå
    Døme
    • rømme byen
  2. Døme
    • rømme frå fengselet;
    • ho rømde heimanfrå
  3. gje rom til, ha plass til;
    vere fylt av;
  4. gjere rom (3, 4) eller plass;
    vide ut
Artikkelside

rømme 1, rjome

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør islandsk rjómi

Tyding og bruk

tjukk, syrna fløyte (2
Døme
  • makrell med nypoteter og rømme
Artikkelside

balsamicoeddik

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk aceto balsamico ‘ eddik (som er) velgjerande’

Tyding og bruk

Døme
  • server med rømme og nokre dropar balsamicoeddik
Artikkelside

løpe, laupe

løpa, laupa

verb

Opphav

norrønt hlaupa

Tyding og bruk

  1. fare raskt fram på føtene;
    til skilnad frå gå (1, 1)
    Døme
    • løpe fort;
    • ho løper til skulen;
    • dei løper om kapp;
    • ho løpte frå dei andre;
    • løpe maraton;
    • løpe ærend
  2. fly ikring;
    reke rundt
    Døme
    • løpe rundt i bygda
  3. fare sin veg;
    rømme;
    gå frå
    Døme
    • dei kan ikkje løpe frå ansvaret
  4. om ting, sak, førestilling eller liknande: vere i rørsle;
    endre form;
    gå
    Døme
    • linjene i biletet løper saman;
    • la tankane løpe
  5. om hodyr, særleg ku: vise brunst (og pare seg)
  6. om mjølk: bli tjukk;

Faste uttrykk

  • løpe ut
    nå endepunktet;
    gå ut
    • kontrakten har løpt ut
Artikkelside

trygg

adjektiv

Opphav

norrønt tryggr

Tyding og bruk

  1. som ikkje er utsett for eller utgjer ei fare;
    Døme
    • trygge arbeidsplassar;
    • isen er trygg;
    • rømme til ein trygg stad;
    • vere trygg for åtak;
    • det er tryggast å fare landevegen
    • brukt som adverb:
      • gå trygt;
      • bu trygt
  2. fri for tvil;
    roleg
    Døme
    • vere trygg i si sak;
    • eg kjem, ver du trygg!
    • ho kjenner seg tryggare
    1. brukt som adverb:
      • det kan du trygt gjere;
      • ho står trygt på eigne bein

Faste uttrykk

  • kjenne seg trygg
    vere roleg (og ikkje frykte fare)
    • ho kjenner seg trygg i skulekvardagen
  • vere trygg på
    kjenne seg sikker på
    • han er trygg på at ingen kan høyre dei
Artikkelside

stikke 2

stikka

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga; med innverknad frå lågtysk steken, sticken

Tyding og bruk

  1. drive ein spiss og kvass reiskap inn i noko eller nokon;
    Døme
    • stikke kniven i nokon;
    • stikke nokon ned;
    • stikke hol på noko;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke seg på ei nål;
    • ho stikk han i ryggen med ein dolk;
    • myggen stakk og fisken beit
  2. gje ei kjensle av å bli rørt ved av noko spist
    Døme
    • sola stakk
    • brukt som adjektiv:
      • mørke, stikkande auge
  3. få ei brå hugrørsle
    Døme
    • kva var det som stakk henne?
  4. kjenne ei brå smerte
    Døme
    • det stakk i tanna
  5. føre, røre
    Døme
    • stikke handa borti noko;
    • stikke noko til sides;
    • stikke nasen ut av vindauget;
    • ho stikk papira i veska;
    • han stakk til veslejenta ei gåve
  6. gå snøgt, smette;
    dra, fare
    Døme
    • stikke bort i butikken etter noko;
    • kome stikkande;
    • røyskatten stakk inn i muren
  7. Døme
    • i New York stikk skyskraparar til vêrs
  8. i ballspel: råke med ballen
    Døme
    • ho var flink til å stikke motspelarane
  9. i kortspel: leggje på høgare kort enn dei eller det som ligg der før
    Døme
    • stikke tiaren med kongen

Faste uttrykk

  • stikk den!
    prøv å slå den!
  • stikke av
    • rømme
      • han stakk av da politiet kom
    • forsyne seg med;
      ta
      • laget stakk av med sigeren
  • stikke av mot
    skilje seg ut mot (noko)
  • stikke djupt
    • nå langt ned
      • båten stikk nokså djupt
    • ha god forankring
      • medkjensla hans stikk ikkje djupt
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke i
    begynne
    • stikke i å gråte
  • stikke innom
    gjere ein snarvisitt
  • stikke opp
    kome fram
    • staurane stakk opp av snøen;
    • paraplyen stakk opp av veska
  • stikke seg unna/vekk
    gøyme seg
    • barna hadde stukke seg unna;
    • dyra stikk seg vekk på fjellet
  • stikke seg fram
    bli lagd merke til
  • stikke seg ut
    skilje seg ut;
    vere annleis
  • stikke under
    ha ukjent årsak
    • her må det stikke noko under
  • stikke ut
    • kome fram;
      bli synleg
    • setje lei (med kompass)
      • stikke ut ein ny kurs;
      • stikke ut ein veg
Artikkelside

skremme 2

skremma

verb

Opphav

jamfør norrønt skræmast ‘rømme bort frå ein’

Tyding og bruk

  1. gjere redd;
    setje støkk i
    Døme
    • du skremmer ikkje meg
    • brukt som adjektiv
      • eit skremmande syn
  2. få til å flytte seg;
    Døme
    • skremme bort villdyr

Faste uttrykk

Artikkelside

repar

substantiv hankjønn

Opphav

av repe

Faste uttrykk

  • ta reparen
    • rømme
      • han tok reparen da politiet kom
    • døy
Artikkelside

late 1

lata

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt láta, samanheng med lat; same opphav som la (3

Tyding og bruk

  1. te seg som;
    gje seg ut for å vere;
    Døme
    • late som ein ikkje høyrer;
    • lat som ingenting!
    • vi berre lèt som;
    • eg lét som eg forstod kva ho meinte
  2. setje i ei viss stode;
    ha opp eller att
    Døme
    • late opp glaset;
    • lat meg i fred!
  3. gje frå seg;
    Døme
    • late frå seg garden;
    • dei har late etter seg ein formue
  4. Døme
    • late livet
  5. ytre seg;
    uttale seg
    Døme
    • late ille over noko

Faste uttrykk

  • late nokon i stikken
    rømme frå eller svikte nokon i naud
  • late til
    gje inntrykk av;
    sjå ut til
    • han lèt til å vere dyktig i jobben;
    • ho har late til å like seg godt der
  • late vatnet
    tisse, urinere
Artikkelside

lagnad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt laginn, av leggja ‘avgjere’; av lagen

Tyding og bruk

  1. det som er fastsett for ein (av ei høgare makt)
    Døme
    • ein lyt finne seg i lagnaden sin;
    • ingen kan rømme frå lagnaden sin
  2. noko eller nokon som er eller blir avgjerande for ein
    Døme
    • den mannen vart lagnaden hennar
  3. livsløp, historie
    Døme
    • dei fekk ein tung lagnad
  4. endeleg utfall
    Døme
    • lagnaden din er avgjord;
    • få same lagnaden som forgjengaren sin
  5. i bunden form eintal: høgare makt som ein tenkjer seg har avgjerande innverknad på eit menneskeliv
    Døme
    • tru på lagnaden

Faste uttrykk

  • utfordre lagnaden
    gjere noko vågalt
Artikkelside
Side 1 av 5