Bokmålsordboka
rømme 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rømme | rømmer | rømma | har rømma | røm! |
| rømmet | har rømmet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rømma + substantiv | rømma + substantiv | den/det rømma + substantiv | rømma + substantiv | rømmende |
| rømmet + substantiv | rømmet + substantiv | den/det rømmede + substantiv | rømmede + substantiv | |
| den/det rømmete + substantiv | rømmete + substantiv | |||
Opphav
opprinnelig ‘gjøre rom i luftrøret’Faste uttrykk
- rømme segrense eller klare stemmen;
kremte