Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

på kanten

Betydning og bruk

på grensen til det en kan godta eller akseptere;
Se: kant
Eksempel
  • en virksomhet som er på kanten av det lovlige;
  • personangrepet er på kanten

en spansk en

Betydning og bruk

handling som er litt på kanten;
bløff;
Se: spansk
Eksempel
  • ta en spansk en

spansk 2

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder Spania og spanjoler
    Eksempel
    • det spanske flagget;
    • spansk kultur
  2. verdig, hoven, kry
    Eksempel
    • gå der så spansk som en greve

Faste uttrykk

  • en spansk en
    handling som er litt på kanten;
    bløff
    • ta en spansk en
  • spansk flue
  • spansk kappe
    gammelt strafferedskap
  • spansk vegg
    lett (og flyttbar) vegg som ikke når opp til taket
  • spanske ryttere
    bærbart hinder som raskt kan settes opp som veisperring og lignende

ytterst

adjektiv

Opphav

norrønt ýztr, i betydning 2 etter nytestamentlig gresk eskhatos ‘sist’, egentlig superlativ av ut; jamfør ytre (2

Betydning og bruk

  1. som er lengst ute;
    Eksempel
    • de ytterste holmer og skjær;
    • hudens ytterste lag
    • som adverb:
      • ytterst på kanten;
      • ytterst ute på neset;
      • ytterst hadde han genser
  2. sterkest eller størst mulig
    Eksempel
    • i den ytterste nød
    • som substantiv:
      • til det ytterstetil grensen av det mulige, i aller høyeste grad;
      • presse seg til det ytterste;
      • gjøre sitt ytterstegjøre sitt beste
    • som adverb:
      • være ytterst forsiktig, engstelig

Faste uttrykk

kant 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom gammelfransk cant, italiensk canto ‘hjørne, krok’ og latin ‘hjulring’; fra gresk kanthos

Betydning og bruk

  1. skjæringslinje mellom to sideflater;
    hjørne, spiss
    Eksempel
    • høvle av kantene
  2. ytterste del eller rand
    Eksempel
    • kanten av stupet
  3. smaleste side;
    Eksempel
    • legge noe kant i kant;
    • kassa stod på kant
  4. side, retning
    Eksempel
    • være fra en annen kant av landet;
    • se seg om til alle kanter

Faste uttrykk

  • frynsete i kanten
    moralsk tvilsom, ikke helt hederlig
  • ha skarpe kanter
    være vanskelig å omgås
  • komme på kant med
    bli uforlikt med
  • på en kant
    (lett) beruset
  • på kanten
    på grensen til det en kan godta eller akseptere
    • en virksomhet som er på kanten av det lovlige;
    • personangrepet er på kanten

grov

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. sammensatt av store deler eller partikler;
    storbygd, tykk, kraftig, klumpete;
    til forskjell fra fin (9)
    Eksempel
    • grovt tømmer;
    • grove lemmer;
    • grov sand;
    • spise grovt brød til frokost;
    • begynn med det grøvste sandpapiret
  2. unyansert, med få detaljer, lite nøyaktig
    Eksempel
    • gjengi fortellingen i grove trekk;
    • rapporten gir en grov indikasjon på utviklingen
    • brukt som adverb
      • arbeidet er grovt utført;
      • skjære grovt til
  3. stor, alvorlig, brutal
    Eksempel
    • fortelle en grov løgn;
    • bruke grove virkemidler;
    • grov smiger;
    • en grov feil;
    • ta grov betaling;
    • grov vold
    • brukt som adverb
      • tjene grovt;
      • den tiltalte har opptrådt grovt uaktsomt
  4. mørk, dyp
    Eksempel
    • de hørte en grov stemme
  5. drøy, udannet, uhøflig, rå;
    som er på kanten
    Eksempel
    • grov oppførsel;
    • hun fortalte ham en grov historie;
    • komme med grove påstander;
    • du må slutte å være så grov i kjeften

Faste uttrykk

  • det grøvste
    det viktigste eller mest vesentlige;
    størsteparten
  • grov kam
    kam med stort mellomrom mellom tennene
  • grov sjø
    (sjø med) store bølger

grav 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt grǫf; beslektet med grave (2

Betydning og bruk

  1. sted der en død person er gravlagt
    Eksempel
    • følge noen til graven;
    • senke en kiste i graven;
    • legge noen i graven;
    • sette blomster på graven;
    • moren ligger i graven;
    • hemmeligheten fulgte henne i graven
  2. utgravd rom til å fange dyr i

Faste uttrykk

  • den som graver en grav for andre, faller selv i den
    den som planlegger å skade andre, risikerer selv å bli offer for disse planene
  • fra vogge til grav
    hele livet
  • få en våt grav
    drukne
  • grave sin egen grav
    selv være årsak til mislykkethet
  • gå i graven
  • hinsides graven
    i tilværelsen etter døden
  • sende i graven
    være årsak til at noen dør
  • snu seg i graven
    om avdød person: være misfornøyd og protestere
    • våre forfedre vil snu seg i graven hvis de får vite dette
  • stille som i graven
    svært stille
  • stå med det ene beinet i graven
    være døden nær
  • stå på kanten av graven
    være like ved å dø
  • taus som graven
    helt taus

sagtagget, sagtagga

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har tagger (1 som et sagblad
    Eksempel
    • en saggtagget kniv
  2. i botanikk: med spisse tagger og innskjæringer på kanten av bladet

Nynorskordboka 13 oppslagsord

på kanten

Tyding og bruk

på grensa til det ein kan godta eller akseptere;
Sjå: kant
Døme
  • vere heilt på kanten av det forsvarlege;
  • graffiti som er på kanten

ein spansk ein

Tyding og bruk

handling som er litt på kanten;
bløff;
Sjå: spansk

spansk 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld Spania og spanjolar
    Døme
    • det spanske flagget;
    • spansk kultur
  2. hoven, kry;
    verdig
    Døme
    • gå der så spansk som ein greve

Faste uttrykk

  • ein spansk ein
    handling som er litt på kanten;
    bløff
  • spansk fluge
  • spansk kappe
    gammal straffereiskap
  • spansk vegg
    lett (og flyttbar) vegg som ikkje når opp til taket
  • spanske ryttarar
    lett hinder som snøgt kan setjast opp til vegsperringar og liknande

ytst

adjektiv

Opphav

norrønt ýztr; jamfør ytre (2

Tyding og bruk

  1. som er, ligg lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate eller utvendig side og liknande), som ligg lengst borte (frå sentrum og liknande);
    som er nærmast havet
    Døme
    • ytste garden;
    • det var ytst på kanten;
    • ytste øyane;
    • ytste odden;
    • frå den ytste landsenden;
    • det var ytst på tunga mieg hadde nær sagt det;
    • ytste laget, skalet;
    • ytste fingertuppendel av fingertuppen lengst ute
    • i religiøst mål:
      • det ytste mørkeretstad lengst frå Gud der fullstendig mørker rår
    • som adverb: lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate eller utvendig side o l)
      • ytst på kanten, stupet;
      • han sat ytst på benken;
      • ytst ute på neset;
      • ytst hadde han ein tjukk genser
  2. etter nytestamentleg gresk eskhatos ‘sist’
    Døme
    • den ytste tidasiste tida, tida før dommedag
    • om person:
  3. sterkast, størst mogleg, overmåte intens, særs djuptgåande;
    òg: prekær, på livet laus
    Døme
    • i den ytste einsemd;
    • i den ytste naud
  4. mest langtdriven;
    mest konsekvent, mest reindyrka
    Døme
    • til dei ytste konsekvensar;
    • i sine ytste former

Faste uttrykk

  • den ytste dagen
  • gjere sitt ytste
    gjere det ein kan;
    yte sitt beste
  • liggje på sitt ytste
    liggje for døden
  • til det ytste
    til grensa av det moglege;
    i aller høgste grad
    • spenninga er driven til det ytste;
    • utnytte noko til det ytste;
    • han er harmfull til det ytste

kant 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom gammalfransk cant, italiensk canto ‘hjørne, krok’ og latin ‘hjulring’; frå gresk kanthos

Tyding og bruk

  1. skjeringslinje mellom to sideflater;
    hjørne, spiss
    Døme
    • høvle kanten
  2. ytste del eller rand
    Døme
    • kanten av bordet
  3. smalaste side;
    Døme
    • liggje kant i kant;
    • stå på kant
  4. side, retning
    Døme
    • vere frå den kanten av landet;
    • sjå seg om til alle kantar;
    • eg ventar ikkje noko godt frå den kanten;
    • kva for kant kjem du frå?

Faste uttrykk

  • frynsete i kanten
    moralsk tvilsam, ikkje heilt heiderleg
  • ha skarpe kantar
    vere vanskeleg å omgåast
  • kome på kant med
    bli usamd med;
    kome i motsetnad til
  • på ein kant
    (lett) rusa
  • på kanten
    på grensa til det ein kan godta eller akseptere
    • vere heilt på kanten av det forsvarlege;
    • graffiti som er på kanten

grov 3

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. sett saman av store delar eller partiklar;
    storbygd, kraftig, tjukk, klumpete;
    til skilnad frå fin (9)
    Døme
    • ein stor og grov kar;
    • grovt tømmer;
    • grov sand;
    • grovt sandpapir;
    • grovt brød;
    • grove andletsdrag;
    • grov hud
  2. lite detaljert, unyansert, lite nøyen
    Døme
    • få eit grovt overslag;
    • vi gjorde berre ei grov måling;
    • eg er i grove trekk samd med deg
    • brukt som adverb
      • hogge noko grovt til;
      • grovt skissert
  3. stor, alvorleg, brutal
    Døme
    • eit grovt tjuveri;
    • ta grov betaling;
    • ha grovt med pengar;
    • bli dømd for grov vald
    • brukt som adverb
      • lyge grovt
  4. mørk, djup
    Døme
    • han har ikkje særleg grov stemme
  5. dryg, udanna, uhøfleg, rå;
    som er på kanten
    Døme
    • ho er grov i kjeften;
    • fortelje ei grov historie;
    • kome med grove skuldingar;
    • vil du høyre ein grov vits?

Faste uttrykk

  • det grøvste
    det viktigaste eller mest vesentlege;
    størsteparten
  • grov kam
    kam med stort mellomrom mellom tennene
  • grov sjø
    (sjø med) store bølgjer

grav 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt grǫf; samanheng med grave (2

Tyding og bruk

  1. stad der ein død person er gravlagd
    Døme
    • følgje nokon til grava;
    • senke kista i grava;
    • bli lagd i grava;
    • pynte grava;
    • faren ligg i grava;
    • finne graver frå vikingtida;
    • ho tok med seg løyndomen i grava
  2. utgrave hol til å fange dyr i

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • frå vogga til grava
    heile livet
  • få ei våt grav
    drukne
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • gå i grava
    døy
  • sende i grava
    valde at nokon døyr
  • snu seg i grava
    om avliden person: vere misnøgd og protestere
    • Edvard Grieg hadde snudd seg i grava dersom han hadde høyrt dette
  • stille som i grava
    svært stille
  • stå med eitt bein i grava
    vere døden nær
  • stå på kanten av grava
    vere like ved å døy
  • taus som grava
    heilt taus

driste

drista

verb

Opphav

av lågtysk drist(e) ‘dristig’; jamfør dristig

Faste uttrykk

  • driste seg
    ha mot til å flytte seg i ei retning;
    våge (2, 2) seg
    • driste seg ut i kulda;
    • vi drista oss bort til kakebordet;
    • driste seg frampå med meiningane sine
  • driste seg til
    vere freidig nok til;
    ha mot til;
    våge (2, 2), tore (3, 1)
    • han drista seg til ei forklaring på mysteriet;
    • ho drista seg til å kritisere forslaget;
    • driste seg til å gå ut på kanten

bikke

bikka

verb

Opphav

norrønt bikkja ‘få til å falle, velte’

Tyding og bruk

  1. få til å vippe (3, 1);
    halle på noko;
    velte noko over ende
    Døme
    • bikke på koppen;
    • bikke lasset av vogna
  2. Døme
    • steinen ligg og bikkar ytst på kanten;
    • steinen står på kant og kan lett bikke over
  3. Døme
    • folketalet i tettstaden bikkar 15 000;
    • ho har bikka 50 år

Faste uttrykk

  • bikke over
    bli for mykje
    • sjokket får det til å bikke over for henne
  • bikke over i
    endre seg til
    • filmen bikkar aldri over i det spekulative

stup 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stupe

Tyding og bruk

  1. det å stupe (1)
  2. øving i symjesport;
    jamfør sviktstup og tårnstup
    Døme
    • bli noregsmeister i stup
  3. bratt fjellvegg;
    kant av eit stort djup
    Døme
    • stå på kanten av stupet