Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
24 treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
oppsluke
verb
Vis bøyning
Opphav
av dansk
opsluge
‘sluke helt’
Betydning og bruk
sluke fullstendig, legge helt beslag på
Eksempel
la seg
oppsluke
av noe
brukt som adjektiv:
de små ble helt oppslukte av forestillingen
Artikkelside
med nesa i
Betydning og bruk
helt oppslukt av, intenst opptatt med
;
Se:
nese
Eksempel
sitte med nesa i en bok
;
hun går konstant med nesa i mobilen
Artikkelside
være opphengt i
Betydning og bruk
være opptatt av
;
være oppslukt av
;
Se:
opphengt
Eksempel
de ble helt opphengt i å planlegge bryllupet
Artikkelside
blind
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
blindr
Betydning og bruk
som er helt
eller
delvis uten synsevne
Eksempel
være født
blind
;
være
blind
på ett øye
i overført betydning: som mangler forståelse (for)
;
kritikkløs
,
tankeløs
Eksempel
kjærlighet gjør
blind
;
blind
tro
;
blindt
hat
;
blind
vold
brukt som
adverb
:
hun kastet seg
blindt
inn i striden
skjult,
usynlig
Eksempel
blinde
skjær
Faste uttrykk
blind alarm
falsk alarm
blind flekk
sted der synsnerven går inn i øyet, og der synsbildet ikke kan oppfattes
i overført betydning
: noe en ikke ser eller er oppmerksom på
blind høne finner også korn
en person uten forutsetninger kan også slumpe til å finne det riktige
ende blindt
ikke føre videre; ikke føre fram
stirre seg blind på
være så oppslukt av noe at en mister evnen til å se det på en annen måte
Artikkelside
opphengt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er hengt opp
Eksempel
et
opphengt
bilde
Faste uttrykk
være opphengt i
være opptatt av
;
være oppslukt av
de ble helt opphengt i å planlegge bryllupet
Artikkelside
nese
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nǫs
Betydning og bruk
lukteorgan i ansiktet hos mennesker og visse dyr
;
jamfør
snute
(
1
I
, 1)
Eksempel
en søt nese med fregner
;
være tett i nesa
;
det luktet så ille at jeg måtte holde meg for nesa
som etterledd i ord som
haukenese
kroknese
oppstoppernese
evne til å lukte (med nesa)
;
luktesans
Eksempel
hunden har en veldig skarp
nese
i overført betydning
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noe
;
sans
(2)
,
teft
(3)
Eksempel
hun har en sikker
nese
for antikviteter
framspringende, spiss del av noe som angir retning
Eksempel
nesa
på et fly
;
skipet snudde nesa mot nord
;
det var på tide å vende nesa hjemover
Faste uttrykk
bein i nesa
sterk vilje og evne til å tåle motstand
bite seg i nesa på
være sikker på
få lang nese
bli narret
grine på nesa
vise misnøye
han griner på nesa når han leser regnskapene
;
hun grinte på nesa av den sterke dunsten
gå etter nesa
gå rett fram (uten å vite veien)
gå med nesa i en klut
ha sorg
eller
kjenne skam
være sterkt forkjølet med rennende nese
jeg har gått med nesa i en klut hele uka
gå på nesa
falle forover
ikke se lenger enn nesa rekker
være kortsynt
med nesa i
helt oppslukt av, intenst opptatt med
sitte med nesa i en bok
;
hun går konstant med nesa i mobilen
nesa i sky/været
brukt om å ha en overlegen mine
eller
være
høy på pæra
de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene
;
han stakk nesa i været og gikk
;
gå med nesa høyt i sky
peke nese av
sette hendene foran nesa med fingrene i været for å håne noen
pusse nesa
snyte seg
rett foran/for nesa på noen
like foran noen
hun snappet den siste kakebiten rett foran nesa på lillebror
;
boka lå rett for nesa på ham uten at han fant den
rive i nesa
lukte skarpt
lukten av sprit og formalin river i nesa
;
en sur, ekkel svette rev meg i nesa
rynke på nesa
vise misnøye
som snytt ut av nesa på
oppsiktsvekkende lik
hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
stikke nesa fram
gjøre seg bemerket
;
stikke seg fram
hun er uredd og tør å stikke nesa fram
stikke nesa i noe
blande seg opp i noe som ikke angår en
jeg vil nødig stikke nesa i andres saker
;
slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
ta ved nesa
narre, bedra
Artikkelside
gift
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
perfektum partisipp
av
gifte
(
3
III)
Betydning og bruk
som har inngått ekteskap
Eksempel
gifte
par
;
de har vært
gift
i 15 år
;
han har vært
gift
før
;
bli tidlig
gift
;
hun er
gift
med en skotte
Faste uttrykk
gift med jobben
helt oppslukt av sitt arbeid
Artikkelside
stirre seg blind på
Betydning og bruk
være så oppslukt av noe at en mister evnen til å se det på en annen måte
;
Se:
blind
,
stirre
Artikkelside
ekstase
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
‘sinnsforvirring, begeistring’
Betydning og bruk
sterk henrykkelse
;
vill begeistring
Eksempel
publikum var i
ekstase
;
hun er i ekstase over den gode nyheten
tilstand med følelse av å være løsrevet fra verden, fylt med noe guddommelig eller helt oppslukt eller omsluttet av en idé
Eksempel
komme i
ekstase
;
religiøs ekstase
;
oppnå
ekstase
ved hjelp av narkotiske stoffer
Artikkelside
distré
,
distre
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
distreˊ
Opphav
fra
fransk
;
av
distrahere
Betydning og bruk
det å være oppslukt av egne tanker
;
åndsfraværende
,
tankespredt
,
glemsk
Eksempel
distré
som hun var, glemte hun paraplyen sin
Artikkelside
Nynorskordboka
12
oppslagsord
oppslukt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
dansk
opsluge
‘sluke heilt’
Tyding og bruk
heilt oppteken, innlevd
;
gripen
Døme
vere heilt oppslukt av arbeidet sitt
;
vere oppslukt i sorga
Artikkelside
opphengd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er hengd opp
Døme
ein opphengd klesvask
;
eit opphengt bilete
Faste uttrykk
vere opphengd i
vere oppteken av
;
vere oppslukt av
folk er så opphengde i utsjånad
Artikkelside
nase
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫs
Tyding og bruk
lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr
;
jamfør
snute
(
2
II
, 1)
Døme
ha krum nase
;
vere tett i nasen
;
det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
som etterledd i ord som
haukenase
oppstopparnase
evne til å lukte (med nasen)
;
luktesans
Døme
hunden har ein skarp nase
i
overført tyding
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noko
;
sans
(2)
,
teft
(3)
Døme
ha nase for det som rører seg i tida
framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
Døme
nasen på eit fly
;
skipet snudde nasen mot aust
;
det var på tide å vende nasen heimover
Faste uttrykk
bein i nasen
sterk vilje og evne til å tole motstand
bite seg i nasen på
vere sikker på
få lang nase
bli narra
grine på nasen
vise misnøye
ho grein på nasen av det dårlege resultatet
;
kaffien var kald, og han grein på nasen
gå etter nasen
gå rett fram (utan å vite vegen)
gå med nasen i ein klut
ha sorg
eller
kjenne skam
vere kraftig forkjølt med rennande nase
eg har gått med nasen i ein klut heile jula
gå på nasen
dette framover
ikkje sjå lenger enn nasen rekk
vere kortsynt
med nasen i
heilt oppslukt av, intenst oppteken med
sitje med nasen i ei avis
;
han går konstant med nasen i mobilen
nasen i sky/vêret
brukt om å ha ei overlegen mine eller vere
høg på pæra
utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg
;
sprade forbi alle med nasen i vêret
;
stikke nasen høgt i sky
peike nase av
setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
pusse nasen
snyte seg
rett framfor/for nasen på nokon
like framfor nokon
ho snappa det siste kakestykket rett framfor nasen på meg
;
boka låg rett for nasen på han utan at han fann henne
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rukke på nasen
vise misnøye
som snytt ut av nasen på
oppsiktsvekkjande lik
den guten er som snytt ut av nasen på far sin
stikke nasen fram
markere seg, bli lagd merke til
;
stikke seg fram
takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
stikke nasen i
blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
ta ved nasen
narre, snyte (nokon)
Artikkelside
gift
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
gifte
(
3
III)
Tyding og bruk
som har gått inn i, lever i ekteskap
;
ektevigd
Døme
bli gift med
;
vere gift med nokon
;
dei to er gifte
Faste uttrykk
gift med jobben
heilt oppslukt av arbeidet sitt
Artikkelside
vere opphengd i
Tyding og bruk
vere oppteken av
;
vere oppslukt av
;
Sjå:
opphengd
Døme
folk er så opphengde i utsjånad
Artikkelside
med nasen i
Tyding og bruk
heilt oppslukt av, intenst oppteken med
;
Sjå:
nase
Døme
sitje med nasen i ei avis
;
han går konstant med nasen i mobilen
Artikkelside
gift med jobben
Tyding og bruk
heilt oppslukt av arbeidet sitt
;
Sjå:
gift
Artikkelside
nedgraven
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er graven ned
Døme
ein nedgraven skatt
i overført tyding: oppslukt, gripen
Døme
han har vore nedgraven i arbeid
Artikkelside
ekstase
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
‘sinnsforvirring, iver’
Tyding og bruk
sterk oppgløding
;
vill glede
Døme
publikum var i ekstase
;
heile laget var i ekstase etter kampen
tilstand med kjensle av å vere lausriven frå verda, fylt med noko guddommeleg eller heilt oppslukt og omslutta av ein idé
Døme
kome i religiøs ekstase
;
narkotiske stoff som gjev ekstase
Artikkelside
distré
,
distre
adjektiv
Vis bøying
Uttale
distreˊ
Opphav
frå
fransk
;
av
distrahere
Tyding og bruk
det å vere oppslukt av eigne tankar
;
åndsfråverande
,
tankespreidd
,
gløymsk
Døme
distré som ho var, gløymde ho paraplyen sin
;
han er jo kjend for å vere distré
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100