Bokmålsordboka
usynlig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
usynlig | usynlig | usynlige | usynlige |
Betydning og bruk
- som en ikke kan se
Eksempel
- fjerne, usynlige planeter;
- være knyttet sammen med usynlige bånd
- som substantiv:
Eksempel
- de usynlige – også: de underjordiske