Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1240 treff

Bokmålsordboka 103 oppslagsord

opphav

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt upphaf, av hefja upp ‘begynne’

Betydning og bruk

  1. utgangspunkt, opprinnelse;
    Eksempel
    • ordet er av gresk opphav;
    • en nordmann med pakistansk opphav
  2. Eksempel
    • misunnelse er opphav til mange ulykker
  3. brukt spøkefullt om foreldre
    Eksempel
    • spørre opphavet om lov
Artikkelside

stamcelle, stamselle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

celle (4) som har potensial til å gi opphav til flere typer (spesialiserte) celler
Eksempel
  • stamceller lager nye celler for å erstatte de som blir gamle eller ødelagt
Artikkelside

stamme 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. kraftig, loddrett del av tre eller stor plante som går fra roten og fordeler seg ut i grener
    Eksempel
    • treet hadde kraftig stamme;
    • stammen var rank og rett
  2. fast del av et hele, en gruppe eller lignende;
    Eksempel
    • bygge opp en stamme av dyktige fagfolk;
    • disse spillerne utgjør stammen i laget
  3. gruppe mennesker med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Eksempel
    • keltiske stammer
  4. fast bestand (1 av dyre- eller planteart
  5. i språkvitenskap: den delen av et ord som er igjen når bøyningsendelser er fjernet
    Eksempel
    • 'vask-' er stammen av verbet 'å vaske'

Faste uttrykk

  • eplet faller ikke langt fra stammen
    brukt om person som ligner opphavet sitt
  • siste skudd på stammen
    siste nykommer eller tilvekst innenfor et bestemt felt eller en bestemt gruppe
Artikkelside

stake 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt lýsistaki ‘lysestake’, opphav ‘noe stivt og fast’

Betydning og bruk

  1. lang, rett stang brukt til merke, redskap og lignende
    Eksempel
    • merke en vei med staker;
    • skyve ut båten med en stake
  2. stang brukt som sjømerke
    Eksempel
    • innseilingen var merket med staker
  3. Eksempel
    • sette lyset i staken
  4. lang, mager person
    Eksempel
    • foran meg stod en stake av en kar
Artikkelside

sparken

substantiv hankjønn

Opphav

samme opphav som spark (2

Faste uttrykk

  • få/gi sparken
    få eller gi avskjed på kort varsel
    • flere arbeidstakere fikk sparken;
    • restauranteieren gav kokkene sparken
Artikkelside

formere seg

Betydning og bruk

  1. gi opphav til ny generasjon;
    Eksempel
    • planter og dyr formerer seg;
    • formere seg raskt
  2. bli større i antall eller mengde
    Eksempel
    • problemene formerer seg
Artikkelside

komme av

Betydning og bruk

ha sitt opphav i;
skyldes;
Se: komme
Eksempel
  • forsinkelsen kom av mye trafikk
Artikkelside

velde 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opphav som velde (2

Faste uttrykk

  • i all sin velde
    i all sin storhet
Artikkelside

smed

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt smiðr ‘håndverker’

Betydning og bruk

  1. håndverker som utfører metallarbeid
  2. person som lager eller er opphav for noe

Faste uttrykk

  • passe på som en smed
    passe svært nøye på
  • være sin egen lykkes smed
    forme sin egen skjebne;
    jamfør være sin egen lykkesmed
Artikkelside

rumpe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

uvisst opphav

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • jeg datt på rumpa;
    • vrikke på rumpa
  2. Eksempel
    • en bukse med hull på rumpa

Faste uttrykk

  • sitte på rumpa
    være passiv
Artikkelside

Nynorskordboka 1137 oppslagsord

opphav

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt upphaf, av hefja upp ‘byrje’

Tyding og bruk

  1. første byrjing, utgangspunkt;
    avstamming
    Døme
    • namnet har samisk opphav;
    • ein amerikanar med norsk opphav
  2. Døme
    • opphavet til krigen
  3. brukt skjemtande om foreldre
    Døme
    • spørje opphavet om lov
Artikkelside

stamcelle, stamselle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

celle (4) som har potensial til å gje opphav til fleire typer (spesialiserte) celler
Døme
  • stamcellene finn vi mellom anna i hud, tarm og ryggmerg
Artikkelside

standart

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; same opphav som standard (1

Tyding og bruk

militær fane (1);
Døme
  • standartane blafra i vinden
Artikkelside

stand 3

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå tysk; same opphav som stand (1

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: kvar av de sosiale gruppene samfunnet i mellomalder var delte inn i
    Døme
    • presteskapet, adelen, borgarane og bøndene var dei fire stendene i mellomaldersamfunnet;
    • kvar stand hadde sine plikter og rettar
  2. etterledd som karakteriserer yrke;
Artikkelside

stand 2

substantiv hankjønn

Uttale

stand, stænd

Opphav

frå engelsk; same opphav som stand (1

Tyding og bruk

plass eller bord for utstilling, informasjon og sal
Døme
  • firmaet hadde eigen stand på utstillinga;
  • ho stod på stand og delte ut flygeblad
Artikkelside

stampe 2

stampa

verb

Opphav

same opphav som stappe (2

Tyding og bruk

  1. arbeide noko tett og fast saman med tramping, støyting eller banking
    Døme
    • stampe graut;
    • de stamper i saman sanden i ei form
  2. behandle ulltøy for å gjere det tettare;
    Døme
    • stampe vadmål
  3. støyte foten hardt mot underlaget;
    Døme
    • han stampa hardt i golvet;
    • gå og stampe i djup snø
  4. om fartøy: hogge (3) med framstamnen i sjøane utan å kome seg nemnande fram
    Døme
    • båten stampa i sjøane
  5. i bridge: melde stampemelding

Faste uttrykk

  • stampe opp av jorda
    trylle noko fram av inkje
Artikkelside

stamme 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. kraftig, loddrett del av eit tre eller ei stor plante som går frå rota og deler seg ut i greiner;
    Døme
    • ei slank stamme;
    • borken på stamma var tjukk og knudrete
  2. fast del av eit heile, ei gruppe eller liknande;
    hovuddel, kjerne
    Døme
    • byggje opp ei stamme av dugande fagfolk;
    • desse spelarane er stamma i laget
  3. gruppe menneske med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Døme
    • germanske stammar
  4. fast bestand (1 av ei dyre- eller planteart
  5. i språkvitskap: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort;
    Døme
    • 'sov-' er stamma av verbet å sove

Faste uttrykk

  • eplet fell ikkje langt frå stamma
    brukt om person som liknar far sin eller mor si
  • siste skot på stamma
    siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe
Artikkelside

stam-

prefiks

Opphav

av stamme (1 og stamme (2

Tyding og bruk

  1. førsteledd i ord som nemner noko som er fast eller konstant (2;
  2. førsteledd i ord som nemner opphav, avstamming;
    til dømes i stamfar, stamtavle, stamtre
Artikkelside

stam 1

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje same opphav som stamme (1

Tyding og bruk

karpefisk med avrunda gattfinne, mørk olivengrøn rygg og sølvblanke sider og buk;
Leuciscus cephalus
Artikkelside

stakitt

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå italiensk, av stecca ‘liten stokk’; same opphav som stake (1

Tyding og bruk

lågt gjerde (2, 1) om ein hage eller liknande;
gjerde av loddrette lekter som er festa til vassrette bredder
Døme
  • kvitmåla stakitt
Artikkelside
Side 1 av 114