Nynorskordboka
sprinte
sprinta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sprintaå sprinte | sprintar | sprinta | har sprinta | sprint!sprinta!sprinte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sprinta + substantiv | sprinta + substantiv | den/det sprinta + substantiv | sprinta + substantiv | sprintande |
Opphav
av engelsk sprint; same opphav som sprette (1Tyding og bruk
springe fort i eit løp eller for å nå noko
Døme
- han sprinta inn til sølv;
- vi må sprinte i hus før regnet kjem