Avansert søk

40 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

omdømme

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt umdǿmi

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stå høyt i folks omdømme
  2. evne til å dømme;
    Eksempel
    • ha et sunt omdømme

skrape i lakken

Betydning og bruk

skade på omdømme;
Se: skrape
Eksempel
  • en skrape i lakken for kommunen

navn og rykte

Betydning og bruk

dom eller mening om noen eller noe;
Se: rykte
Eksempel
  • dette vil ødelegge mitt gode navn og rykte;
  • han brukte sitt politiske navn og rykte

ha/få ry på seg

Betydning og bruk

være eller bli kjent for eller få et omdømme som noe;
Se: ry
Eksempel
  • bandet hadde ry på seg som råtasser;
  • vi har fått ry på oss for å være effektive

gjøre seg umulig

Betydning og bruk

forspille sine muligheter, ødelegge sitt omdømme;
Se: umulig

umulig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke mulig, ugjørlig
    Eksempel
    • det var umulig å svømme mot strømmen;
    • subst: kreve det umulige av en;
    • det er ikke umuligdet kan godt tenkes
    • som adverb:
      • det kan umulig være sant
  2. særlig vanskelig eller vrien, vrang
    Eksempel
    • et umulig arbeid;
    • en umulig unge

Faste uttrykk

  • ?
    absolutt ikke mulig
  • gjøre seg umulig
    forspille sine muligheter;
    ødelegge sitt omdømme
    • gjøre seg umulig som samarbeidspartner

skrape 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. redskap til å skrape (2, 1) med
  2. klandrende tiltale;
    reprimande, overhøvling
    Eksempel
    • gi noen en ordentlig skrape
  3. rift eller merke laget med noe kvast;
    skramme
    Eksempel
    • sjåføren slapp unna uten en skrape

Faste uttrykk

  • skrape i lakken
    skade på omdømme
    • en skrape i lakken for kommunen

skam

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt skǫmm

Betydning og bruk

  1. sterkt negativt omdømme;
    Eksempel
    • leve i skam;
    • bringe skam over noen;
    • de satt der med skammen
  2. handling, egenskap, tilstand eller lignende som er årsak til skam (1)
    Eksempel
    • det er stor skam at de ikke vil hjelpe til
  3. person, ting eller forhold som er årsak til vanære for en gruppe eller et samfunn
    Eksempel
    • han er en skam for hele bygda;
    • filmen er en skam
  4. følelse for hva som sømmer seg;
    det å skamme seg;
    Eksempel
    • rødme av skam;
    • skammen brenner i kinnene;
    • han eide ikke skam i livet
  5. Eksempel
    • det var både synd og skam;
    • skam få den som sier slikt
  6. brukt som førsteledd i sammensetninger: med kraftig og skadelig virkning;
  7. brukt som etterledd i sammensetninger: skamfølelse over det som førsteleddet er knyttet til;
    i ord som flyskam

Faste uttrykk

  • bite hodet av all skam
    undertrykke skamfølelsen
  • for skams skyld
    for å unngå skam;
    for ikke å ta seg dårlig ut
  • gjøre skam på
    • skjemme ut, vanære
      • gjøre skam på familien;
      • de gjorde ikke skam på sitt gode ryktet
    • motbevise tydelig;
      gjøre til skamme
      • laget gjorde skam på spådommene
  • gjøre til skamme
    vise at noe ikke medfører riktighet;
    motbevise, avsanne
    • spekulasjonene er gjort grundig til skamme
  • skam å si
    dessverre

rykte

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, opprinnelig ‘rop’

Betydning og bruk

  1. ubekreftet nyhet, ofte sensasjonell og negativ, som går fra munn til munn;
    Eksempel
    • bare løse rykter;
    • har du hørt ryktene om dem?
  2. Eksempel
    • ha et dårlig rykte;
    • arbeidsgiveren hadde et godt rykte

Faste uttrykk

  • navn og rykte
    dom eller mening om noen eller noe;
    omdømme (1)
    • dette vil ødelegge mitt gode navn og rykte;
    • han brukte sitt politiske navn og rykte
  • være bedre enn sitt rykte
    være bedre enn det som blir sagt om en

ry 1

substantiv intetkjønn

Opphav

kanskje beslektet med ry (2

Betydning og bruk

  1. (allmenn) mening om noe eller noen;
    Eksempel
    • hotellet hadde et dårlig ry
  2. renommé, ære
    Eksempel
    • hun har vunnet velfortjent ry som musiker

Faste uttrykk

  • ha/få ry på seg
    være eller bli kjent for eller få et omdømme som noe
    • bandet hadde ry på seg som råtasser;
    • vi har fått ry på oss for å være effektive

Nynorskordboka 8 oppslagsord

omdøme, omdømme

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt umdǿmi

Tyding og bruk

  1. dom eller meining om noko eller nokon;
    Døme
    • stå høgt i folks omdøme;
    • tenkje på omdømet sitt
  2. evne til å døme om noko;
    Døme
    • ha eit sikkert omdøme

ære 1

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt æra; frå lågtysk ere

Tyding og bruk

  1. vyrdnad, heiderleg omdømme, gjetord, ry, glans, respekt
    Døme
    • vinne ære
    • i ordtak:
      • når lorten kjem til ære, veit han ikkje korleis han vil vere;
      • kome til (heider og) ære;
      • setje si ære i å gjere det bra
  2. (sterk) ros, høg grad av påskjøning, hylling;
    Døme
    • dette er til ære for deg
      • æra er lettare gått enn fått;
      • det var ei ære for staden at kongen kom på vitjing;
      • gjere ære på einrose, hylle ein;
      • han gjorde oss den æra at han kom;
      • vere all ære verdfortene ros, vørdnad
  3. noko som heidrar ein, noko som gjev vyrdnad, gjetord
    Døme
    • det er ikkje stor ære i det;
    • det er inga ære i slikt
  4. kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd;
    Døme
    • ho bar inga ære i seg;
    • dette går på æra mi;
    • gå på æra laus;
    • eit folk utan ære;
    • gå eins ære for nær
    • òg: godt namn og rykte
      • redde æra
    • i høgtideleg lovnad
      • underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
  5. Døme
    • i tukt og ære;
    • ikkje ha ære i livet
  6. Døme
    • gjere ein ei ære;
    • den som gjer ei ære, får ei ære att;
    • den eine æra er den andre verd

Faste uttrykk

  • gjere ære på maten
    vise at ein set pris på maten
  • ha/få æra for
    vere den som fortener ros for (noko)
    • dei frivillige har all æra for framgangen;
    • mor mi skal få mykje av æra for at eg hadde ei så fin barndom
  • vise nokon den siste æra
    vere til stades i gravferda til nokon

miskreditt

substantiv hankjønn

Opphav

av mis- og kreditt

Faste uttrykk

  • i miskreditt
    i ein situasjon med dårleg omdømme;
    i vanry
    • kome i miskreditt hos nokon;
    • kritikken endar i miskreditt

skilning

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skilning

Tyding og bruk

  1. det å skilje (åt);
    Døme
    • skilning mellom religion og politikk
  2. klart skjøn eller omdømme
    Døme
    • ei god skilning

i miskreditt

Tyding og bruk

i ein situasjon med dårleg omdømme;
i vanry;
Døme
  • kome i miskreditt hos nokon;
  • kritikken endar i miskreditt

ærelaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. utan ære (1, 1) eller vyrdnad mellom folk
    Døme
    • den som agelaus lever, han ærelaus døyr
  2. Døme
    • eit ærelaust menneske
  3. som øydelegg ære, omdømme;
    Døme
    • fare ærelaust åt

vanry

substantiv inkjekjønn

Opphav

av van-

Tyding og bruk

dårleg omdømme
Døme
  • kome i vanry

goodwill

substantiv hankjønn

Uttale

gudˊdvil

Opphav

frå engelsk ‘godvilje’

Tyding og bruk

  1. godt ry, velvilje, tillit, godvilje (2)
    Døme
    • skape goodwill rundt ei viktig sak
  2. verdi, aktivum som person eller firma har ved å ha godt omdømme, fast kundekrins, gode kontaktar og liknande
    Døme
    • firmaet nyt stor goodwill