Bokmålsordboka
omdømme
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et omdømme | omdømmet | omdømmer | omdømmaomdømmene |
Opphav
norrønt umdǿmiBetydning og bruk
Eksempel
- stå høyt i folks omdømme
- evne til å dømme;
Eksempel
- ha et sunt omdømme