Avansert søk

1027 treff

Bokmålsordboka 516 oppslagsord

mindre

adjektiv

Opphav

norrønt minni, komparativ av liten; jamfør minst

Betydning og bruk

  1. ikke så stor (som)
    Eksempel
    • han er mindre enn jeg;
    • har du et nummer mindre?
  2. om barn: yngre
    Eksempel
    • hun passet de mindre søsknene
  3. heller liten i omfang eller størrelse
    Eksempel
    • en mindre pengesum;
    • en mindre by
  4. færre
    Eksempel
    • mindre enn ti elever
  5. brukt som adverb: i svakere grad;
    ikke så mye (som)
    Eksempel
    • bli mindre og mindre interessert;
    • dess mer en strever, dess mindre tilfreds blir en
  6. brukt som substantiv: ganske liten mengde
    Eksempel
    • vi har mindre å gjøre enn før;
    • en kan bli sint for mindre

Faste uttrykk

  • ikke desto mindre
    til tross for det
  • mer eller mindre
    i varierende grad;
    nokså
    • mer eller mindre tilfeldig;
    • han er mer eller mindre gal
  • mindre kan ikke gjøre det
    såpass må til
    • han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1

Betydning og bruk

  1. som ikke er stor;
    som har ubetydelig størrelse;
    under middels høy;
    jamfør lille, mindre, minst, små og vesle
    Eksempel
    • et lite hus;
    • få en liten porsjon;
    • være liten av vekst;
    • en bitte liten hund;
    • genseren er for liten
  2. svært ung;
    mindreårig
    Eksempel
    • da hun var lita;
    • hun har et lite barn;
    • han er for liten til å få være med;
    • stakkars liten!
    • brukt som substantiv:
      • underholdning for liten og stor
  3. brukt som substantiv: baby
    Eksempel
    • hun skal ha en liten
  4. som dekker et lite område
    Eksempel
    • bo i en liten by;
    • et lite sted
  5. om tid: kortvarig, knapp
    Eksempel
    • en liten stund;
    • en liten pause;
    • en liten time;
    • ha liten tid
  6. betydningsløs, uviktig
    Eksempel
    • en liten feil;
    • det spiller liten rolle hva du gjør;
    • vise liten interesse for noe;
    • en liten nedgang;
    • ha et lite håp;
    • benytte seg i liten grad av eksperter
  7. som omfatter få enheter, personer eller lignende;
    fåtallig
    Eksempel
    • en liten gruppe

Faste uttrykk

  • føle/kjenne seg liten
    oppfatte seg selv som ubetydelig eller hjelpeløs
    • hun kjente seg liten i selskap med andre;
    • ingen grunn til å føle seg liten lenger
  • gjøre seg liten
    vise seg smålig;
    nedverdige seg

små

adjektiv

Opphav

norrønt smár; flertall av liten

Betydning og bruk

  1. med liten størrelse eller lite omfang
    Eksempel
    • rive noe i små biter;
    • små avlinger;
    • små kommuner;
    • små barn lekte i sandkassa;
    • små marginer;
    • ha små tanker om noen
  2. smålig, gjerrig
    Eksempel
    • store menn kan være små i mange ting
  3. dårlig, skral
    Eksempel
    • leve i små kår;
    • små utsikter til bedring;
    • det er smått med bær i år;
    • se smått ut
  4. brukt som substantiv: barn
    Eksempel
    • kona skal ha små;
    • store og små er velkommen
  5. brukt som substantiv: folk med beskjeden sosial posisjon
    Eksempel
    • de små i samfunnet
  6. brukt som adverb: i liten grad
    Eksempel
    • det gikk smått framover

Faste uttrykk

  • de små timer
    timene etter midnatt
  • i det små
    i liten målestokk
  • i smått
    i små porsjoner eller mengder
    • kjøpe i smått;
    • selge mel i smått
  • i stort og smått
    i alt
    • være mektig nok til å gripe inn i stort og smått
  • med stort og smått
    alt i alt, med barn og voksne
    • han har hatt besøk av elleve personer, med stort og smått
  • smått om senn
    litt etter litt
    • smått om senn følte jeg meg bedre
  • så smått
    til en viss grad
    • det regnet så smått;
    • jeg begynte så smått å bli redd

tynne ut

Betydning og bruk

Se: tynne
  1. gjøre (væske eller masse) mindre konsentrert;
    spe ut
    Eksempel
    • tynne ut melka
  2. gjøre mindre tett
    Eksempel
    • de tynnet ut vegetasjonen

tette seg

Betydning og bruk

Se: tette
  1. bli tett
    Eksempel
    • avløpet tettet seg
  2. få mindre mellomrom
    Eksempel
    • trafikken tetter seg

stramme tømmene

Betydning og bruk

gi mindre spillerom;
Se: tøm

svinne inn

Betydning og bruk

bli mindre;
skrumpe inn;
Se: svinne
Eksempel
  • musklene svinner inn

svinne hen/bort

Betydning og bruk

gradvis bli borte;
bli mindre;
Se: svinne
Eksempel
  • håpet svinner hen;
  • livet hans svant bort

komme i skyggen av

Betydning og bruk

bli mindre lagt merke til enn (en annen);
Se: skygge

skrumpe inn

Betydning og bruk

bli mindre;
Eksempel
  • omgangskretsen har skrumpet inn

Nynorskordboka 511 oppslagsord

mindre

adjektiv

Opphav

norrønt minni; komparativ av liten

Tyding og bruk

  1. ikkje så stor (som)
    Døme
    • han er mindre enn eg;
    • denne buksa er eit nummer mindre
  2. om barn: yngre
    Døme
    • ho passa dei mindra syskena
  3. nokså liten i omfang eller storleik
    Døme
    • ein mindre sørlandsby;
    • ein mindre pengesum
  4. færre
    Døme
    • mindre enn ti elevar
  5. brukt som adverb: i svakare grad;
    ikkje så mykje (som)
    Døme
    • vi har mindre å gjere enn før;
    • bli mindre og mindre interessert;
    • maten var mindre god;
    • dess mindre vi kjøper, dess mindre kastar vi
  6. brukt som substantiv: ganske lita mengd
    Døme
    • ein kan bli arg for mindre

Faste uttrykk

  • ikkje desto mindre
    trass i det
  • meir eller mindre
    i varierande grad;
    nokså
    • meir eller mindre tilfeldig
  • mindre kan ikkje gjere det
    det er nok;
    det greier seg
    • det var sølv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1

Tyding og bruk

  1. som ikkje er stor;
    med avgrensa storleik;
    under middels høg;
    jamfør litle, mindre, minst, små og vesle
    Døme
    • eit lite hus;
    • ein liten porsjon;
    • vere liten av vekst;
    • ho er bitte lita
  2. svært ung;
    mindreårig
    Døme
    • da ho var lita;
    • han har eit lite barn;
    • ho er for lita til å gå aleine;
    • stakkars liten!
    • brukt som substantiv:
      • aktivitetar for liten og stor
  3. brukt som substantiv: baby
    Døme
    • ho skal ha ein liten
  4. som dekkjer eit lite område
    Døme
    • eit lite land;
    • ein triveleg liten by;
    • ha liten plass
  5. om tid: kortvarig, snau
    Døme
    • ei lita stund;
    • ein liten pause;
    • ein liten time;
    • ha lita tid;
    • ein liten augeblink;
    • ta ein liten tur
  6. som er utan vekt eller verdi
    Døme
    • ein liten feil;
    • ein liten detalj;
    • det spelar lita rolle kva du gjer;
    • vise lita interesse;
    • i liten grad
  7. som femner om få einingar, personar eller liknande;
    fåtalig
    Døme
    • ei lita gruppe

Faste uttrykk

  • gjere seg liten
    vise seg småleg;
    nedverdige seg
  • kjenne seg liten
    oppfatte seg sjølv som uviktig eller hjelpelaus

små

adjektiv

Opphav

norrønt smár; fleirtal av liten

Tyding og bruk

  1. med liten storleik eller lite omfang
    Døme
    • rive noko i små bitar;
    • små avlingar;
    • små kommunar;
    • små barn leikte i sandkassa;
    • små marginar;
    • ha små tankar om nokon
  2. småleg, gjerrig
    Døme
    • store menn kan vere små i mange ting
  3. dårleg, skral
    Døme
    • leve i små kår;
    • små voner til betring;
    • det er smått med bær i år;
    • sjå smått ut
  4. brukt som substantiv: barn
    Døme
    • kona skal ha små;
    • store og små er velkomne
  5. brukt som substantv: folk med beskjeden sosial posisjon
    Døme
    • dei små i samfunnet
  6. brukt som adverb: i liten mon
    Døme
    • det gjekk smått framover

Faste uttrykk

  • dei små timane
    timane etter midnatt
    • byen stilna av mot dei små timane
  • i det små
    i liten målestokk
    • drive i det små
  • i smått
    i små porsjonar eller mengder
    • kjøpe i smått;
    • selje ut i smått
  • i stort og smått
    i alt
    • eit samarbeid i stort og smått
  • med stort og smått
    alt i alt, med barn og vaksne
    • vi var tolv med stort og smått
  • smått om senn
    litt etter litt
    • smått om senn skjer det ei endring
  • så smått
    i liten mon
    • det regna så smått;
    • byrje så smått å bli redd

forfordele

forfordela

verb

Opphav

frå lågtysk vorvordelen, vor ‘bort frå’ og vordelen ‘gje fordel’; tydinga ‘gje meir enn rimeleg’ truleg påverka av fordel

Tyding og bruk

  1. gje nokon mindre enn det som er rimeleg eller rettvist;
    Døme
    • han kjende seg forfordelt og tilsidesett;
    • dei protesterte mot at dei vart forfordelte
  2. i nyare språkbruk: gje nokon meir enn det som er rimeleg eller rettvist;
    Døme
    • organisasjonen vart forfordelt med store økonomiske tilskot;
    • vi skal forfordele prosjekt som støttar barn og unge

moderato 1

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør moderato (2

Tyding og bruk

i musikk: mindre parti som skal spelast moderato (2

sjark

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå russisk

Tyding og bruk

(mindre) fiske- og transportbåt med halvdekk og styrehuset forut
Døme
  • drive heimefiske med sjark;
  • sjarken er ein vanleg båt i Nord-Noreg

sorteringssamfunn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samfunnstype der særleg menneske med medfødde psykiske funksjonshemmingar får mindre livssjansar enn andre

spare

spara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt spara

Tyding og bruk

  1. leggje til side;
    ikkje bruke
    Døme
    • spare 500 kr i månaden;
    • spare den nye kjolen til jul
  2. bruke mindre
    Døme
    • du sparer pengar på å nytte tilboda;
    • spare plass;
    • spare tid;
    • spare på kreftene
  3. la vere å gjere
    Døme
    • spar deg bryet
  4. bruke så lite som råd
    Døme
    • spare og spinke
  5. Døme
    • spare noko for noko;
    • dei brutale soldatane sparte ingen i landsbyen;
    • han sparer seg aldri i arbeidet

Faste uttrykk

  • ikkje spare på
    vere raus
  • spare inn
    tene inn, vinne inn
  • spare opp
    leggje seg opp eller samle
  • spare saman
    leggje eller samle seg opp
  • spare ut
    skjere ut, lage opning

spalte 2

spalta

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

løyse opp i mindre delar;
bryte ned;
kløyve, splitte
Døme
  • spalte atom;
  • vatn kan spaltast ved elektrolyse;
  • partiet er spalta i ulike fraksjonar
  • brukt som adjektiv:
    • ein spalta personlegdom

trykk 3

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å trykkje (1);
    kraft som verkar inn mot ei flate, eit punkt eller liknande;
    Døme
    • trykket mot underlaget;
    • det er dårleg trykk på springvatnet;
    • kjenne eit trykk for brystet
  2. stor interesse;
    pågang
    Døme
    • det er stort trykk på snøggbåtane i turistsesongen;
    • no blir det full trykk på treninga;
    • få meir fart og trykk på arbeidet
  3. Døme
    • gje etter for trykket
  4. framheving av ei staving ved fonetiske middel;
    Døme
    • ordet har trykk på første staving
  5. framheving av eit ord i eit utsagn
    Døme
    • ho legg trykk på ordet «veldig»
  6. teknikk for å trykkje (5) tekst eller bilete
    Døme
    • ulike teknikkar innan trykk og måling
  7. bilete som er trykt
  8. mindre, trykt publikasjon;
    jamfør særtrykk