Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
263 treff
Bokmålsordboka
116
oppslagsord
lukt
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lukt
,
fra
lavtysk
, opprinnelig ‘luftstrøm’
;
samme opprinnelse som
luft
og
loft
Betydning og bruk
(egenskap hos stoff i gassform til) påvirkning av luktecellene
;
duft
(1)
,
ange
(
1
I)
Eksempel
kjenne
lukten
av nystekt brød
;
gå etter
lukten
;
det er en ubestemmelig
lukt
her
som etterledd i ord som
fjøslukt
svettelukt
vellukt
luktesans
Eksempel
miste smak og
lukt
på grunn av forkjølelse
Artikkelside
lukt
2
II
adverb
Opphav
jamfør
lukke
(
2
II)
;
av
norrønt
lykja
‘lukke, slutte’
Betydning og bruk
beint
(
2
II)
,
rett
(
3
III
, 5)
,
direkte
(1)
Eksempel
slenge noe
lukt
i ansiktet på noen
;
det bærer like
lukt
mot stupet
;
slå seg
lukt
i hjel
Artikkelside
luke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘trekke, nappe’
Betydning og bruk
renske ugress med hånd (og samtidig tynne ut plantene)
Eksempel
luke
et bed
;
luke
ugress
i overført betydning
: fjerne noe uønsket fra en helhet
Eksempel
luke
ut de verste feilene i stilene
Artikkelside
lukte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lukta
;
av
lukt
(
1
I)
Betydning og bruk
(ha evne til å) kjenne lukt
Eksempel
lukte
på en rose
;
jeg kunne lukte at hun nettopp hadde tatt en røyk
sende ut
;
gi fra seg lukt
;
ange
(
2
II)
Eksempel
det lukter godt her
;
det
luktet
kokt kål i oppgangen
Faste uttrykk
lukte lunta
ane uråd
;
få mistanke
lukte på
beskjeftige seg overflatisk med
;
holde på med noe i kort tid
jeg har luktet litt på læreryrket
lukte seg til
gjette seg til noe
jeg kunne lukte meg til at de hadde skumle hensikter
penger lukter ikke
penger røper ikke hvordan en har fått tak i dem
Artikkelside
ramsløk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
rams
(
1
I)
Betydning og bruk
plante i løkslekta med hvite blomster, liljekonvallignende blader og sterk lukt, ofte brukt som smakstilsetning i mat
;
Allium ursinum
Artikkelside
etylen
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fargeløs gass av
hydrokarbon
med søtaktig lukt
Artikkelside
luft
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
luft
;
samme opprinnelse som
loft
og
lukt
(
1
I)
Betydning og bruk
gassblanding som utgjør atmosfæren rundt jorda
Eksempel
ren
luft
;
fuktig
luft
;
varm
luft
;
trekke frisk
luft
;
slangen er fylt med
luft
i
bestemt form
: atmosfæren rundt jorda
;
åpent rom mellom gulv og tak
eller
over en viss plass
;
tomrom
,
mellomrom
Eksempel
kaste ballen opp i
lufta
;
sprenge noe i
lufta
åndelig atmosfære, stemning
Eksempel
forventning i lufta
;
spenning i lufta
Faste uttrykk
behandle som luft
overse en person med vilje
et slag i lufta
noe en gjør som er helt uten virkning
få luft under vingene
om fugl: komme så høyt at vingene bærer
i overført betydning
: få utfolde seg fritt
gi luft
gi uttrykk, utløp for følelser, holdninger og lignende
gi følelsene sine
luft
gripe ut av lufta
påstå noe en ikke har grunnlag for
påstanden var ikke grepet ut av lufta
gå på lufta
bli sendt, kringkastet
henge i løse lufta
mangle tilknytning eller feste
ligge i lufta
(om hendelse) være ventende, være underforstått
det ligger noe i
lufta
se ut i lufta
ikke feste blikket på noe bestemt
springe i lufta
eksplodere
være luft for noen
bli fullstendig oversett
han er bare
luft
for henne
Artikkelside
merke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
merkja
Betydning og bruk
sette
merke
(
1
I)
på
Eksempel
merke
av på lista hvem som er til stede
;
løypa er
merket
med røde bånd
;
merke
opp en sti
;
merke
sauer
;
billett
merket
Haster
som etterledd i ord som
øremerke
sette spor etter seg
;
prege
(1)
Eksempel
være
merket
av sykdommen
brennemerke, stemple (som uhederlig)
Eksempel
en
merket
mann
bli var, kjenne, erfare
Eksempel
merket
du ansiktsuttrykket hennes?
mye har hendt siden sist, det vil du få
merke
;
jeg
merket
at han hadde drukket
;
merke
en uvanlig lukt
Faste uttrykk
ikke la seg merke med
ikke vise reaksjon
merke av
gjøre synlig
eller
tydelig ved hjelp av merke
;
markere, peke ut, vise
merke seg ut
skille seg ut, utmerke seg
merke
seg positivt ut
;
hun
merker
seg ut fra de andre
merke seg
legge seg på minne
merk deg mine ord!
merke
seg de nye instruksene
vel å merke
legg særlig merke til dette
du kan gå ut og leke, vel å
merke
når du har ryddet på rommet ditt
Artikkelside
osmium
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
osme
‘lukt’
Betydning og bruk
hardt og sprøtt metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
76
;
kjemisk
symbol
Os
Artikkelside
pors
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
pors
Betydning og bruk
halvmeterhøy busk med sterk, aromatisk lukt
;
Myrica gale
Artikkelside
Nynorskordboka
147
oppslagsord
lukt
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lukt
,
frå
lågtysk
, opphavleg ‘luftstraum’
;
same opphav som
luft
og
loft
Tyding og bruk
(eigenskap hos stoff i gassform til) påverknad på luktecellene
;
duft
(1)
,
ange
(
1
I)
Døme
lukta av nysteikt brød
;
det er ei vond lukt her
;
lukta reiv i nasen
som etterledd i ord som
godlukt
matlukt
skitlukt
luktesans
Døme
miste lukt og smak på grunn av forkjøling
Artikkelside
lukt
2
II
adverb
Opphav
av
norrønt
lykja
‘lukke, slutte’
;
jamfør
lukke
(
3
III)
Tyding og bruk
beint
(
2
II)
,
rett
(
3
III
, 6)
,
direkte
(1)
Døme
dei flaug lukt på meg
;
kaste noko like lukt utfor stupet
;
slå seg lukt i hel
;
det bles lukt gjennom veggen
Artikkelside
luke
2
II
luka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘rykkje, nappe’
Tyding og bruk
reinske ugras med hand (og samstundes tynne ut plantene)
Døme
luke eit bed
;
luke ugras
;
luke gulrot
i
overført tyding
: ta vekk noko uønskt frå ein heilskap
Døme
luke ut dei verste feila i stilane
Artikkelside
lukte
lukta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
lukta
;
av
lukt
(
1
I)
Tyding og bruk
(ha evne til å) kjenne lukt
Døme
lukte på blomstrane
;
eg kan lukte gassen frå propanbrennaren
sende ut
;
gje frå seg lukt
;
ange
(
2
II)
Døme
eplet luktar godt
;
det luktar stramt her
;
det lukta steikt lauk i heile huset
Faste uttrykk
lukte lunta
ane uråd
;
få mistanke
lukte på
halde på med noko overflatisk
;
halde på med noko i kort tid
eg har lukta litt på læraryrket
lukte seg til
gjette seg til noko
eg kunne lukte meg til at dei hadde planar om å stikke av
pengar luktar ikkje
pengar røper ikkje korleis ein har fått tak i dei
Artikkelside
rive
3
III
riva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rífa
og
hrífa
Tyding og bruk
slite i to
eller
fleire bitar
;
få flengje
;
flerre, spjerre
Døme
rive sund noko
;
hunden reiv sauen i hel
;
rive seg opp på piggtråden
gni sund
;
skrape
(
2
II
, 1)
,
raspe
(
2
II
, 1)
Døme
rive ost
brukt som adjektiv:
rivne gulrøter
gni
,
ripe
(
3
III)
Døme
rive av ei fyrstikk
herje, svi
Døme
gikta riv og slit i kroppen
;
brennevinet reiv i halsen
rykkje, slite
Døme
rive seg i håret
;
rive av seg kleda
;
rive nokon over ende
raske
(
1
I)
,
skrape
(
2
II)
bryte ned, rasere, jamne med jorda
Døme
rive eit hus
;
rive ned og øydeleggje
velte, dytte ned
Døme
rive eit hinder
;
høgdehopparen reiv i første forsøk
Faste uttrykk
bli riven bort/vekk
døy brått og uventa
;
omkome
han vart riven bort i ei ulykke
forsvinne frå marknaden
alle billettane vart rivne bort
få riven pels
kome uheldig frå noko
rive av seg
fortelje (
til dømes
ein vits) på ståande fot
rive frå seg
gjere seg fort ferdig
dei riv frå seg arbeidet
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rive kjeft
krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
rive med seg
trekkje med seg
flaumen riv med seg huset
fengje, engasjere
musikaren reiv med seg publikum
rive med
gjere oppglødd
musikken riv folk med
rive opp
opne brått og hardhendt
han reiv opp døra
rippe opp
rive opp eit sår
rive seg laus
frigjere seg frå
rive til seg
skaffe seg, leggje under seg
Artikkelside
ramslauk
,
ramsløk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
rams
(
1
I)
Tyding og bruk
plante i laukslekta med kvite blomstrar, liljekonvalliknande blad og sterk lukt, ofte nytta som smakstilsetjing i mat
;
Allium ursinum
Artikkelside
lufte
lufta
verb
Vis bøying
Opphav
av
luft
Tyding og bruk
sleppe inn frisk luft i eit rom
;
ventilere
(1)
;
setje noko i frisk luft
Døme
lufte i rommet
;
lufte ut matosen
;
lufte seg
;
lufte sengekleda
;
lufte vin
gå tur med
;
mosjonere
Døme
lufte hunden
gje uttrykk eller utløp for
Døme
lufte irritasjonen sin
nemne, slå frampå om
Døme
lufte ein tanke for nokon
gje frå seg lukt,
lukte
(2)
Døme
det luftar vondt
Faste uttrykk
lufte seg
trekkje frisk luft
reise (langt) vekk og få nye inntrykk
lufte ut
skifte ut lufta i eit lokale, oftast ved å opne vindauga
bli kvitt gamle meiningar og synsmåtar som har stengt for nye tankar og idear
Artikkelside
luft
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
luft
;
same opphav som
loft
og
lukt
(
1
I)
Tyding og bruk
gassblanding som utgjer atmosfæren rundt jorda
Døme
rein luft
;
rå luft
;
varm luft
;
trekkje frisk luft
;
slangen er fylt med luft
som etterledd i ord som
vårluft
i bunden form: atmosfæren rundt jorda
;
ope rom mellom golv og tak
eller
over ein viss plass
;
tomrom
,
mellomrom
Døme
kaste ballen opp i lufta
;
sprengje noko i lufta
åndeleg atmosfære, stemning
Døme
forventning i lufta
;
spenning i lufta
lukt
(
1
I)
Døme
god luft
;
stygg luft
Faste uttrykk
behandle som luft
oversjå ein person med vilje
eit slag i lufta
gjerning som er heilt utan verknad
få luft under vengene
om fugl: kome så høgt at vengene ber
få prøve seg, utfalde seg
gje luft
gje uttrykk for kjensler, haldningar og liknande
gje kjenslene luft
gripe ut av lufta
påstå noko ein ikkje har grunnlag for
argumentet er ikkje gripe ut av lufta
gå på lufta
bli send, bli kringkasta
programmet går på lufta to gonger i veka
henge i lause lufta
mangle tilknyting eller feste
liggje i lufta
(om hending) vere ventande, vere underforstått
sjå ut i lufta
sjå utan å feste blikket
springe i lufta
eksplodere
(1)
vere luft for nokon
bli oversett med vilje
han er berre luft for henne
Artikkelside
merke
2
II
merka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
leggje nøye merke til, gje gaum
Døme
merk orda mine!
bli var, kjenne, gå åt
;
røyne
(
2
II
, 1)
Døme
merke ei uvanleg lukt
;
det kan ikkje merkast på han at han er opprørt
;
det har skjedd mykje sidan sist, det vil du få merke
Faste uttrykk
ikkje la seg merke med
ikkje vise reaksjon
merke seg
innprente seg (noko), feste i minnet
vel å merke
legg særleg merke til dette
du kan gå ut og leike, vel å merke når du har rydda opp
Artikkelside
osmium
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
osme
‘lukt’
Tyding og bruk
hardt og sprøtt metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
76
;
kjemisk
symbol
Os
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100