Artikkelside

Nynorskordboka

lukte

lukta

verb

Bøyningstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å luktaå lukte	luktar	lukta	har lukta	lukt!lukta!lukte!

Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hokjønn	inkjekjønn	bunden form	fleirtal	presens partisipp
lukta + substantiv	lukta + substantiv	den/det lukta + substantiv	lukta + substantiv	luktande

Opphav

norrønt lukta; av lukt (

Tyding og bruk

(ha evne til å) kjenne lukt
Døme
- lukte på blomstrane;
- eg kan lukte gassen frå propanbrennaren
sende ut;
gje frå seg lukt;
ange (2
Døme
- eplet luktar godt;
- det luktar stramt her;
- det lukta steikt lauk i heile huset

Faste uttrykk

lukte lunta
ane uråd;
få mistanke
lukte på
halde på med noko overflatisk;
halde på med noko i kort tid
eg har lukta litt på læraryrket
lukte seg til
gjette seg til noko
eg kunne lukte meg til at dei hadde planar om å stikke av
pengar luktar ikkje
pengar røper ikkje korleis ein har fått tak i dei