Bokmålsordboka
lukte
дієслово
інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
---|---|---|---|---|
å lukte | lukter | lukta | har lukta | lukt! |
luktet | har luktet | |||
дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
---|---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
lukta + іменник | lukta + іменник | den/det lukta + іменник | lukta + іменник | luktende |
luktet + іменник | luktet + іменник | den/det luktede + іменник | luktede + іменник | |
den/det luktete + іменник | luktete + іменник |
Походження
norrønt lukta; av lukt (1Значення та вживання
- (ha evne til å) kjenne lukt
Приклад
- lukte på en rose;
- jeg kunne lukte at hun nettopp hadde tatt en røyk
Приклад
- det lukter godt her;
- det luktet kokt kål i oppgangen
Фіксовані вирази
- lukte luntaane uråd;
få mistanke - lukte påbeskjeftige seg overflatisk med;
holde på med noe i kort tid- jeg har luktet litt på læreryrket
- lukte seg tilgjette seg til noe
- jeg kunne lukte meg til at de hadde skumle hensikter
- penger lukter ikkepenger røper ikke hvordan en har fått tak i dem