Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
23 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

lort

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. ekskrementer fra dyr eller mennesker;
  2. Eksempel
    • vaske av seg lorten

Faste uttrykk

  • opp som en hjort og ned som en lort
    skrytende og selvsikker på forhånd og rådløs når det gjelder
Artikkelside

opp som en hjort og ned som en lort

Betydning og bruk

skrytende og selvsikker på forhånd og rådløs når det gjelder;
Se: lort
Artikkelside

muselort

substantiv hankjønn

Opphav

av mus

Betydning og bruk

lort fra mus
Eksempel
  • det ligner muselort
Artikkelside

kabel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk kabel og fransk câble; fra latin capulum ‘reip, fangline’, av capere ‘ta’

Betydning og bruk

  1. kraftig trosse (1 av tau eller ståltråd;
  2. ledning for elektriske eller optiske signaler som er innkapslet i et isolerende hylster
  3. i overført betydning: (lang) klatt av avføring;
    bæsj, lort

Faste uttrykk

  • legge en kabel
    ha avføring;
    bæsje
Artikkelside

hundelort

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lort (1) fra hund
Artikkelside

skeis

adverb

Opphav

kanskje østfrisisk schei ‘skjev’ eller tysk Scheiss ‘skitt, lort’

Betydning og bruk

Eksempel
  • gå skeis
Artikkelside

skitt 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skitr

Betydning og bruk

  2. Eksempel
    • leve i skitt og elendighet
  3. Eksempel
    • denne bilen er noe skitt
    • ussel, ynkelig person
      • du er en skitt
  4. i forbindelser som

Faste uttrykk

  • kaste skitt på
    omtale på en ufin måte
  • la skitten gro
    forsømme rengjøringen
  • skitt au
    pytt, blås, la gå
  • skitt la gå
    pytt, blås, la gå
Artikkelside

dritt, drit

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt drit nøytrum, av drítr ‘skitt, skam’; av drite

Betydning og bruk

  1. avføring (2) eller ekskrement fra mennesker eller dyr;
    Eksempel
    • tømme tanken med dritt fra utedoen
  2. noe som er umoralsk eller uønsket;
    Eksempel
    • bli behandlet som dritt;
    • jeg har opplevd mye dritt i livet
  3. noe som er skittent;
    Eksempel
    • etter at vi hadde vasket, var det fremdeles mye dritt på gulvet
  4. person som har gjort noe galt, og som en ikke liker;
    Eksempel
    • han er en dritt

Faste uttrykk

  • ikke en dritt
    ikke i det hele tatt;
    ikke noen ting;
    ingenting (2
    • i helgen gjorde de ikke en dritt;
    • jeg bryr meg ikke en dritt
  • kaste dritt på
    snakke fornærmende eller nedsettende om eller til
    • politikerne kaster dritt på hverandre;
    • jeg mener ikke å kaste dritt på henne
  • noe dritt
    noe negativt eller uønsket;
    herk
    • for noe dritt!
    • dette været er noe dritt!
    • det er noe dritt å miste bussen
  • slenge dritt
    snakke fornærmende eller nedsettende
    • de satt og slengte dritt med hverandre;
    • vi slengte dritt til hverandre;
    • slenge dritt om sjefen
Artikkelside

bæsj

substantiv hankjønn

Opphav

trolig etter æsj

Betydning og bruk

Eksempel
  • det er bæsj i bleia
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

lort

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ekskrement frå dyr eller menneske;
  2. Døme
    • vaske lorten ut or kleda

Faste uttrykk

  • opp som ein hjort og ned som ein lort
    skrytande og sjølvsikker på førehand og feig og rådlaus når det verkeleg gjeld
Artikkelside

lorte

lorta

verb

Tyding og bruk

gjere lortete, skitne til
Døme
  • lorte ut kleda;
  • lorte seg til;
  • lorte seg ut
Artikkelside

saur

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt saurr; samanheng med sur (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • saur og sand
  2. Døme
    • saur i auga
Artikkelside

rakke 3

rakka

verb

Opphav

frå lågtysk ‘feie, gjere skite arbeid’

Tyding og bruk

ta bort lort etter barn eller dyr
Døme
  • rakke etter grisen

Faste uttrykk

  • rakke ned på
    tale vondt om;
    kritisere sterkt
  • rakke til
    skitne til
Artikkelside

muselort

substantiv hankjønn

Opphav

av mus

Tyding og bruk

lort frå mus
Døme
  • det var muselort i krokane
Artikkelside

under 2

preposisjon

Opphav

norrønt undir, eigenleg komparativ av, norrønt und ‘under’; jamfør undre (1 og undst

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit lågare nivå enn;
    lågare enn;
    mindre enn
    Døme
    • temperatur under null;
    • 20 m under vassflata;
    • ho er under 20 år;
    • ho bur to etasjar under meg;
    • vere, stå under nokon (i rang, intelligens osv.);
    • under hans rang;
    • gifte seg under sitt stand;
    • under vanleg standard;
    • selje noko under innkjøpspris;
    • eg sel ikkje for under 1000 kr
  2. i meir allmenn bruk: lågare enn;
    på undersida av
    Døme
    • liggje under senga;
    • krype under bordet;
    • betale under bordet – sjå bord (2, 1);
    • sitje under eit tre;
    • køyre under brua;
    • liggje under dyna;
    • nå opp under (el. oppunder) taket;
    • bjelkane oppe under (el. oppunder) taket;
    • bere noko under armen;
    • symje under vatn(et);
    • vegen står under vatn;
    • gå under – søkke; gå til grunne, bli øydelagd;
    • gå under jorda;
    • sove under berr(an) himmel;
    • det er ingenting nytt under sola;
    • ha fast grunn under føtene;
    • bryte nokon under seg
    • som adverb:
      • dei (i etasjen) under;
      • det ligg noko under – det er noko løynleg el. muffens;
      • ha mykje under – ha mykje å rutte med;
      • stø (opp) under (kravet);
      • skrive under (søknaden);
      • setje namnet sitt under (eit skriv)
  3. ved (nedre) kanten av
    Døme
    • bu under fjellet, åsen;
    • kome (nær) under land
  4. på innsida av
    Døme
    • ha lort under neglene;
    • stikke noko (inn) under kleda
  5. dekt eller verna av
    Døme
    • ha noko under lås og slå;
    • dekkje seg under falskt namn;
    • under vern av lova
  6. styrt av, underordna, underlagd;
    som er rekna til, som høyrer til
    Døme
    • stå under hans kommando;
    • ha mykje folk under seg;
    • Noreg under kong Sverre – jamfør tyd. 8;
    • slå, leggje under seg nye område;
    • segle under norsk flagg;
    • dette sorterer, høyrer (inn) under eit anna departement, eit anna kapittel;
    • sjå under «Noreg» i leksikonet;
    • samle, ta, gjere noko under eitt – i same bolken, operasjonen e l
  7. følgd av;
    utsett for;
    Døme
    • under tvil;
    • under alle omstende;
    • under visse vilkår;
    • under føresetnad av …;
    • arbeide under press;
    • setje nokon under tiltale;
    • han gjekk under namnet Gulosten
    • i uttrykk for noko som er i ferd med å bli gjort:
      • boka er under trykking, under revisjon;
      • kome, vere under tilsyn av lege;
      • vere under oppsikt
  8. om tid: (fram) gjennom, samtidig med
    Døme
    • under krigen, preika, middagen;
    • skaden skjedde under flyttinga
Artikkelside

kabel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk kabel og fransk câble; frå latin capulum ‘reip’ av capere ‘ta’

Tyding og bruk

  1. kraftig trosse av tau eller ståltråd;
  2. leidning for elektriske eller optiske signal som er kapsla inn i eit isolerande hylster
  3. i overført tyding: (lang) klatt av avføring;
    drit, lort

Faste uttrykk

  • leggje ein kabel
    ha avføring;
    drite
Artikkelside

hundelort

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lort (1) frå hund
Artikkelside

grele

substantiv hokjønn

Opphav

truleg samanheng med grein (2

Tyding og bruk

stripe, strime (til dømes av sveitte og lort i andletet)
Artikkelside

trekk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þrekkr ‘lort’

Tyding og bruk

(gjødsel av) urin frå husdyr;
Artikkelside
Side 1 av 2