Artikkelside

Nynorskordboka

møk, møkk

substantiv hokjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ei møk	møka	møker	møkene
ei møkk	møkka	møkker	møkkene

Opphav

norrønt mykr

Tyding og bruk

avføring frå dyr;
fast dyregjødsel;
frau, hevd (1, 2)
Døme
- køyre møk;
- dei spreidde møk på jorda
- - hestemøk
  - kumøk
skit (1, 1), søle (1, 1), smuss
Døme
- det er møk på golvet
skrap (2)
Døme
- billige plastleiker er berre noko møk

Faste uttrykk

som hakka møk
i store mengder
billettane gjekk som hakka møk;
boka selde som hakka møk