Bokmålsordboka
skite
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skite | skiter | skeitskjet | har skitt | skit! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
skitt + substantiv | skitt + substantiv | den/det skitte + substantiv | skitte + substantiv | skitende |
Opphav
norrønt skítaBetydning og bruk
ha avføring, drite
Faste uttrykk
- skite iikke bry seg om;
gi blaffen i;
drite i- det kan du skite i;
- han kan bare skite i å legge seg opp i mine saker